Jørund Straand, professor ved Allmennmedisinsk forskningsenhet Oslo, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo.
Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 27.mai 2021. Studien er godkjent av Regional Komite for Medisinsk og Helsefaglig Forskningsetikk, Sør-øst (2016/349/REK sør-øst). Ingen interessekonflikter oppgitt.
Sammendrag
Bakgrunn: Lungerehabilitering er en sentral del av behandlingen av kolspasienter, men det finnes få tilpassede tilbud i primærhelsetjenesten i Norge.
Hensikt: Å prøve ut om en dansk modell for lungerehabilitering er overførbar til norsk kommunehelsetjeneste.
Design: Enkel observasjonsstudie, data fra pasienter med kols fra før og etter gjennomført åtte ukers opplærings- og opptreningsprogram.
Metode: På et sykehjem i to kommuner etablerte vi et lavterskeltilbud ledet av lokal fastlege, to fysioterapeuter og en sykepleier. Pasienter med kols ble henvist fra fastlegene. Pasientene ble undersøkt før og etter oppstart, og ytterligere tre måneder senere. Treningsutbytte ble målt med gangtesten Incremental Shuttle Walk Test (ISWT), mens symptombyrde og livskvalitet før og etter programmet ble kartlagt med COPD Assessement Test (CAT) og Clinical COPD Questionnaire (CCQ).
Materiale: 36 pasienter (snittalder 70,5 år; 17 kvinner), hvorav 72%, hadde svært alvorlig kols, deltok i programmet - som ble gjennomført to ganger i hver kommune.
Resultat: Etter åtte ukers opptrening, bedret gangfunksjonen (ISWT) seg hos 74,3% av deltakerne. Korrigert for klyngeeffekt av repeterte målinger på pasientnivå, skåret deltakerne signifikant bedre etter åtte uker på både ISWT, CAT og CCQ-testene. Tre måneder senere hadde mye av forbedringene tapt seg.
Konklusjon: Den danske modellen for lungerehabilitering lot seg greit overføre til norsk kommunehelsetjeneste. De fleste pasienter hadde umiddelbar nytte av opplegget, men gevinstene var kortvarige. Oppnådde forbedringer må vedlikeholdes gjennom fortsatt trening etter avsluttet lungerehabilitering.
Abstract
Pulmonary rehabilitation of COPD patients in primary care - pilot survey in two Norwegian municipalities
Background: Pulmonary rehabilitation (PR) is an essential part of the treatment for patients with COPD, but there are few adapted services in the primary health service in Norway.
Objective: To test whether a Danish model for PR for COPD is transferable to the Norwegian primary health care system.
Design: Simple observational study.
Method: In nursing homes in two municipalities, a low threshold PR program led by local GPs, two physiotherapists and a nurse was established. Patients were recruited by their own GPs. Patients were examined before, immediately after and three months post intervention. Training outcome measures were physical capacity (Incremental Shuttle Walk Test; ISWT), burden of symptoms and quality of life; Clinical COPD Questionnaire (CCQ), COPD Assessement Test (CAT).
Material: 36 patients (average age 70.5 years; 17 women) of whom 72% had very severe COPD.
Results: After eight weeks, ISWT results were improved in 74.3% of participants. Corrected for cluster effects of repeated measurements at patient level, participants scored significantly better after eight weeks on all measurements. Three months later, most training effects had subsided.
Conclusion: The Danish model was transferable to primary health care service in Norway. Most patients had benefits from the program, but the effects were short-lived. To maintain achieved improvements, follow up with continued training is needed after PR.
Bakgrunn
Hovedårsaken til kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er røyking. I Norge er kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende (1). Til tross for at færre røyker (2), henger økt forekomst av kols sammen med tidligere høy røykeprevalens. Med økende sykdomsgrad nedsettes funksjonsnivået. Tung pust gjør at man kan bli engstelig for å bevege seg, og dermed utvikle en passiv livsstil som ytterligere forverrer kondisjonen. Dette kan videre føre til angst og sosial isolasjon. Det er godt dokumentert at lungerehabilitering kan bryte denne onde sirkelen (3).
Det finnes både nasjonale og internasjonale kliniske retningslinjer for diagnose, behandling og rehabilitering av pasienter med kols (4,5). Det er bred internasjonal enighet om at deltakelse i et interprofesjonelt rehabiliteringsprogram er en viktig del av kolsbehandlingen (6).
Lungerehabilitering handler om fysisk trening, veiledning, undervisning og psykologisk støtte, men også om sosialt nettverk mellom deltakerne (3).
I dag finnes
