Etiopia, med en befolkning nær 90 millioner, er sannsynligvis det eneste store landet i verden uten en tannlegehøyskole. Hovedstaden Addis Abeba, med seks millioner innbyggere, har en viktig status som diplomatisk hovedstad i Afrika med ambassader fra de fleste land og lokalisasjon for organisasjonene United Nations (FN) og African Union.
Hvorfor engasjerer Universitetet i Bergen seg i Addis Abeba? Det beror på tilfeldigheter - en kombinasjon av faglige interesser, personlige relasjoner, entusiasme og en god porsjon positiv optimisme. Siden 2002 var jeg regelmessig i Etiopia, engasjert i et NORAD-prosjekt for etablering av et senter for flerfaglig leppe-kjeveganespalte (LKG) -behandling i Addis Abeba, det første i Øst-Afrika.
I løpet av mine mange opphold observerte jeg sjokkerende forhold for tannlegeutdanning i landet. Det var 50 - 60 privatpraktiserende tannleger i Etiopia, hovedsakelig i Addis Abeba. I regi av et strengt kommunistregime gjennom 15 år frem til Sovjetunionens fall i 1989, var alle tannlegene utdannet i kommunistiske land i Øst-Europa, Sovjetunionen, Kina, Cuba etc. Bare fire tannleger var universitetsansatt ved «Dental Health Service & Training Centre» (DHSTC), som tilbød ett til halvannet års opplæring for dentalterapeuter, utelukkende basert på ekstraksjonsterapi, uten adekvate ressurser og i en fullstendig nedslitt klinikk opprettet av italienere i 1991.
Det første tverrfaglige LKG-team i Etiopia og regionen Øst-Afrika Brannskadeprosjektet i regi av Haukeland universitetssykehus fungerte som døråpner for LKG-prosjektet. Overlege Paul E. Gravem, spesialist i plastikkirurgi, hadde praktisert i fem år i Etiopia, før han kom til LKG-teamet i Bergen. Han ivret for å hjelpe de handicappede, bortgjemte og ofte utstøtte LKG-barna. Bortsett fra «spalte-anomalien» er de fleste helt normale, og ved god behandling kan de få et normalt liv.
Som leder for LKG-teamet i Bergen i over 30 år var også jeg sterkt internasjonalt faglig orientert, og sammen med plastikkirurg Gravem og logoped Anders Holmefjord fra Eikelund kompetansesenter planla vi LKG-prosjektet i Etiopia. Målet var å etablere et bærekraftig tverrfaglig senter for behandling av LKG, gjennom «capacity building» i henhold til internasjonale retningslinjer.
Nettopp tverrfaglig teamarbeid kunne ha en egenverdi for Etiopia og være verdifullt i mange sammenhenger innen helsevesenet. Men hverken kjeveortopedi eller logopedi eksisterte som fag. Som en kuriositet kan det nevnes at det var svært vanskelig å få økonomisk støtte til LKG-prosjektet, og det var først da det ble lansert som et menneskerettighetsprosjekt at Norad var villig til å åpne pengesekken. Både Norge og Etiopia hadde underskrevet FNs barnekonvensjon om barns rettigheter.
Prosjektet ble introdusert ved seminarer avholdt på Armauer Hansens Institutt ved ALERT (All Africa Leprosy and Rehabilitation Center). Ved flere anledninger hadde jeg besøkt Addis Abeba University (AAU) Dental Helath Service & Training Center (DHSTC), og jeg inviterte Director Dr. Solomon Mulugeta til å være med. Han ble overbevist om prosjektets verdi, også for hans institusjon, og besørget middelbart et møte med universitetsledelsen ved AAU. Alle var positive.
Etablering av kjeveortopedisk unit for LKG-behandling Sammen med professor emeritus Kjell Bjorvatn, Universitetet i Bergen (UiB) veiledet jeg den etiopiske tannlegen Shiferaw Degu til Master of Dentistry ved UiB i 2003. Avhandlingens hovedfokus var prevalens og tannhelse hos spaltepasienter i Etiopia. Samme år startet spalteprosjektet, og tannlege Shiferaw var påtenkt som stedlig leder av den «kjeveortopediske virksomheten» etter å ha fulgt spesialistutdannelsen i Bergen i ett år.
Rett ved DHSTC fantes en nedslitt treetasjes bygning, i mange år brukt som internat for studenter. Alle vinduer var gjenklistret med avispapir som skygge for solen. Dette bygget fikk jeg til disposisjon, og i 2005 ble den første av elleve containere sendt, med overhalte uniter og nødvendig infrastruktur donert fra Odontologisk fakultet og Hordaland fylkeskommune. Førsteetasjen ble fullstendig renovert, og høsten 2006 var CLP Dental Unit ferdig med fire operative tannlegekontorer, røntgenrom, tannteknikklaboratorium, sterilisering, teknisk rom for kompressor og vakuumsug, bibliotek og lesesal.
Opplæring av tannlege Shiferaw ble påbegynt hands-on. I liten skala ble han trenet i bruk av fastsittende kjeveortopedisk apparatur, og som pensjonist bidro Bjorvatn med verdifull opplæring ved flere tomåneders opphold. Tiden var ikke inne for å bruke store ressurser på langvarig kjeveortopedisk behandling i et land som Etiopia, så målsettingen begrenset seg til å etablere et pent tannsmil bak den opererte leppen.
LKG-prosjektet ble offisielt åpnet i november 2006 ved dekanus, professor Magne Rådal, Odontologisk fakultet ved UiB og leder Annelise Olsen, Statsped Vest. Etiopiske Helsemyndigheter og Addis Abeba University (AAU) uttrykte stor tilfredshet med og anerkjennelse av det nye prosjektet, og i 2007 kom «Memorandum of Understanding between Dental Health Service & Training Centre (DHSTC) of AAU and Faculty of Dentistry, UiB/Unit of International Collaboration, Haukeland University Hospital, Bergen Norway on Capacity Building of DHSTC on Management of Children with Cleft Lip and Palate in Ethiopia. »
Bjorvatn kjente for øvrig Etiopia svært godt gjennom 30 år som forsker i fluorrelaterte prosjekter. Han hadde selv i mange år ivret for opprettelse av en tannlegehøyskole i Addis Abeba, og sammen så vi at LKG-prosjektet gjennom kjeveortopedi kunne bidra til å bane vei for en sårt tiltrengt tannlegeutdanning.
Prosjektet bekostet femårig tannlegeutdanning for to etiopiske studenter ved Sri Ramachandra-universitetet i Chennai i India. De returnerte i 2009 som de eneste tannlegene i Etiopia med en fullverdig femårig moderne tannlegeutdanning.
LKG-prosjektet ble faset ut i 2010. Målet var kompetansebygging, og nå er det er utdannet 19 internasjonalt godkjente plastikkirurger i Etiopia. Prosjektet er også finansielt b�
