Fagpressenytt

Vi har i altfor liten grad en skolepolitisk debatt om i hvilken grad PISA er med å fremme en god skole. En tar det nærmest for gitt at PISA-resultater er et svar på hvordan det står til i skolen. Før PISAs inntog i norsk skole hadde man i større grad fokus på skolens hovedmål og hva som er nedfelt i skolelov og læreplan, slik som dannelse, solidaritet, samarbeid gagns menneske. Dette er kvaliteter som dessuten synes å være svært viktige for å klare seg i samfunn og arbeidsliv. Vi har mye forskning som viser slike sammenhenger.

Nå dreier skoledebatten seg i stor grad om testresultater på PISA, rangeringer og læringstrykk. Begrepet læringstrykk som brukes i denne debatten, hviler etter min vurdering på manglende elementære kunnskaper i læringspsykologi.

Hva måler PISA?

PISAs forskere er ærlige nok og gjør det klart at de ikke forholder seg til de ulike lands læreplaner. En har i PISA valgt ut fagfeltene matematikk, lesing og naturfag. Det er her interessant å legge merke til at en i stor grad synes å vektlegge resultatene på disse prøvene som et gyldig resultat for hele skolens virksomhet. Resten av skolens fag og mål er holdt utenfor, for eksempel historie, fremmedspråk, praktiske fa