Fysioterapeuten
10.03.2017
Pågangen for å få hjelp innen psykisk helsevern har aldri vært større. Helsetjenesten utfordres til å ta i bruk teknologiske løsninger for mer effektiv behandling. Men ikke alle tiltak understøttes av forskning.
Det er et underskudd på forskning på internettbasert behandling av psykiske lidelser. Å levere tjenester av høy kvalitet - ikke effektivitet - må fortsatt være helsetjenestens viktigste oppgave.
Statistikk fra Norsk pasientregister viser at antall pasienter i psykisk helsevern fortsetter å øke (1). På grunn av denne økningen utfordres helsetjenesten til å utvikle et mer differensiert tilbud samt ta i bruk teknologi som understøtter og gjør behandlingen mer effektiv. Den teknologiske utviklingen har gitt muligheter for internettbasert kommunikasjon med pasientene som ivaretar informasjonssikkerheten.
Internettbasert behandling omfatter helautomatiserte intervensjoner (ikke-guidet selvhjelp) eller terapeutassisterte behandlinger (guidet selvhjelp). De fleste internettbaserte intervensjonene er tekstbaserte, men også videoklipp, lydfiler og interaktive elementer kan være en del av behandlingspakken. Programmene består ofte av en rekke moduler eller kapitler som korresponderer med vanlige behandlingssesjoner (f.eks. innføring i kognitiv atferdsterapi, automatiske tanker og atferdsaktivering). Det blir sagt at denne formen for behandling krever lite terapeutinvolvering, siden terapeutkontakten i rådgivning og tilbakemelding på hjemmeoppgaver tar rundt 10 - 15 minutter per klient i løpet av en uke (2).
En tenkt fordel med internettbasert behandling er at den er kostnadseffektiv (3). Spesielt verdifull kan den være for pasienter med lang reisevei, for pasienter som opplever stigma ved å oppsøke helsetjenesten, og for pasienter som av forskjellige grunner har vansker med oppmøte. Internettbasert behandling for depresjon kan utvikles til et selvstendig tilbud i spesialisthelsetjenesten, og det kan være et ikke-medikamentelt behandlingsalternativ til pasienter med mild til moderat depresjon som ikke har rett til helsehjelp. Rask tilgang til behandling kan tenkes å redusere lidelse og tapte arbeidsdager. Tilbudet kan også tenkes brukt i etterkant av ordinær poliklinisk behandling for å forhindre tilbakefall.
Behandlingen kan leveres på ulike måter, men en forutsetning må være at man kan dokumentere tiltakets effektivitet. Vi har identifisert noen studier på tre forskjellige tiltak som vi ønsker å diskutere i denne artikkelen: helautomatiserte behandlinger, guidet behandling og ulike apper.
Helautomatisert behandling
En metaanalyse identifiserte personer med depresjonsdiagnose og personer som skåret over grenseverdien på depresjonsskalaer (4). Studiene undersøkte helautomatisert, selv-guidet behandling. I slike studier er det ingen kontakt
Gå til medietStatistikk fra Norsk pasientregister viser at antall pasienter i psykisk helsevern fortsetter å øke (1). På grunn av denne økningen utfordres helsetjenesten til å utvikle et mer differensiert tilbud samt ta i bruk teknologi som understøtter og gjør behandlingen mer effektiv. Den teknologiske utviklingen har gitt muligheter for internettbasert kommunikasjon med pasientene som ivaretar informasjonssikkerheten.
Internettbasert behandling omfatter helautomatiserte intervensjoner (ikke-guidet selvhjelp) eller terapeutassisterte behandlinger (guidet selvhjelp). De fleste internettbaserte intervensjonene er tekstbaserte, men også videoklipp, lydfiler og interaktive elementer kan være en del av behandlingspakken. Programmene består ofte av en rekke moduler eller kapitler som korresponderer med vanlige behandlingssesjoner (f.eks. innføring i kognitiv atferdsterapi, automatiske tanker og atferdsaktivering). Det blir sagt at denne formen for behandling krever lite terapeutinvolvering, siden terapeutkontakten i rådgivning og tilbakemelding på hjemmeoppgaver tar rundt 10 - 15 minutter per klient i løpet av en uke (2).
En tenkt fordel med internettbasert behandling er at den er kostnadseffektiv (3). Spesielt verdifull kan den være for pasienter med lang reisevei, for pasienter som opplever stigma ved å oppsøke helsetjenesten, og for pasienter som av forskjellige grunner har vansker med oppmøte. Internettbasert behandling for depresjon kan utvikles til et selvstendig tilbud i spesialisthelsetjenesten, og det kan være et ikke-medikamentelt behandlingsalternativ til pasienter med mild til moderat depresjon som ikke har rett til helsehjelp. Rask tilgang til behandling kan tenkes å redusere lidelse og tapte arbeidsdager. Tilbudet kan også tenkes brukt i etterkant av ordinær poliklinisk behandling for å forhindre tilbakefall.
Behandlingen kan leveres på ulike måter, men en forutsetning må være at man kan dokumentere tiltakets effektivitet. Vi har identifisert noen studier på tre forskjellige tiltak som vi ønsker å diskutere i denne artikkelen: helautomatiserte behandlinger, guidet behandling og ulike apper.
Helautomatisert behandling
En metaanalyse identifiserte personer med depresjonsdiagnose og personer som skåret over grenseverdien på depresjonsskalaer (4). Studiene undersøkte helautomatisert, selv-guidet behandling. I slike studier er det ingen kontakt
