Hvem har egentlig ansvar når elever i videregående opplæring avbryter skolegangen? Eller elever som sliter og får større og mer alvorlige problemer i denne brytningstiden? Hvorfor terper man alltid i media om at det må lages nye læreplaner eller flere matematikktimer, når problemene egentlig ligger i den pedagogisk-psykologiske opplæringen? Hvor mange elever må falle ifra den videregående skole før man tør ta tak og gjøre noe med dette, finne årsakene, ikke bare diskutere symptomene? Jeg undres.
Nå vet vi en del om jenters og gutters ulikheter langt opp i videregående opplæring. Dette bør vi ta til etterretning. Gutter og jenter kan ikke behandles likt eller puttes i samme bås. Dropper en gutt ut av videregående skole, ligger det mye skjult informasjon og svar i handlingen om hvorfor. Vi bør finne disse svarene nå, for vi har ingen å miste.
Svarene ligger i hovedsak hos oss foreldre og i skolesystemet. Foreldrene, fordi mange begynner å slippe taket på oppdragelsen og stol
