Fysioterapeuten
10.06.2020
Bakgrunn
EMS ble utviklet i England på starten av 1990-tallet som ledd i en tverrfaglig «undersøkelsespakke» for geriatriske pasienter innlagt ved sykehus. Den ble utviklet spesielt med tanke på skrøpelige eldre pasienter, og er ment til å favne om de viktigste og mest grunnleggende fysiske funksjoner (1).
Tidligere metodestudier på EMS
Det foreligger få internasjonale studier for å bedømme validitet og reliabilitet av EMS. I utviklingen av EMS ble den testet for interrater reliabilitet på 15 pasienter, hvor Smith med kollegaer konkluderte med god interrater reliabilitet (1). Videre foreligger tre andre reliabilitetsstudier av EMS. I disse studiene fremgikk ikke Standard error of measurement (SEM), Minimal detectable change (MDC) eller Minimal Clinically Important Difference (MCID), og dataene som forelå, kunne heller ikke danne grunnlag for disse utregningene (1-3).
Smith (1) konkluderte med god kriterievaliditet av EMS, målt opp mot Barthel Index og Functional Independence Measurement (FIM) med en Spearman's rho på henholdsvis 0,96 og 0,95. Videre er EMS validert mot Modified Rivermead Mobility Index (MRMI), en test som i hovedsak benyttes mot pasienter med nevrologisk lidelser.
Smith (1) trekker frem at EMS er enkel i bruk og lite tidkrevende, samt konkluderer med at det er behov for videre studier av testens prediksjonsevne i forhold til utskrivelseslokalisasjon, reinnleggelser på sykehus med mer, samt om testen egnet seg som et evaluerende verktøy (1). Det ble ikke funnet studier som formelt undersøkte gjennomførbarheten av testen, men flere av de studiene som foreligger beskriver fysioterapeuters opplevelse om at testen er enkel, billig og lite tidskrevende (1, 3).
I litteratursøket fremkommer det to versjoner av modifisert EMS. Den ene av disse er en utarbeidet modifisert svensk versjon fra 2002, hvor modifiseringen er en endring av deltest 7; balanse (4). Den andre modifiserte utgaven av EMS er utarbeidet i Australia (5). I denne utgaven er gangdistanse på 6 meter byttet ut med 10 meter, og referanseverdiene er noe justert. I till
Gå til medietTidligere metodestudier på EMS
Det foreligger få internasjonale studier for å bedømme validitet og reliabilitet av EMS. I utviklingen av EMS ble den testet for interrater reliabilitet på 15 pasienter, hvor Smith med kollegaer konkluderte med god interrater reliabilitet (1). Videre foreligger tre andre reliabilitetsstudier av EMS. I disse studiene fremgikk ikke Standard error of measurement (SEM), Minimal detectable change (MDC) eller Minimal Clinically Important Difference (MCID), og dataene som forelå, kunne heller ikke danne grunnlag for disse utregningene (1-3).
Smith (1) konkluderte med god kriterievaliditet av EMS, målt opp mot Barthel Index og Functional Independence Measurement (FIM) med en Spearman's rho på henholdsvis 0,96 og 0,95. Videre er EMS validert mot Modified Rivermead Mobility Index (MRMI), en test som i hovedsak benyttes mot pasienter med nevrologisk lidelser.
Smith (1) trekker frem at EMS er enkel i bruk og lite tidkrevende, samt konkluderer med at det er behov for videre studier av testens prediksjonsevne i forhold til utskrivelseslokalisasjon, reinnleggelser på sykehus med mer, samt om testen egnet seg som et evaluerende verktøy (1). Det ble ikke funnet studier som formelt undersøkte gjennomførbarheten av testen, men flere av de studiene som foreligger beskriver fysioterapeuters opplevelse om at testen er enkel, billig og lite tidskrevende (1, 3).
I litteratursøket fremkommer det to versjoner av modifisert EMS. Den ene av disse er en utarbeidet modifisert svensk versjon fra 2002, hvor modifiseringen er en endring av deltest 7; balanse (4). Den andre modifiserte utgaven av EMS er utarbeidet i Australia (5). I denne utgaven er gangdistanse på 6 meter byttet ut med 10 meter, og referanseverdiene er noe justert. I till
