Fysioterapeuten
27.01.2021
Alette Ottesen, MSc. og spesialist i psykomotorisk fysioterapi (MNFF), Lillehammer Psykomotorisk Fysioterapi.
Universitetslektor ved Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet. aletto@oslomet.no
Clemet Askheim, forsker og filosof (MA), Senter for bærekraftig helseutdanning, Universitetet i Oslo.
Birgitte Ahlsen, førsteamanuensis ved Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet.
Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 30. oktober 2020.
Ingen interessekonflikter oppgitt.
Artikkelen bygger på samme pasienthistorie som i bokkapitlet Ahlsen B., Ottesen A., Askheim C. Care in physiotherapy - a ghost story. In: D. Nicholls, K.S. Groven, A. Kinsella, R.L. Anjum (eds.). Mobilizing knowledge. Critical reflections on the foundations and practice of physiotherapy. Routledge (2020). Pasienthistorien gjenbrukes med tillatelse fra Routledge forlag.
Fagartikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no
Innledning: Omsorg fremstår gjerne som noe annet enn fysioterapi eller som noe som kommer i tillegg til selve behandlingen. Med utgangspunkt i et pasienteksempel og fysioterapeutens refleksjoner rundt behandlingen, belyser denne artikkelen omsorg i fysioterapipraksis.
Hoveddel: Pasienteksempelet analyseres ved bruk av en gammel opphavsmyte, Martin Heideggers bruk og tolkning av denne myten og Annemarie Mols omsorgslogikk. Vi drøfter omsorgens plass i fysioterapi og belyser sider ved praksis som synes undervurdert, unevnelig og skambelagt; praksis som synes som lyssky virksomhet for fysioterapeuter selv.
Avslutning: Med et perspektiv som sidestiller fysioterapeutens faglige skjønn, pasientens behov og preferanser og forskningsbasert kunnskap fra flere kunnskapsfelt, argumenterer vi for omsorg som en uomgjengelig del av kunnskapsbasert fysioterapi.
Nøkkelord: fysioterapi, omsorg, kunnskapsbasert praksis.
Innledning
Fysioterapeuter snakker sjelden om omsorg. Når vi gjør det, fremstår omsorg gjerne som noe annet enn fysioterapi eller som noe som kommer i tillegg til selve behandlingen. En fysioterapeut er en som behandler eller muligens veileder - men omsorgsarbeider? Nei, omsorg i helsevesenet tilhører sykepleiefaget, fysioterapi er behandling. Slik tenkte Alette, en av forfatterne. I møte med Signe, en eldre dame som hun behandlet, ble Alettes forståelse av fysioterapi og omsorg satt på prøve.
Signe1 er i slutten av 70-årene. Hun har mange diagnoser, vondt i hele kroppen, uttalt artrose i hofter og knær, er svimmel iblant, strever med balansen og går med krykker ute. Signe er generelt anspent, sover dårlig og er bekymret fordi hun begynner å bli glemsk. Ektemannen hennes døde for noen år siden. Hun bor alene, har en stor familie, liker å møte folk og går ut hver dag. Hjemmesykepleien ser til henne daglig og med tanke på at hun kan falle, har hun fått trygghetsalarm.
Signe har hatt mye fysioterapi opp gjennom årene. Nå har hun gått en stund hos Alette, og kommer til behandling en gang i måneden eller sjeldnere. Alltid starter hun timen med å fortelle om plagene sine og hvordan hun har det. Hun er sliten når hun kommer og ønsker å legge seg rett ned på benken. Alette hjelper henne med å finne gode hvilestillinger. Signe trekker et lettelsens sukk når hun klarer å slippe seg nedpå benken; hun får pustet ut, sier hun. Videre jobber Signe og Alette med bevegelser av hofter og
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.knær og med å få inn lårmuskulaturen i en så god knestrekk som mulig.
Avslutningsvis i timene hviler Signe på benken. Ofte sovner hun. «Jeg kan være så trøtt og legge meg ned på sofaen hjemme, men jeg sovner aldri. Her klarer jeg det - åhh, det er så godt». Hver time forteller Signe hvor viktig det er for henne å komme til fysioterapi. Hun ser frem til hver time. Behandlingen letter på smertene - for en kort stund. Mest snakker hun imidlertid om betydningen av å få omsorg. «Det er så god omsorg. Du aner ikke hva det betyr for meg», sier hun flere ganger hver time. Omsorg!?, tenker Alette, litt beskjemmet og en smule irritert. Ja, det er vel omsorg dette er. Fysioterapi kan det knapt kalles, tenker hun og avslutter etter hvert behandlingen. For - hvordan kan hun faglig forsvare å fortsette?
Alette reflekterer over erfaringene med Signe og oppdager at forståelse av omsorg i fysioterapi griper inn i grunnleggende spørsmål om hva fysioterapi er, eller kan være. Forståelsen har betydning for praksisnære problemstil
1 Signe er et fiktivt navn. Detaljer i historien om henne er endret for å ivareta hennes anonymitet.
linger og fysioterapeuters valg og vurderinger i en klinisk hverdag. Når fysioterapien betyr så mye for Signe, kan hun da ikke få komme til behandling av og til?
Med utgangspunkt i Signe som case belyser vi omsorg i fysioterapi. Vi presenterer sentrale sider ved profesjonens historie og introduserer omsorg med en gammel opphavsmyte (1) og Martin Heideggers fortolkning av denne (2). Deretter redegjør vi for Annemarie Mols omsorgslogikk (3). Med dette teoretiske rammeverket, analyserer og drøfter vi omsorgens plass i kunnskapsbasert fysioterapi.Hoveddel
Fysioterapi som profesjon
Biomedisinsk grunnlag legitimerer fysioterapi
Både i Norge og andre land ble fysioterapi formet i tilknytning til medisin og et biomedisinsk paradigme (4,5). Etter den såkalte massasjeskandalen i England på slutten av attenhundretallet, der helserelatert massasje ble assosiert med lyssky virksomhet og prostitusjon, inngikk fysioterapi en allianse med medisin. Legitim massasjepraksis ble knyttet til helsevesenet under legenes ansvar og på den måten tydeliggjort som profesjonelt helsearbeid (6).
I Norge ble fysioterapi tett knyttet til medisin ved at legene fra 1897 ble eiere og ledere av utdanningen til sykegymnastene, som fysioterapeuter den gang het. Legene ville ha kontroll over sykegymnastenes arbeid og ha dem som sine underordnede (5). Senere har fysioterapeutene vært avhengige av legene for å utvikle sin profesjon. På en annen side har fysioterapeuter lenge hatt et selvstendig behandlingsansvar og stadig fått større autonomi.
Fysioterapi som kunnskapsbasert praksis bygger på ulike typer kunnskap og kunnskapsfelt. Selv om fysioterapi er et fag som hviler på naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig og humanistisk kunnskap, kommer ofte den naturvitenskapelige og biomedisinske tradisjonen i forgrunnen (4,5). Siden helsevesenet som helhet har en biomedisinsk forankring, kan fysioterapifagets bånd til biomedisin forstås som grunnlag for at fysioterapi fikk - og opprettholder - legitimitet i helsevesenet.
Massasje, fysisk aktivitet og trening
Massasje har tradisjonelt vært koplet til fysioterapi. Selv om sykegymnastene, som navnet tilsier, drev med gymnastikk - fysisk aktivitet, var massasje også en del av deres praksis. Med paralleller til massasjeskandalen i England, ga massasje uønskede assosiasjoner. Sykegymnastene krevde autorisasjon for at ikke andre former for massasje skulle ødelegge deres arbeid og skape vanry for faget (5). I 1936 fikk de offentlig autorisasjon som massør. Deres kompetanse var dermed godkjent av samfunnet (5). Og - tittelen for autorisasj
Gå til medietClemet Askheim, forsker og filosof (MA), Senter for bærekraftig helseutdanning, Universitetet i Oslo.
Birgitte Ahlsen, førsteamanuensis ved Institutt for fysioterapi, OsloMet - storbyuniversitetet.
Denne fagartikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 30. oktober 2020.
Ingen interessekonflikter oppgitt.
Artikkelen bygger på samme pasienthistorie som i bokkapitlet Ahlsen B., Ottesen A., Askheim C. Care in physiotherapy - a ghost story. In: D. Nicholls, K.S. Groven, A. Kinsella, R.L. Anjum (eds.). Mobilizing knowledge. Critical reflections on the foundations and practice of physiotherapy. Routledge (2020). Pasienthistorien gjenbrukes med tillatelse fra Routledge forlag.
Fagartikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no
Innledning: Omsorg fremstår gjerne som noe annet enn fysioterapi eller som noe som kommer i tillegg til selve behandlingen. Med utgangspunkt i et pasienteksempel og fysioterapeutens refleksjoner rundt behandlingen, belyser denne artikkelen omsorg i fysioterapipraksis.
Hoveddel: Pasienteksempelet analyseres ved bruk av en gammel opphavsmyte, Martin Heideggers bruk og tolkning av denne myten og Annemarie Mols omsorgslogikk. Vi drøfter omsorgens plass i fysioterapi og belyser sider ved praksis som synes undervurdert, unevnelig og skambelagt; praksis som synes som lyssky virksomhet for fysioterapeuter selv.
Avslutning: Med et perspektiv som sidestiller fysioterapeutens faglige skjønn, pasientens behov og preferanser og forskningsbasert kunnskap fra flere kunnskapsfelt, argumenterer vi for omsorg som en uomgjengelig del av kunnskapsbasert fysioterapi.
Nøkkelord: fysioterapi, omsorg, kunnskapsbasert praksis.
Innledning
Fysioterapeuter snakker sjelden om omsorg. Når vi gjør det, fremstår omsorg gjerne som noe annet enn fysioterapi eller som noe som kommer i tillegg til selve behandlingen. En fysioterapeut er en som behandler eller muligens veileder - men omsorgsarbeider? Nei, omsorg i helsevesenet tilhører sykepleiefaget, fysioterapi er behandling. Slik tenkte Alette, en av forfatterne. I møte med Signe, en eldre dame som hun behandlet, ble Alettes forståelse av fysioterapi og omsorg satt på prøve.
Signe1 er i slutten av 70-årene. Hun har mange diagnoser, vondt i hele kroppen, uttalt artrose i hofter og knær, er svimmel iblant, strever med balansen og går med krykker ute. Signe er generelt anspent, sover dårlig og er bekymret fordi hun begynner å bli glemsk. Ektemannen hennes døde for noen år siden. Hun bor alene, har en stor familie, liker å møte folk og går ut hver dag. Hjemmesykepleien ser til henne daglig og med tanke på at hun kan falle, har hun fått trygghetsalarm.
Signe har hatt mye fysioterapi opp gjennom årene. Nå har hun gått en stund hos Alette, og kommer til behandling en gang i måneden eller sjeldnere. Alltid starter hun timen med å fortelle om plagene sine og hvordan hun har det. Hun er sliten når hun kommer og ønsker å legge seg rett ned på benken. Alette hjelper henne med å finne gode hvilestillinger. Signe trekker et lettelsens sukk når hun klarer å slippe seg nedpå benken; hun får pustet ut, sier hun. Videre jobber Signe og Alette med bevegelser av hofter og
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.knær og med å få inn lårmuskulaturen i en så god knestrekk som mulig.
Avslutningsvis i timene hviler Signe på benken. Ofte sovner hun. «Jeg kan være så trøtt og legge meg ned på sofaen hjemme, men jeg sovner aldri. Her klarer jeg det - åhh, det er så godt». Hver time forteller Signe hvor viktig det er for henne å komme til fysioterapi. Hun ser frem til hver time. Behandlingen letter på smertene - for en kort stund. Mest snakker hun imidlertid om betydningen av å få omsorg. «Det er så god omsorg. Du aner ikke hva det betyr for meg», sier hun flere ganger hver time. Omsorg!?, tenker Alette, litt beskjemmet og en smule irritert. Ja, det er vel omsorg dette er. Fysioterapi kan det knapt kalles, tenker hun og avslutter etter hvert behandlingen. For - hvordan kan hun faglig forsvare å fortsette?
Alette reflekterer over erfaringene med Signe og oppdager at forståelse av omsorg i fysioterapi griper inn i grunnleggende spørsmål om hva fysioterapi er, eller kan være. Forståelsen har betydning for praksisnære problemstil
1 Signe er et fiktivt navn. Detaljer i historien om henne er endret for å ivareta hennes anonymitet.
linger og fysioterapeuters valg og vurderinger i en klinisk hverdag. Når fysioterapien betyr så mye for Signe, kan hun da ikke få komme til behandling av og til?
Med utgangspunkt i Signe som case belyser vi omsorg i fysioterapi. Vi presenterer sentrale sider ved profesjonens historie og introduserer omsorg med en gammel opphavsmyte (1) og Martin Heideggers fortolkning av denne (2). Deretter redegjør vi for Annemarie Mols omsorgslogikk (3). Med dette teoretiske rammeverket, analyserer og drøfter vi omsorgens plass i kunnskapsbasert fysioterapi.Hoveddel
Fysioterapi som profesjon
Biomedisinsk grunnlag legitimerer fysioterapi
Både i Norge og andre land ble fysioterapi formet i tilknytning til medisin og et biomedisinsk paradigme (4,5). Etter den såkalte massasjeskandalen i England på slutten av attenhundretallet, der helserelatert massasje ble assosiert med lyssky virksomhet og prostitusjon, inngikk fysioterapi en allianse med medisin. Legitim massasjepraksis ble knyttet til helsevesenet under legenes ansvar og på den måten tydeliggjort som profesjonelt helsearbeid (6).
I Norge ble fysioterapi tett knyttet til medisin ved at legene fra 1897 ble eiere og ledere av utdanningen til sykegymnastene, som fysioterapeuter den gang het. Legene ville ha kontroll over sykegymnastenes arbeid og ha dem som sine underordnede (5). Senere har fysioterapeutene vært avhengige av legene for å utvikle sin profesjon. På en annen side har fysioterapeuter lenge hatt et selvstendig behandlingsansvar og stadig fått større autonomi.
Fysioterapi som kunnskapsbasert praksis bygger på ulike typer kunnskap og kunnskapsfelt. Selv om fysioterapi er et fag som hviler på naturvitenskapelig, samfunnsvitenskapelig og humanistisk kunnskap, kommer ofte den naturvitenskapelige og biomedisinske tradisjonen i forgrunnen (4,5). Siden helsevesenet som helhet har en biomedisinsk forankring, kan fysioterapifagets bånd til biomedisin forstås som grunnlag for at fysioterapi fikk - og opprettholder - legitimitet i helsevesenet.
Massasje, fysisk aktivitet og trening
Massasje har tradisjonelt vært koplet til fysioterapi. Selv om sykegymnastene, som navnet tilsier, drev med gymnastikk - fysisk aktivitet, var massasje også en del av deres praksis. Med paralleller til massasjeskandalen i England, ga massasje uønskede assosiasjoner. Sykegymnastene krevde autorisasjon for at ikke andre former for massasje skulle ødelegge deres arbeid og skape vanry for faget (5). I 1936 fikk de offentlig autorisasjon som massør. Deres kompetanse var dermed godkjent av samfunnet (5). Og - tittelen for autorisasj
