Fysioterapeuten
27.01.2021
Nytt år - nye gode debatter. Det er i alle fall et ønske fra en fagredaktørs side! Og når jeg snakker om de gode debattene, snakker jeg om debattene med godt faglig grunnlag. På de neste sidene har vi i så måte presentert et godt grunnlagsmateriale.
Kognitiv funksjonsrettet behandling for langvarige muskel- og skjelettsmerter er en behandlingsstrategi litteraturen støtter oppunder. Dette bekreftes blant annet på de neste sidene. Men tar fysioterapeuter seg tid til å bruke denne behandlingsformen når pasienter med langvarige muskel- og skjelettsmerter kommer inn? Spørsmålet er åpent, og svaret er nok ikke hugget i stein. Men jeg tør påstå at langt flere bør skolere seg i - og benytte seg av - denne kunnskapsbaserte behandlingsformen. Aurdal Iversen, Sundrønning og Bentsen har fra side 52 kommet med et viktig bidrag til hvorfor fysioterapeuter bør tilnærme seg pasienter med langvarige muskel- og skjelettsmerter med kognitiv funksjonsrettet behandling.
Er omsorg i fysioterapi synonymt med lyssky virksomhet? I den andre fagfellevurderte artikkelen i denne utgaven av Fysioterapeuten setter forfatterne fokus på selve berøringen. Det å kunne ta på pasienten. Kanskje klemme? Eller vise omsorg. Er ikke dette en del av det å være helsepersonell? Eller er fysioterapi noe annet? Omsorgen kan kanskje noen andre profesjoner ta seg av, mens fysioterapeuten kan distansere seg fra denne «vanskelige» delen av helsevesenet.
Nei, slik er det nok ikke. Det å vise omsorg er en del av det å yte god helsehjelp. Dermed er hansken kastet, og Ottesen, Askheim og Ahlsens artikkel på side 60 bør være av allmenn fysioterapifaglig interesse.
På side 70 kan dere lese om Erik. Erik fikk hjerneslag. Eriks søster er fysioterapeut, og har skrevet et tankevekkende fagessay om veien tilbake. Om opp- og nedturer. Om funksjon og livskvalitet. Om helse. Ja, for hva er egentlig god helse? Artikkelen setter på mange måter selve livet litt i perspektiv.
På side 82 kan dere også lese en artikkel fra pasienten. En pasienterfaring. Et spørsmål. Er vi flinke nok til å ta i bruk ny og god kunnskap i klinisk praksis?
Fagsidene i denne utgaven av Fysioterapeuten er fyldigere enn noen gang - dersom vi ser bort fra fagutgivelsene. Og kjære leser - dere kan bli vant til dette, først som sist.
Mer fag er nemlig den nye normalen!
Sammendrag Innledning: Det er en høy forekomst av langvarige muskel- og skjelettsmerter i befolkningen, og mange oppsøker fysioterapeuter for slike plager. Anbefalinger fra oppdaterte retningslinjer og kunnskap om kompleksiteten av smerte belyser et behov for pasientsentrerte, biopsykososiale tilnærminger som legger til rette for egenbehandling. Målet med denne fagartikkelen er å kartlegge kognitiv funksjonsrettet behandling som tilnærming for fysioterapeuter ved behandling av langvarige muskel- og skjelettsmerter.
Hoveddel: Et systematisk søk etter relevante artikler ble gjennomført i EMBASE, CINAHL, SCOPUS, PubMed, Cochrane Central Register of Controlled Trials og AMED i uke 41, 2019. Ti artikler ble inkludert. Kognitiv funksjonsrettet behandling bygger på en grundig anamnese og undersøkelse der relevante biopsykososiale faktorer for individets smerte og begrensninger identifiseres. Intervensjonen består av tre hovedkomponenter: «forståelse av smerte», «eksponering med kontroll» og «livsstilsendringer», som tar sikte på å påvirke disse faktorene. Tilnærmingen søker å støtte effektiv egenbehandling gjennom en individuelt tilpasset plan.
Avslutning: Kognitiv funksjonsrettet behandling fremstår som en moderne og kunnskapsbasert tilnærming som setter egenmestring av langvarige muskel- og skjelettsmerter i fokus.
Nøkkelord: Kognitiv funksjonsrettet behandling, langvarige muskel- og skjelettsmerter, biopsykososial tilnærming.
Innledning
Muskel- og skjelettsmerter er blant de vanligste årsakene til helsetap på verdensbasis (1), og den hyppigste årsaken til sykemelding i Norge (2). I den norske befolkningen ble forekomsten av langvarige muskel- og skjelettsmerter beregnet til 23% i 2012 (3). Samlet ble de samfunnsøkonomiske kostnadene for muskel- og skjelettsmerter i Norge beregnet å være mellom 69 og 73 milliarder kroner i 2009 (4). På bakgrunn av den høye forekomsten av muskel- og skjelettsmerter, de store samfunnsøkonomiske kostnadene og en høy andel pasienter som oppsøker helsevesenet på grunn av slike plager, har fysioterapeuter et ansvar for å bidra til en positiv utvikling i behandlingen av denne pasientgruppen.
Et virkemiddel for en slik utvikling er kunnskapsbasert praksis, som skal bidra til kvalitet i helsetjenestene og redusere uheldig variasjon i behandling (5). Sammen med kunnskapsbasert praksis kan retningslinjer for klinisk praksis veilede fysioterapeuters tilnærming til muskel- og skjelettsmerter. I en nylig publisert oversiktsartikkel fant forfatterne noen konsekvente anbefalinger på tvers av kliniske retningslinjer for muskel- og skjelettsmerter (6). (Se bilde 1). Anbefalingene er i tråd med idéen om at helse er et resultat av et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, og det er nå økende evidens for at tilnærminger som undersøker og adresserer alle disse faktorene ved langvarige smerter kan være effektive (7).
Det store omfanget av muskel- og skjelettsmerter belyser et behov for effektive tilnærminger. Anbefalinger fra
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
oppdaterte retningslinjer og kunnskap om kompleksiteten av smerte belyser et behov for pasientsentrerte og biopsykososiale tilnærminger som legger til rette for mestring og egenbehandling. Et eksempel på en slik individualisert og biopsykososial tilnærming til langvarige smerter er kognitiv funksjonsrettet behandling (KFB) (8).
KFB ble utviklet på bakgrunn av oppdatert kunnskap om langvarige ryggsmerters individuelle og sammensatte natur og den utilstrekkelige implementeringen av denne kunnskapen innen helsetjenestene (9). Økende kunnskap om helsepersonells og fysioterapeuters utfordringer med å identifisere psykososiale risikofaktorer, og dermed begrensede kapasitet til individualisert behandling, blir trukket fram som sentralt i utviklingen (10).
KFB beskrives som et rammeverk for multifaktoriell klinisk resonnering, og har utviklet seg på en integrering av fysioterapeutisk rehabilitering med grunnleggende kognitive og atferdsmessige intervensjoner (11). Rammeverket skal gi en fleksibel individualisert behandling til personer med hemmende ryggsmerter (12). Det å gi pasienten egne ressurser for egenhåndtering er sentralt i KFB, som også i stor grad har integrert eksponeringsterapi og moderne smerteforståelse, samt verktøy for kommunikasjon og pasientundervisning (12).
KFB baserte seg tidligere også på et klassifikasjonssystem for ryggsmerter (13), men dette har man gått bort fra. Tilnærmingen har i stedet utviklet seg mot å identifisere og adressere relevante faktorer for individets unike smerteopplevelse (12). KFB tar sikte på å øke pasientens forståelse for smerte, og å utvikle mestringsstrategier for å kunne gjenoppta meningsfull aktivitet og sunn livsstil. Et av målene med denne prosessen er
Gå til medietEr omsorg i fysioterapi synonymt med lyssky virksomhet? I den andre fagfellevurderte artikkelen i denne utgaven av Fysioterapeuten setter forfatterne fokus på selve berøringen. Det å kunne ta på pasienten. Kanskje klemme? Eller vise omsorg. Er ikke dette en del av det å være helsepersonell? Eller er fysioterapi noe annet? Omsorgen kan kanskje noen andre profesjoner ta seg av, mens fysioterapeuten kan distansere seg fra denne «vanskelige» delen av helsevesenet.
Nei, slik er det nok ikke. Det å vise omsorg er en del av det å yte god helsehjelp. Dermed er hansken kastet, og Ottesen, Askheim og Ahlsens artikkel på side 60 bør være av allmenn fysioterapifaglig interesse.
På side 70 kan dere lese om Erik. Erik fikk hjerneslag. Eriks søster er fysioterapeut, og har skrevet et tankevekkende fagessay om veien tilbake. Om opp- og nedturer. Om funksjon og livskvalitet. Om helse. Ja, for hva er egentlig god helse? Artikkelen setter på mange måter selve livet litt i perspektiv.
På side 82 kan dere også lese en artikkel fra pasienten. En pasienterfaring. Et spørsmål. Er vi flinke nok til å ta i bruk ny og god kunnskap i klinisk praksis?
Fagsidene i denne utgaven av Fysioterapeuten er fyldigere enn noen gang - dersom vi ser bort fra fagutgivelsene. Og kjære leser - dere kan bli vant til dette, først som sist.
Mer fag er nemlig den nye normalen!
Sammendrag Innledning: Det er en høy forekomst av langvarige muskel- og skjelettsmerter i befolkningen, og mange oppsøker fysioterapeuter for slike plager. Anbefalinger fra oppdaterte retningslinjer og kunnskap om kompleksiteten av smerte belyser et behov for pasientsentrerte, biopsykososiale tilnærminger som legger til rette for egenbehandling. Målet med denne fagartikkelen er å kartlegge kognitiv funksjonsrettet behandling som tilnærming for fysioterapeuter ved behandling av langvarige muskel- og skjelettsmerter.
Hoveddel: Et systematisk søk etter relevante artikler ble gjennomført i EMBASE, CINAHL, SCOPUS, PubMed, Cochrane Central Register of Controlled Trials og AMED i uke 41, 2019. Ti artikler ble inkludert. Kognitiv funksjonsrettet behandling bygger på en grundig anamnese og undersøkelse der relevante biopsykososiale faktorer for individets smerte og begrensninger identifiseres. Intervensjonen består av tre hovedkomponenter: «forståelse av smerte», «eksponering med kontroll» og «livsstilsendringer», som tar sikte på å påvirke disse faktorene. Tilnærmingen søker å støtte effektiv egenbehandling gjennom en individuelt tilpasset plan.
Avslutning: Kognitiv funksjonsrettet behandling fremstår som en moderne og kunnskapsbasert tilnærming som setter egenmestring av langvarige muskel- og skjelettsmerter i fokus.
Nøkkelord: Kognitiv funksjonsrettet behandling, langvarige muskel- og skjelettsmerter, biopsykososial tilnærming.
Innledning
Muskel- og skjelettsmerter er blant de vanligste årsakene til helsetap på verdensbasis (1), og den hyppigste årsaken til sykemelding i Norge (2). I den norske befolkningen ble forekomsten av langvarige muskel- og skjelettsmerter beregnet til 23% i 2012 (3). Samlet ble de samfunnsøkonomiske kostnadene for muskel- og skjelettsmerter i Norge beregnet å være mellom 69 og 73 milliarder kroner i 2009 (4). På bakgrunn av den høye forekomsten av muskel- og skjelettsmerter, de store samfunnsøkonomiske kostnadene og en høy andel pasienter som oppsøker helsevesenet på grunn av slike plager, har fysioterapeuter et ansvar for å bidra til en positiv utvikling i behandlingen av denne pasientgruppen.
Et virkemiddel for en slik utvikling er kunnskapsbasert praksis, som skal bidra til kvalitet i helsetjenestene og redusere uheldig variasjon i behandling (5). Sammen med kunnskapsbasert praksis kan retningslinjer for klinisk praksis veilede fysioterapeuters tilnærming til muskel- og skjelettsmerter. I en nylig publisert oversiktsartikkel fant forfatterne noen konsekvente anbefalinger på tvers av kliniske retningslinjer for muskel- og skjelettsmerter (6). (Se bilde 1). Anbefalingene er i tråd med idéen om at helse er et resultat av et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer, og det er nå økende evidens for at tilnærminger som undersøker og adresserer alle disse faktorene ved langvarige smerter kan være effektive (7).
Det store omfanget av muskel- og skjelettsmerter belyser et behov for effektive tilnærminger. Anbefalinger fra
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
oppdaterte retningslinjer og kunnskap om kompleksiteten av smerte belyser et behov for pasientsentrerte og biopsykososiale tilnærminger som legger til rette for mestring og egenbehandling. Et eksempel på en slik individualisert og biopsykososial tilnærming til langvarige smerter er kognitiv funksjonsrettet behandling (KFB) (8).
KFB ble utviklet på bakgrunn av oppdatert kunnskap om langvarige ryggsmerters individuelle og sammensatte natur og den utilstrekkelige implementeringen av denne kunnskapen innen helsetjenestene (9). Økende kunnskap om helsepersonells og fysioterapeuters utfordringer med å identifisere psykososiale risikofaktorer, og dermed begrensede kapasitet til individualisert behandling, blir trukket fram som sentralt i utviklingen (10).
KFB beskrives som et rammeverk for multifaktoriell klinisk resonnering, og har utviklet seg på en integrering av fysioterapeutisk rehabilitering med grunnleggende kognitive og atferdsmessige intervensjoner (11). Rammeverket skal gi en fleksibel individualisert behandling til personer med hemmende ryggsmerter (12). Det å gi pasienten egne ressurser for egenhåndtering er sentralt i KFB, som også i stor grad har integrert eksponeringsterapi og moderne smerteforståelse, samt verktøy for kommunikasjon og pasientundervisning (12).
KFB baserte seg tidligere også på et klassifikasjonssystem for ryggsmerter (13), men dette har man gått bort fra. Tilnærmingen har i stedet utviklet seg mot å identifisere og adressere relevante faktorer for individets unike smerteopplevelse (12). KFB tar sikte på å øke pasientens forståelse for smerte, og å utvikle mestringsstrategier for å kunne gjenoppta meningsfull aktivitet og sunn livsstil. Et av målene med denne prosessen er
