Fysioterapeuten
26.02.2020
Håkon Foss Andersen, BSc. Fysioterapeut. Forskergruppen bevegelse og funksjon, Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet. Fysioterapeut ved Laguneparken Fysioterapi. Hfa@laguneparkenfysioterapi.no.
Martin Flesland, BSc. Fysioterapeut. Forskergruppen bevegelse og funksjon, Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet. Fysioterapeut og fysisk trener ved Fysioterapeutane Sartor og SK Brann. Martin.flesland@brann.no.
Kjersti Thulin Wilhelmsen, førsteamanuensis, ph.d. Forskergruppen bevegelse og funksjon, Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet.
Lars Peder Vatshelle Bovim, høgskulelektor, MSC., Forskergruppen bevegelse og funksjon, Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet.
Liv Heide Magnussen, professor, ph.d., Forskergruppen bevegelse og funksjon, Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet.
Grethe Indredavik, Høgskulelektor MSc., Forskergruppen bevegelse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet. Korresp. forfatter. gind@hvl.no.
Bakgrunn
Menneskekroppen er i utgangspunktet dårlig tilpasset vår oppreiste stilling, med mange bevegelige segmenter og et høyt tyngdepunkt som skal balanseres på en liten understøttelsesflate (1). Evne til å opprettholde balanse krever derfor et nøye samspill mellom stimuli fra de visuelle, vestibulare og proprioseptive systemene. Innkommende signaler fra disse systemene integreres sentralt før adekvate motoriske responser igangsettes/effektueres (2).
© Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Hvordan nervesystemet legger til rette for det å skape en bevegelse og opprettholde balanse blir påvirket av hvilke oppgaver som utføres (3). En rekke områder i hjernebarken mottar og bearbeider proprioseptiv informasjon fra muskler og ledd, synsinntrykk og signaler fra likevektsorganet. Hele prosessen er et komplekst samspill mellom flere nettverk der hjernen samler nødvendig informasjon for å skape bevegelse og opprettholde balanse.
Mange forhold kan påvirke balansen. Sykdom i det vestibulare systemet fører til redusert balanse, svimmelhet og synsforstyrrelse, og gir økt risiko for fall (4). Økende alder gir endringer i det motoriske og sensoriske system som påvirker balansen. Et eksempel er redusert muskelstyrke, som sammen med lavere ganghastighet gir dårligere balanse og redusert funksjon (5). Nakkeplager er også vanlig hos eldre. Redusert sensorisk input til nakken er assosiert med nedsatt balanse og ganghastighet, sammenlignet med friske personer i samme alder (6).
Hverdagsaktiviteter krever et mangfold av bevegelsesstrategier. Evnen til å fordele oppmerksomheten mellom flere oppgaver er derfor viktig. Dual task er evnen til å utføre to eller flere kognitive og motoriske aktiviteter til samme tid (7). I slike situasjoner konkurrerer kontroll av balanse med andre prosesser som krever oppmerksomhet. Hjernen har begrenset kapasitet knyttet til informasjonsbehandling (3). Det er mye som tyder på at balanse blir prioritert fremfor oppgaveløsning dersom man utsettes for samtidige balanse- og kognitive oppgaver (3).
Balanse påvirker vår evne til forflytning. Ganghastighet er et mye brukt mål på gangfunksjon, men sier lite om evnen til å dynamisk tilpasse oss den aktuelle situasjonen (8). Ganghastighet bestemmes av skrittlengde og skrittfrekvens (kadens), og forholdet mellom disse kommer til uttrykk gjennom gangratio (cm/skritt/min). Gangratio kan oppfattes som en mer nyansert variabel enn ganghastighet alene, fordi den er uavhengig av hastighet, reflekterer energiforbruk, balanse, steg-variabilitet og krav til oppmerksomhet. Gangratioen er funnet å være relativt konstant rundt 0.65 ved foretrukket ganghastighet hos friske voksne (10,11,12, 13), men kan variere når det stilles krav under gange (11, 13) og ved sykdom (9). Avvik i gangratio kan tolkes som at gangen ikke foregår automatisk og kan derfor brukes som en generell indikator på gangkvalitet (9-11).
Å trene gange under betingelser hvor oppmerksomheten må deles kan være nyttig for å bedre dynamikken i balanse. For eksempel har gangtrening i et skjermbasert virtuelt miljø vist seg å kunne forebygge fall hos eldre (12). I dette pilotprosjekt med unge friske forsøkspersoner undersøkte vi om og hvordan gangparameter endrer seg ved gange på tredemølle i et virtuelt miljø. Endring i aktuelle gangparameter kan anses som et naturlig behov, og evne til, dynamisk tilpassing til situasjonen. Erfaringer fra prosjektet vil bli ført videre til studier av eldre, og personer med tilstander som kan påvirke balansen.
Materiale og metode
Ti studenter i alderen 21-25 år deltok i studien. Deltakerne skulle ikke ha smertetilstander, sykdommer eller skader som påvirket gangfunksjon. Kjønn, alder, høyde, vekt og Body Mass Index (BMI) ble registrert.
Instrumenter og målemetoder
Dynamisk balanse er i denne studien uttrykt som endring i skrittlengde, kadens og gangratio.
Skrittlengde og kadens ble registrert ved hjelp av triaksialt Xsens akselerometer (MTx, Xsens Technologies B.V., Enschede). Akselerometeret ble festet med et elastisk belte i korsryggen. Signalene fra akselerometeret ble trådløst overført til en datamaskin via Bluetooth og data er analysert ved bruk av tidligere utviklete prosedyrer som har vist seg å være reliable og valide (13, 14).
Skrittlengde ble registrert i centimeter (cm). Ifølge pendelmekanikk er skrittlengde proporsjonal til kroppshøyde (6). Skrittlengde er derfor justert for kroppshøyde etter følgende formel: Skrittlengde × (deltakernes gjennomsnittlig høyde / deltakernes individuell høyde) (15).
Kadens ble registrert som skritt per minutt (skritt/min). Ifølge pendelmekanikk er kadens proporsjonal med den omvendte av kvadratroten av kroppshøyde (11). Som
Gå til medietMartin Flesland, BSc. Fysioterapeut. Forskergruppen bevegelse og funksjon, Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet. Fysioterapeut og fysisk trener ved Fysioterapeutane Sartor og SK Brann. Martin.flesland@brann.no.
Kjersti Thulin Wilhelmsen, førsteamanuensis, ph.d. Forskergruppen bevegelse og funksjon, Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet.
Lars Peder Vatshelle Bovim, høgskulelektor, MSC., Forskergruppen bevegelse og funksjon, Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet.
Liv Heide Magnussen, professor, ph.d., Forskergruppen bevegelse og funksjon, Institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet.
Grethe Indredavik, Høgskulelektor MSc., Forskergruppen bevegelse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet. Korresp. forfatter. gind@hvl.no.
Bakgrunn
Menneskekroppen er i utgangspunktet dårlig tilpasset vår oppreiste stilling, med mange bevegelige segmenter og et høyt tyngdepunkt som skal balanseres på en liten understøttelsesflate (1). Evne til å opprettholde balanse krever derfor et nøye samspill mellom stimuli fra de visuelle, vestibulare og proprioseptive systemene. Innkommende signaler fra disse systemene integreres sentralt før adekvate motoriske responser igangsettes/effektueres (2).
© Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Hvordan nervesystemet legger til rette for det å skape en bevegelse og opprettholde balanse blir påvirket av hvilke oppgaver som utføres (3). En rekke områder i hjernebarken mottar og bearbeider proprioseptiv informasjon fra muskler og ledd, synsinntrykk og signaler fra likevektsorganet. Hele prosessen er et komplekst samspill mellom flere nettverk der hjernen samler nødvendig informasjon for å skape bevegelse og opprettholde balanse.
Mange forhold kan påvirke balansen. Sykdom i det vestibulare systemet fører til redusert balanse, svimmelhet og synsforstyrrelse, og gir økt risiko for fall (4). Økende alder gir endringer i det motoriske og sensoriske system som påvirker balansen. Et eksempel er redusert muskelstyrke, som sammen med lavere ganghastighet gir dårligere balanse og redusert funksjon (5). Nakkeplager er også vanlig hos eldre. Redusert sensorisk input til nakken er assosiert med nedsatt balanse og ganghastighet, sammenlignet med friske personer i samme alder (6).
Hverdagsaktiviteter krever et mangfold av bevegelsesstrategier. Evnen til å fordele oppmerksomheten mellom flere oppgaver er derfor viktig. Dual task er evnen til å utføre to eller flere kognitive og motoriske aktiviteter til samme tid (7). I slike situasjoner konkurrerer kontroll av balanse med andre prosesser som krever oppmerksomhet. Hjernen har begrenset kapasitet knyttet til informasjonsbehandling (3). Det er mye som tyder på at balanse blir prioritert fremfor oppgaveløsning dersom man utsettes for samtidige balanse- og kognitive oppgaver (3).
Balanse påvirker vår evne til forflytning. Ganghastighet er et mye brukt mål på gangfunksjon, men sier lite om evnen til å dynamisk tilpasse oss den aktuelle situasjonen (8). Ganghastighet bestemmes av skrittlengde og skrittfrekvens (kadens), og forholdet mellom disse kommer til uttrykk gjennom gangratio (cm/skritt/min). Gangratio kan oppfattes som en mer nyansert variabel enn ganghastighet alene, fordi den er uavhengig av hastighet, reflekterer energiforbruk, balanse, steg-variabilitet og krav til oppmerksomhet. Gangratioen er funnet å være relativt konstant rundt 0.65 ved foretrukket ganghastighet hos friske voksne (10,11,12, 13), men kan variere når det stilles krav under gange (11, 13) og ved sykdom (9). Avvik i gangratio kan tolkes som at gangen ikke foregår automatisk og kan derfor brukes som en generell indikator på gangkvalitet (9-11).
Å trene gange under betingelser hvor oppmerksomheten må deles kan være nyttig for å bedre dynamikken i balanse. For eksempel har gangtrening i et skjermbasert virtuelt miljø vist seg å kunne forebygge fall hos eldre (12). I dette pilotprosjekt med unge friske forsøkspersoner undersøkte vi om og hvordan gangparameter endrer seg ved gange på tredemølle i et virtuelt miljø. Endring i aktuelle gangparameter kan anses som et naturlig behov, og evne til, dynamisk tilpassing til situasjonen. Erfaringer fra prosjektet vil bli ført videre til studier av eldre, og personer med tilstander som kan påvirke balansen.
Materiale og metode
Ti studenter i alderen 21-25 år deltok i studien. Deltakerne skulle ikke ha smertetilstander, sykdommer eller skader som påvirket gangfunksjon. Kjønn, alder, høyde, vekt og Body Mass Index (BMI) ble registrert.
Instrumenter og målemetoder
Dynamisk balanse er i denne studien uttrykt som endring i skrittlengde, kadens og gangratio.
Skrittlengde og kadens ble registrert ved hjelp av triaksialt Xsens akselerometer (MTx, Xsens Technologies B.V., Enschede). Akselerometeret ble festet med et elastisk belte i korsryggen. Signalene fra akselerometeret ble trådløst overført til en datamaskin via Bluetooth og data er analysert ved bruk av tidligere utviklete prosedyrer som har vist seg å være reliable og valide (13, 14).
Skrittlengde ble registrert i centimeter (cm). Ifølge pendelmekanikk er skrittlengde proporsjonal til kroppshøyde (6). Skrittlengde er derfor justert for kroppshøyde etter følgende formel: Skrittlengde × (deltakernes gjennomsnittlig høyde / deltakernes individuell høyde) (15).
Kadens ble registrert som skritt per minutt (skritt/min). Ifølge pendelmekanikk er kadens proporsjonal med den omvendte av kvadratroten av kroppshøyde (11). Som
