Familien Rahimi bodde over fire år i Ål. Barna gikk på skole der og ble gode i norsk. På fritiden kjørte de slalåm, spilte fotball og lekte med venner. Amin drømte om å bli bilmekaniker, og hadde søkt seg inn på maskin og mek på videregående. Men livet ble snudd på hodet natt til 23. januar 2014 da politiet vekket familien og sendte dem ut av Norge.
Nå er de spredt for alle vinder. Den eldste søsteren har fått asyl i Norge og bor i Stavanger. De tre yngste bor sammen med foreldrene i Teheran, i evig frykt for å bli deportert. Amin har gått under jorden i Sverige. Han vurderer videre flukt til Canada, selv om han har hørt at bare ti prosent overlever turen gjennom Europa innelukket i en lastebil.
Historien om familien Rahimi er en historie om en asylpolitikk som legger unge liv i grus. En historie om en gutt som smiler på klassebildet fra Ål, men som er på livsfarlig flukt når klassekameratene møtes igjen for å mimre.
Hvis en familie med små barn ikke har rett til å bli i Norge, må de sendes ut før det har gått fire år og tre måneder. Før Ål i Hallingdal nesten er det eneste hjemmet de husker.
