Fagpressenytt

Virtuelle miljø (virtual environments; VE) er et konsept som innebærer at kunstige, visuelle miljøer genereres gjennom datateknologi. Miljøene kan gjøres tilgjengelige for brukere gjennom ulike formater. Via skjerm kan brukere forholde seg til film, eller også interagere med miljøet. Dette skjer gjennom bruk av mus og tastatur eller ved at brukerens bevegelser registreres, for eksempel ved infrarødt lys (Microsoft Kinect eller Nintendo Wii). Andre formater innebærer bruk av briller som tillater avspilling av 360 graders film, og miljøer hvor det legges elementer til det ekte miljøet (forsterket eller ‘augmented' miljø, som brukt i Pokemon Go). Til sist har vi fullstendig virtuelle miljøer levert ved briller, hvor brukeren har mulighet til å interagere med omgivelsene gjennom håndkontroller eller andre sensorer. Den siste varianten er det som kalles for «immersive», eller oppslukende, og er også det formatet som med størst riktighet forbindes med «virtual reality» (VR) eller virtuell virkelighet.
Interessen for bruk av VE/VR i rehabiliteringssammenheng har økt betydelig de siste årene. Blant annet benytter Sunnaas sykehus VR aktivt i sin rehabilitering (1) og Nordstrand bydel i Oslo kommune tilbyr «Virtuell trening» for eldre hjemmeboende gjennom skjermbaserte oppsett (2).
Det har også blitt gjennomført en rekke studier med bruk av virtuelle miljø for rehabilitering i de senere år (figur 1). Resultatene er i mange tilfeller lovende, for eksempel når det gjelder balanse- og gangtrening for personer med nevrologisk sykdom (3-5). Imidlertid trekker forfatterne av en ny systematisk oversikt frem at teorigrunnlaget for bruk av VE er mangelfullt, og at prinsipper for motorisk læring ikke er godt nok integrert (6). Mer teoriutvikling og forskning synes derfor nødvendig.

Egne prosjekter
Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Bergen (UiB) holder vi på med flere pilotstudier hvor vi undersøker bruksområder for virtuelle miljøer, med tanke på bruk i rehabiliteringssammenheng.
Det første prosjektet, som er et samarbeid mellom fysioterapeutene og Senter for nye medier ved HVL, hadde som hensikt å lage en testsituasjon som var trygg, men samtidig krevende nok med tanke på å undersøke balanse i gående. Vi antok at gange på tredemølle ble mer utfordrende når brukerne så på en skjerm med film fra et naturlig miljø. Filmen er fra sentrum i en by, og tatt opp i bevegelse. Tanken er at brukeren skal føle at han eller hun går gjennom byen med biler, passerende mennesker og annen støy/ bylarm. Underveis i den åtte minutter lange filmen får brukeren oppgaver (telle personer som passerer, lese hva som står på skilt osv.). Filmen ble opprinnelig utviklet for pasienter med svimmelhetsproblemer, men kan også tenkes å være nyttig for andre grupper pasienter. Vi har foreløpig kun testet friske personer. I en bacheloroppgave i fysioterapi fra våren 2018 fant studentene at medstudenter gikk med høyere gangvariabilitet (variasjon fra dobbeltsteg til dobbeltsteg målt med et kroppsbåret akselerometer) under løsning av oppgaver. Vi har foreløpig også undersøkt cirka 50 ansatte ved HVL. Dette er personer med høyere gjennomsnittsalder og lavere aktivitetsnivå enn studentene. Vi skal begynne analysene av disse dataene høsten 2018.
To masterstudenter fra henholdsvis fysioterapivitenskap ved UiB og Institutt for data- og realfag ved HVL har samarbeidet om å lage et virtuelt miljø spesifikt rettet mot pasienter med ryggsmerter og frykt for å bevege seg. Gjennom Nakke- og ryggpoliklinikken (Nordås Rehabiliteringssenter) ved Haukeland universitetssykehus, ble 10 pasienter med uspesifikke ryggplager mellom 18-65 år rekruttert til en pilotstudie. Formålet var å undersøke om gradvis eksponering for bevegelse i virtuelle miljø kunne redusere smerte og frykt for bevegelse. Intervensjonen besto av opptil ni VR-treningsøkter. Hver økt, som varte 30 minutter, b