Fjell og Vidde
25.01.2021
Med lite snø er vinteren blitt kjedelig for mange, men islagte vann og skøyter under føttene gir glede av bibelske dimensjoner. For hvem drømmer vel ikke om å gå på vannet?
Endelig, sier Anne-Lise Aakervik og Maria Maske. De sitter ved bredden av Stor-Leirsjøen i Bymarka utenfor Trondheim. Anne-Lise har funnet fram hockeyskøytene, mens Maria for første gang skal prøve seg med skistøvler festet til turskøytejern.
- Det ser innmari gøy ut, men foreløpig greier jeg meg med disse, sier Anne-Lise.
- Å gå tur på islagte vann gir naturen en ekstra dimensjon. Steder du aldri kommer til om sommeren er tilgjengelig, viker og holmer med små hemmeligheter.
Så sparker hun fra. Glir friksjonsfritt innover vannet. Skyver ifra med en fot, og øker farten.
- Tenk å gå på vannet. Det er noe helt eget, sier Maria.
INSPIRERT AV SVENSKENE
For noen år siden var turskøyting et ukjent fenomen for nordmenn flest. Med noen få, hederlige unntak. De få hadde vært i Sverige og sett hva söta bror holdt på med i skjærgården utenfor Stockholm og på lavtliggende innsjøer: Med lange klappskøyter festet med bindinger til ski- eller fjellstøvlene sine føk de av gårde over store, islagte innsjøer og lange avstander.
I 2004 var det noen entusiaster som startet med turskøyting for alvor i Norge. De delte erfaringene fra skøyteturene via egne nettforum. Høsten 2020 stiftet 13 av de mest sentrale aktivistene i turskøytemiljøet foreningen «Turskøyting».
- Vi forventer ytterligere økning i pågangen fra nye folk til vinteren. Derfor er det viktig å ha en forening som ivaretar turskøytekulturen, sier Oddvin Lund, e
Gå til mediet- Det ser innmari gøy ut, men foreløpig greier jeg meg med disse, sier Anne-Lise.
- Å gå tur på islagte vann gir naturen en ekstra dimensjon. Steder du aldri kommer til om sommeren er tilgjengelig, viker og holmer med små hemmeligheter.
Så sparker hun fra. Glir friksjonsfritt innover vannet. Skyver ifra med en fot, og øker farten.
- Tenk å gå på vannet. Det er noe helt eget, sier Maria.
INSPIRERT AV SVENSKENE
For noen år siden var turskøyting et ukjent fenomen for nordmenn flest. Med noen få, hederlige unntak. De få hadde vært i Sverige og sett hva söta bror holdt på med i skjærgården utenfor Stockholm og på lavtliggende innsjøer: Med lange klappskøyter festet med bindinger til ski- eller fjellstøvlene sine føk de av gårde over store, islagte innsjøer og lange avstander.
I 2004 var det noen entusiaster som startet med turskøyting for alvor i Norge. De delte erfaringene fra skøyteturene via egne nettforum. Høsten 2020 stiftet 13 av de mest sentrale aktivistene i turskøytemiljøet foreningen «Turskøyting».
- Vi forventer ytterligere økning i pågangen fra nye folk til vinteren. Derfor er det viktig å ha en forening som ivaretar turskøytekulturen, sier Oddvin Lund, e
