Fagpressenytt

Introduksjon

Nevroplastisitet er termen man bruker for å beskrive hjernens fantastiske evne til å endre og tilpasse seg. Det refererer til de fysiologiske endringer i hjernen som skjer som et resultat av vår samhandling med våre omgivelser, såkalt motorisk læring. Nevroplastisitet er viktig for utvikling av fysisk og kognitiv funksjon (1). Motorisk læring er viktig ved enhver fysioterapeutisk tilnærming, da det ofte handler om «avlæring» og «ny innlæring» ved trening av endret muskulært mønster ved muskel- og skjelettskader, kirurgiske inngrep, skader og sykdommer i nervesystemet, eller endring av adferd ved andre patologier. Denne dynamiske prosessen gjør at vi kan lære av og tilpasse oss ulike erfaringer.

Barns utvikling er et eksempel på slik nevroplastisitet, der det gjennom lek og gjennom prøving og feiling etableres nye koblinger mellom nevroner. Barn frem til førskolealderen er spesielt mottakelige for læring, som i denne alderen er nesten «uendelig». Det vil si man trenger ikke samme «terping» og repetisjoner for at læring skal «sitte». Med andre ord, de nye koblingene i hjernen stabiliseres, memoreres og kan gjentas automatisk (1). Plastiske forandringer i hjernen etter et hjerneslag inkluderer nydanning av synapser og endringer av funksjonen i eksisterende synapser (2). De fleste forskere innen nevrologi vil hevde at det aldri skjer en gjenoppretting av synapsene eller «normalisering» når nevrale vev er borte (3). Det innebærer at funksjonell forbedring må gjøres gjennom kompensasjon, det vil si gjennom opprettelse av nye synapser. For å oppnå endring i hjernen etter sykdom eller skade, og med nye koblinger mellom nevronene, kreves spesiell trening som stiller krav til variasjon og koordinering av treningsaktiviteter.

Målet med trening etter hjerneslag er da å minimere skaden, slik at områder nærmest skaden får optimal blodforsyning. Dermed kan nevroner som har blitt «sjokket» men ikke drept, våkne til liv og igjen begynne å fungere (4). I tillegg forsøker man å trene opp igjen nærliggende områder for å «erstatte» døde nevroner, det vil si utnytte hjernens kapasitet for nevroplastisitet. I slike tilfeller måler terapeuten indirekte hvordan trening påvirker utfall. Det er vist at personer som får en hjerneskade får en «ny» barndom nevrologisk sett fordi hjernen er spesielt mottakelig for endring en kort tid etter skade. Det er spesielt viktig å utnytte denne tidlige fasen i rehabilitering for å oppnå optimal endring (4).



Nevroplastisitet og rehabilitering

Trening og rehabilitering som krever at vi må løse oppgaver, eksempelvis gjennom å memorere trinn, endre retning, forholde oss til vanskelige omgivelser og temposkift, gjør at vi aktiviserer kognitive og fysiske prosesser samtidig. Denne typen trening bidrar til å trene opp bedre problemløsningsstrategier, løse oppgaver og automatisere motorikk i hverdagen. I tillegg bidrar dette til bedre blodsirkulasjon, raskere koblinger mellom nerve og muskel på «lokalt» nivå, samt økt mestringsfølelse (5).

Kunnskapsbaserte retningslinjer for opptrening og rehabilitering etter hjerneslag anbefaler mål- og oppgaveorientert trening ved akutt hjerneslag og i senere rehabilitering (6). Det er imidlertid ikke alltid like stor enighet om utøvelse i klinisk praksis. I den anledning inviterte Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for Fysioterapi, i samarbeid med Sunnaas sykehus og Oslo Universitetssykehus, til et todagers seminar med ledende forskere innen fagmiljøet «motorisk kontroll og læring». Hensikten med seminaret var å belyse og diskutere hvordan behandling