Fagpressenytt

Trond Giske hevdet på en stor konferanse nylig at vi har en krise i lærerutdanningene. En krise som har med rekruttering og kompetanse å gjøre, og som har følger for hva slags kompetanse de ferdigutdannede lærerne går ut i skolen med. Det kan nok stemme, selv om lærerutdanningene er fulle av engasjerte og dyktige pedagoger og fagfolk, er det noe som mangler. Nemlig røstene fra praksisfeltet. Årsakene handler om et fragmentert lønnssystem og fokus på doktorgrader.

At lærerutdanningene og akademia har en stor andel av sin lønnspott fordelt gjennom lokale forhandlinger hindrer kvalitet og utvikling. Kvalifiserte og erfarne pedagoger går ned 140.000 kroner i lønn ved å gå fra skole til lærerutdanning og har få eller ingen lokale tillegg å arbeide mot. Det bidrar til at lærerutdanningene har for lav rekruttering av folk som egentlig vet hva som venter studentene i skolen.

Kunnskapsministeren har etterlyst karrièreveier for lærerne, samt en mer praksis-nær lærerutdanning. Lærerrollerapporten fra høst 2016 understreker også viktigheten av sterkere bånd mellom skole og lærerutdanning. Å ha lærere med bred praksiserfaring som tar steget inn i lærerutdanningene vil kunne styrke studentenes kunnskapsgrunnlag på mange måter. Å møte lærere som kjenner til mulighetene, kravene, strukturene og kulturene som er i skolen vil uten tvil gi en mer substansiell og skikkelig innføring i yrket. Muligheten for å kunne undervise i lærerutdanningene ville i tillegg til å styrke innholdet i lærerutdanningen også kunne tilføre en karrièrevei til læreryrket.

Lærerutdanningene ville med et styrket bånd til praksis fått styrket sin legitimitet, og utdan