Fagpressenytt

Elevene ved hundekjørerlinja på Tana videregående skole må tåle hard medfart og høyt tempo. Og de elsker det. Sååå ja, Balder, så flink. Nå skal vi snart ut.
Stemmen til stockholmsjenta Alexandra (18) kommer dypt innenfra hetta på den tykke dunjakka. Frostrøyken damper av pusten hennes. En kraftig hodelykt gir lys til arbeidet; å tre potesokker på alaska-huskyen Balders baklabber. Hundens kropp sitrer av iver, men han greier å beherske seg. At sokkene må på før han kan settes i spannet, vet han godt.
Vi er i hundegården tilknyttet Tana videregående skole, hvor elever som har hundekjøring som valgfag, er ute og øver med spann og slede.
- For meg er det å ta en videregående utdanning med fordypning i hund og hundekjøring et skritt på veien mot veterinærstudier, forteller Alexandra.
- Jeg elsker hundekjøring. Disse tre årene vil jeg gjøre så mye jeg kan av det.
Rundt oss piper og bjeffer og spretter bikkjene, sliter i lenkene som er festet til hundehusene.

ULL INNERST
- Dokker får det freskt i dag! flirte sjåføren da de fire elevene kløyv ut av minibussen for en halv time siden. Men ingen av ungdommene ser ut til å bry seg om kulda. Timene i hundekjøring er ukas høydepunkter uansett.
- Trekkinstinktet sitter dypt hos hundene. De er avlet for dette gjennom flere hundre år, sier lærer Kari Thomassen, som driver hundegården ved Tanaelva, ti minutters kjøretur unna skolen. Hun kommer bærende på en favn halm til hundehusene. Klokka er ni om morgenen. Det er mørketidsmørkt. Etter en lang periode med behagelig vintertemperatur på rundt åtte minus, var gradestokken i dag brått nede på niogtyve.