Forskerforum
28.05.2026
Ien seng, i et hus, i en etterkrigstid ligger en ett år gammel jente med hoftegips. Her skal hun ligge mer eller mindre konstant i fire og et halvt år, alene, uten familien i nærheten.
Hun er bare ett av mange slike barn som på 1900-tallet tilbrakte år av oppveksten alene på sykehus.
Staten burde si unnskyld til barn som henne, skriver Thomas Vidnes Hansen Hagen i boken Oppreist. Han er historiker og leder ved Vest-Agdermuseet. Nå har han skrevet historien om Sophies Minde, en institusjon med et vakkert navn, men med til tider stridige prinsipper. Dette var landets ledende ortopediske anstalt i over hundre år, og boken er skrevet på oppdrag fra institusjonen selv, som i nåtid viderefører navnet i form av en stiftelse og et senter for ortopediske hjelpemidler. Hagen skildrer kontroverser med fri penn og ser ikke ut til å ha latt seg begrense av hvem som betaler ham for å skrive. Resultatet er en murstein av en bok, en vond, men også hjertevarm og ikke minst kunnskapsrik fortelling om det framvoksende velferdssamfunnets behandling av mennesker med funksjonsvariasjoner.
Dette er en fortelling som dirrer i spennet mellom to parad
Gå til medietStaten burde si unnskyld til barn som henne, skriver Thomas Vidnes Hansen Hagen i boken Oppreist. Han er historiker og leder ved Vest-Agdermuseet. Nå har han skrevet historien om Sophies Minde, en institusjon med et vakkert navn, men med til tider stridige prinsipper. Dette var landets ledende ortopediske anstalt i over hundre år, og boken er skrevet på oppdrag fra institusjonen selv, som i nåtid viderefører navnet i form av en stiftelse og et senter for ortopediske hjelpemidler. Hagen skildrer kontroverser med fri penn og ser ikke ut til å ha latt seg begrense av hvem som betaler ham for å skrive. Resultatet er en murstein av en bok, en vond, men også hjertevarm og ikke minst kunnskapsrik fortelling om det framvoksende velferdssamfunnets behandling av mennesker med funksjonsvariasjoner.
Dette er en fortelling som dirrer i spennet mellom to parad
