det å undervise i engelsk fordypning ble sett på som mindre positivt sammenlignet med andre fag."
I studien peker Bakken og Dæhlen på flere aspekter ved engelsk fordypning som lærere syns er utfordrende og som oppleves som ikke ideelle i forhold til fag og læreplan. Blant annet argumenterte Bakken og Dæhlen at flere av lærerne som underviste i engelsk fordypning, ikke hadde undervisningskompetanse i engelsk, og at det å undervise i engelsk fordypning ble sett på som mindre positivt sammenlignet med andre fag (Bakken og Dæhlen, 2011).
I denne artikkelen ønsker jeg å rette søkelyset mot engelsk fordypning generelt, og mot elevers og læreres opplevelse av fag og læreplan, spesielt. Oppleves engelsk fordypning som nyttig både av elever og lærere? Fungerer faget i henhold til læreplanen? Opplever elever og lærere at det er forskjell på det vanlige engelskfaget og engelsk fordypning?
Artikkelen er basert på min masteroppgave, levert ved Institutt for språk og litteratur ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) høsten 2016.
I tillegg undersøkte jeg i hvilken grad problemene og utfordringene med engelsk fordypning som Bakken og Dæhlen pekte på, fortsatt eksisterer, eller om de ikke lenger er av betydning.
I arbeidet med masteroppgaven leverte jeg et spørreskjema til fire klasser i engelsk fordypning, to niendeklasser og to tiendeklasser, samt at de fire lærerne til klassene ble intervjuet.
"Ifølge læreplanen skulle faget bygge på det samme grunnlaget som det vanlige engelskfaget og oppfordre til videre faglig fordypning."
Engelsk fordypning ble introdusert som fag i 1997, da som et valgfag på ungdomsskolen, på grunn av den stadig økende interessen for og påvirkning av det engelske språket (Utdanningsdirektoratet, 1996).
Ifølge læreplanen skulle faget bygge på det samme grunnlaget som det vanlige engelskfaget og oppfordre til videre faglig fordypning (Utdanningsdirektoratet, 2006).
Faget ble tilbudt som ett av tre fordypningsfag (engelsk, norsk og samisk), som et alternativ til fremmedspråkfagene. Videre kunne elevene og velge faget praktisk prosjektarbeid (Utdanningsdirektoratet, 1996).
I 2011 kom arbeidslivsfaget som ett av flere mer praktiske fag, og man så at elever som allerede hadde valgt fordypningsfagene, nå byttet til arbeidslivsfaget, i tillegg til at elever byttet fra fremmedspråkfagene til fordypningsfagene (Bakken og Dæhlen, 2011).
Man kunne også se at mange av elevene som valgte engelsk fordypning gjorde det ikke fordi de ville lære seg et nytt språk, men heller sikre seg en god karakter i et språk de allerede kunne (Bakken og Dæhlen, 2011).
Dessuten var det ofte skolefaglig sett relativt svake og skoleleie elever som valgte engelsk fordypning, og at faget
