Fagpressenytt

1 Mangeårig leder for Manufacturing Technology Norwegian Catapult Centre (MTNC) og nåværende klyngeleder i NCE Manufacturing. Jobber med å koble vareproduksjon med relevant kunnskap, og som «industrifluenser» med å påvirke norsk politikk på vegne av vareindustrien. Utdannet som eksportingeniør ved Högskolan i Skövde innen automatiseringsteknikk, master i prosjektledelse fra NTNU.
Tidligere har hun jobbet ved SINTEF og ved Moelven industrier.
2 NCE Står for Norwegian Centres of Expertise og stammer fra Innovasjon Norges klyngeprogram, som industriklyngen på Raufoss er del av siden 2004. Initiativet skal koble industribedrifter sammen med relevante forskningsmiljøer og kompetansemiljøer. Imange tiår har vi levd i en forestilling om at fabrikkarbeideren i Vesten er en utdøende rase, erstattet av «kunnskapsarbeidere», mens dingsene våre skulle produseres i andre land. Nå har denne globaliseringshistorien slått sprekker uhyggelig raskt. Først begynte vi å bekymre oss for at de stadig smartere produktene fra Kina var en sikkerhetsrisiko. Så viste det seg at det samme kunne gjelde produkter fra usa. Og til sist har det økende internasjonale konfliktnivået rokket ved selve idealet om fri og uhindret flyt av varer og arbeidskraft.
Emma Østerbø1 befinner seg midt i denne omveltningen, og har i flere år jobbet ved «Katapultsenteret» i fabrikkområdet på Raufoss2, der den tradisjonsrike industrien skal utvikles med moderne kunnskap.
– Det er gøy at det endelig er medvind for at Europa igjen skal ha industrielle verdikjeder, selv om det er på grunn av litt triste omstendigheter i verden. Nå som «den dype freden» ikke finnes lenger, blir det igjen viktig å lage ting av hensyn til resiliens. Og i Norge kan vi ikke konkurrere på billig arbeidskraft, så da må vi gjøre ting smartere. Vi må generere ny kunnskap.
– Er ikke kunnskap også en flyktig verdi i dag?
– Hvis vi bare utvikler kompetanse, er det ingenting som forankrer den i Norge. Men hvis vi også utvikler en ny metallpresseteknologi og investerer i en metallpresse, vil den stå her i alle fall de neste 50 åra. Ifølge Østerbø representerer den vesle Toten-byen Raufoss en «genial kombinasjon av kompetansemiljøer».
– Du har forsvarssektoren som betaler for de store kompetanseløftene innen materialutvikling, og så kommer det også sivile markeder til gode.
I Katapult-lokalene får vi se blant annet støtfangere og hjuloppheng i aluminium – populære lettvektprodukter i elbilproduksjon. Det meste er komponenter, men innimellom noe som den alminnelige forbruker vil kjenne igjen, som en propantank i glassfiberarmert polymer.
– Teknologien kommer egentlig fra rakettmotorteknologi. Og så er materialet tatt i bruk sivilt og produksjonen effektivisert. Hvert tiende sekund kommer det en sånn ut av en fullautomatisert produksjonslinje nede i høgget her. Det er nettopp den kombinasjonen av innovasjon på materialer og produktivitet som gjør at vi fortsatt har industri her på Raufoss. Hvis vi kombinerer kompleksiteten til Kongsberg-industrien, som innoverer mye på komplekse systemer for forsvar, fly og offshore, med produktiviteten til Raufoss-industrien, som klarer å lage bildeler som er konkurransedyktige også på pris, da har Norge noe å leve av etter oljen.
Katapult-senteret er også åpent for gründere som vil ta sine ideer til lønnsom produksjon. Delvis fungerer det som en slags opplæring i strømlinjeforming av produksjon. Her kan besøkende for eksempel prøve ut en mini-fabrikkhall