Fagpressenytt

- Hvis vi ser en slåsskamp på gangen, da vil alle se ut av klasserommet, sier Kawtar Rahali.

Utdanning møter 9. -klassingen ved Granstangen skole på Furuset i Oslo, som sto ferdig i 2015. Skolen er en rektangulær kjempe-funkisbygning i passivhusstandard, med utstrakt bruk av glass innvendig. Glassveggene går fra gulv til tak inn til klasserommene.

Da Utdanning møter Lars Erik Nylund, hovedverneombud i Utdanningsetaten i Oslo, gir han Rahali rett.

- Den store bruken av glass i skoler er svært forstyrrende for både elever og ansatte. Det gjør det vanskelig for elever å konsentrere seg, noe som igjen påvirker læringsarbeidet generelt, sier Lars Erik Nylund.

De neste ti årene vil Oslo få om lag 3500 nye elever. Innen 2019 skal kommunen investere 10 milliarder kroner i skoleprosjekter for å huse disse elevene, og mange steder i landet bygges og rehabiliteres det skoler.

Men hvorfor bygges skoler slik de gjør, og hvordan påvirker det læringsarbeidet? Og hvordan kan man sikre at skoler som bygges i dag, også kan brukes når Rahalis barnebarn en gang begynner på skolen?



Å mobbe i glasshus

I et kontorbygg med utpreget 1980-tallsestetikk på Bryn i Oslo holder Utdanningsforbundet Oslo til.

1. nestleder i fylkeslaget, Therese Thyness Fagerhaug, har selv hindret innsyn til sitt cellekontor ved å lukke igjen de vertikale rullegardinene. Selv om hun, og hovedverneombud Nylund, kan virke som glassmesternes store skrekk, ønsker de mest av alt en debatt om hvordan skoler i Oslo og ellers i landet skal utformes.

Fagerhaug mener alt glasset øker faren for visuell støy, ved at elever kan se ut på hva som skjer i gangen, eller i andre klasserom eller læringsområder.

- I tillegg gjør det noe med både lærerne og elevene at alle og enhver kan se inn fra gangen på hvordan de underviser, leder klassen sin og arbeider. Elever og ansatte opplever at de konstant blir sett. Vi mener man bør stille spørsmål ved om det er greit at elever og ansatte skal være på utstilling, sier Fagerhaug.

Harald Øvland er avdelingsdirektør for skoleanlegg i Utdanningsetaten (UDE) i Oslo kommune. Han sier at bruken av transparente løsninger er grunnet i et ønske om åpenhet, innsyn og utsyn, for å få inn dagslys og for å forebygge mobbing.

- Vi prøver å minimere de visuelle forstyrrelsene ved å plassere klassetrinn i samme hjemmeområde. Slik blir det færre elever som går forbi læringsarealene og dermed mindre distraksjoner for de elevene som sliter med konsentrasjonen. Vi har også sett på andre løsninger for ulik grad av skjerming, avhengig av aktivitet og behov. Mange rapporter viser at mobbing ofte skjer i gangene. Ved bruk av glass vil det være lettere for en voksen å følge med på hva som skjer ute i korridorene, sier Øvland.

Både Fagerhaug i Utdanningsforbundet i Oslo og hovedverneombud Nylund mener alt glasset gjør at det ikke er noe sted elever kan trekke seg unna og være skjermet fra andre.

- Det er ingen steder du kan gjemme deg for mobbere, sier Fagerhaug.

De er også redd for at bruken av glass skal gjø