Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 21.oktober 2022. Studien artikkelen er basert på er godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD). Ingen interessekonflikter oppgitt.
Sammendrag
Bakgrunn: Psykomotoriske fysioterapeuter benytter egne opplevelser og fornemmelser som redskaper i sitt kliniske arbeid, noe som kan gjøre dem utsatt for emosjonell utmattelse og utbrenthet. For å kunne ivareta pasientrelasjonen, fremme pasientens utvikling og samtidig ivareta seg selv som terapeut, trengs en større forståelse for hvordan psykomotoriske fysioterapeuter kan håndtere utfordringer i pasientrelasjonen.
Hensikt: Hensikten med studien var å belyse psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer med utfordringer i pasientrelasjonen.
Metode: Denne artikkelen er basert på en kvalitativ studie med en fenomenologisk vitenskapsteoretisk forståelsesramme. Datamaterialet er basert på semistrukturerte dybdeintervjuer av fire psykomotoriske fysioterapeuter. Det ble benyttet tematisk analyse av materialet.
Funn: Fysioterapeutene opplever pasientrelasjonene som utfordrende når pasientene kommer med høye forventninger til at fysioterapeutene skal "fikse" deres problemer og samtidig mangler ansvar for- og forpliktelse til behandlingsarbeidet. Fysioterapeutene opplever at det handler om å tørre å gå disse utfordringene i møte på en tydelig og samtidig medmenneskelig måte. Utfordringene beskrives som potensiale for vekst der de kan bidra til endringsmuligheter hos pasientene.
Konklusjon: Studien bidrar til en forståelse av utfordringer i pasientrelasjonene som en naturlig og nødvendig del av vekst og endring. Endring og utvikling hos pasientene fordrer en villighet til å ta risiko og arbeide i grenselandet mellom det behagelige og ubehagelige, mellom sitt eget og den andres. Egenskaper hos fysioterapeutene som oppmerksomhet, anerkjennelse og tilstedeværelse, ser ut til å være essensielle i denne prosessen.
Nøkkelord: Norsk psykomotorisk fysioterapi, fysioterapi, relasjon, pasientrelasjon, utfordringer, mellommenneskelig kompetanse.
Abstract
Psychomotor physiotherapists' descriptions and management of challenges in their relationship with patients - a qualitative interview study
Background: Psychomotor physiotherapists use their own experiences and sensations as tools in their clinical work, which can make them prone to emotional exhaustion and burnout. To be able to safeguard the relationship with the patient, promote the patient's development and at the same time safeguard themselves as therapist, a greater understanding is warranted as to how psychomotor physiotherapists can handle challenges in the relationship with the patient.
Objective: The objective of this study is to shed light on psychomotor physiotherapists experiences with challenges in their relationship with patients.
Method: This article is based on a qualitative study and has a phenomenological scientific framework of understanding. The data material is based on semi-structured in-depth interviews with four psychomotor physiotherapists. A thematic analysis of the material was used.
Findings: The physiotherapists find the relationships with patients challenging when patients present with high expectations and does not assume responsibility for and commitment to the treatment process. In the experience of the physiotherapists, it is a matter of daring to face these challenges in a clear and, at the same time, a compassionate way. The challenges are described as opportunities for growth and change for the patients.
Conclusion: This study contributes with an understanding of challenges within the patient relationship as a natural and necessary part of growth and change. Change and development on the part of the patients demand a willingness to take risks and work in the borderland between the pleasant and unpleasant, between self and the other. Qualities of the physiotherapists such as attention, acknowledgment and emotional presence, appear to be essential in this process of finding a balance.
Key-words: Norwegian psychomotor therapy, physiotherapy, relationship patient relationship, challenges, inter-personal skills.
Innledning
Bakgrunn: Pasienter som oppsøker norsk psykomotorisk fysioterapi kommer ofte med en kompleks og sammensatt smerteproblematikk, noe som gjør behandlingen krevende (1). I behandlingen må fysioterapeuten ha evnen til å forholde seg til pasientens kroppslige uttrykk og samtidig underbygge dette med verbal kommunikasjon (2). Det å jobbe så oppmerksomt krever mye involvering fra fysioterapeutens side, noe som kan gjøre terapeuten utsatt for emosjonell utmattelse og utbrenthet. For å kunne ivareta pasientrelasjonen, fremme pasientens utvikling og samtidig ivareta seg selv som terapeut, trengs en større forståelse for hvilke faktorer som påvirker relasjonen, og hvordan en kan håndtere utfordrende mellommenneskelige situasjoner. På sikt kan dette bidra til å øke fysioterapeutens mellommenneskelige kompetanse og redusere risikoen for emosjonell utmattelse. Tidligere forskning viser at de mest krevende mellommenneskelige situasjonene som er rapportert blant psykomotoriske fysioterapeuter innebærer faktorer som uenigheter, usikkerhet og ambivalens i kommunikasjonen (1,3). Fysioterapeutens mellommenneskelige kompetanse har vist seg å være den viktigste faktoren i krevende behandlingssituasjoner (3,4). Det er videre funnet betydelig sammenheng mellom høy kvalitet i relasjonen og et godt behandlingsutfall (5,6).
Hensikten med denne studien var å belyse psykomotoriske fysioterapeuter sine erfaringer med utfordringer i pasientrelasjonen som oppstår i behandling. Videre var hensikten å utforske hvordan fysioterapeutene håndterer disse utfordringene i samhandling med pasient. Forskningsspørsmålet var: Hvordan beskriver og håndterer psykomotoriske fysioterapeuter utfordringer i pasientrelasjonen?
Teoretiske perspektiver
Norsk psykomotorisk fysioterapi er en behandlingsform der hele mennesket er utgangspunktet for behandling (7). Sammenhengen mellom pust, bevegelsesvaner, følelser og livshistorier står sentralt, samtidig som man vurderer hvordan dette nedfeller seg som kroppslige erfaringer (7,9). Pasientens muligheter for endring - også forstått som omstilling - står i fokus, der en ønsker å jobbe mot et fleksibelt og nyansert bevegelses- og handlingsrepertoar (7,10). I behandlingstradisjonen finnes en fenomenologisk- og kroppsfenomenologisk forståelse. I fenomenologien rettes oppme
