Fysioterapeuten
06.05.2020
Gro Askland Øyehaug, avtalefysioterapeut.
Spesialist innen psykomotorisk fysioterapi (MNFF). Hospitant FYSIOPRIM. Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. groaoy@ gmail.com.
Aina Kristin Paulsen, fysioterapeut kommunehelsetjenesten og Akershus Universitetssykehus. Hospitant FYSIOPRIM. Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Aina. smedsrud@gmail.com.
Wenche Bjorbækmo, fysioterapeut. Forsker ved Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Professor i fysioterapi ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 17.februar 2020. Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata AS (NSD).
Ingen interessekonflikter oppgitt. Merknad: Delt 1. forfatterskap mellom Askland Øyehaug og Paulsen.
Innledning
Studien tar utgangspunkt i prosjektet «Vondt å vente» som undersøkte ventelistene hos avtalefysioterapeuter i to mellomstore kommuner på Østlandet (1). Studien er todelt, og i denne delen har vi undersøkt hvordan avtalefysioterapeutene vurderte haste- og prioriteringsgrad av henvendelser.
© Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Første del av studien viste karakteristika ved personene på ventelistene i de to kommunene. Den viste også at de fleste, i henhold til en gitt prioriteringsnøkkel, måtte vente lengre enn maks anbefalt ventetid (2). I denne andre delen av studien beskriver vi først rammebetingelser for avtalefysioterapeutenes prioriteringsbeslutninger, og deretter fysioterapeutenes begrunnelser for prioritering av nye henvendelser. Til slutt diskuterer vi fysioterapeutenes prioriteringer opp mot nasjonale og kommunale føringer for prioritering.
Bakgrunn
Bakgrunnen for å studere ventelistene hos avtalefysioterapeutene, var tilbakemeldinger fra avtalefysioterapeuter om større tilsig av henvendelser enn hva de klarte å håndtere (1). Fysioterapeutene sto daglig i vanskelige situasjoner, der de måtte velge hvem som skulle få behandling før andre.
Helsepolitiske rammebetingelser for prioritering
Avtalefysioterapeutene driver sin virksomhet regulert gjennom avtaler og takster, og finansieres gjennom driftstilskudd fra kommunen, refusjoner fra folketrygden og egenandeler fra pasientene (3).
Rammer for prioritering er blant annet gitt i Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale. Denne sier at prioritering skal gjøres med bakgrunn i vurdering av hasteog alvorlighetsgrad, best utnyttelse av fysioterapeutenes kapasitet, samt nasjonale og kommunale føringer (4). Vi skal her se nærmere på nasjonale føringer for prioriteringer i primærhelsetjenesten utarbeidet i NOU 2018: 16 (5), og kommunale prioriteringer gitt i kommunens prioriteringsnøkkel for avtalefysioterapeuter (1).
NOU 2018: 16 Det viktigste først har i samsvar med Prioriteringsmeldingen (6), fastslått tre hovedkriterier som skal gjelde for prioritering: alvorlighet, nytte og ressurs. Kriteriene skal samlet understøtte helsepersonell med å prioritere i henhold til hastegrad, mulig gevinst av et tiltak og bruk av ressurser (5,6). Innholdet i kriteriene er nærmere beskrevet i tabell 4.
Den kommunale prioriteringsnøkkelen for ergo- og fysioterapitjenesten ble utarbeidet av et nettverk bestående av de ti største kommunene i Norge (ASSS) for å veilede terapeutene i prioritering av henvendelser (7). Nøkkelen bruker prioriteringsnivå 1-4 med angitt tidsfrist for når helsehjelp skal iverksettes.
Tidligere forskning
Noen utenlandske studier har vist at bruk av prioriteringsverktøy medførte at fysioterapeutene i større grad prioriterte akutte tilstander, mens personer med langvarige plager måtte vente lenge på fysioterapi (8, 9). En eldre norsk spørreundersøkelse viste at avtaleterapeuter prioriterte oftest med bakgrunn i egne faglige vurderinger (60%), deretter instituttets prioriteringer (20%) og bare seks prosent med bakgrunn i kom-munens prioriteringer (10). Andre norske studier fant at fysioterapeutene opplevde kapasiteten i primærhelsetjenesten som for lav, og at de fikk lite støtte fra kommunen i prioriteringsbeslutningene (11,12).
Med denne studien søker vi å få bedre forståelse for fysioterapeutenes prioriteringsbeslutninger. Vi håper det kan gi innspill for videreutvikling av gode prioriteringsverktøy som grunnlag for mer lik fordeling av fysioterapiressursene og støtte til avtalefysioterapeutene i deres prioriteringsbeslutninger.
Todelt forskningsspørsmål:
Hvordan begrunner avtalefysioterapeutene sin prioritering av nye henvendelser? Hvordan samsvarer fysioterapeutenes prioritering med nasjonale og kommunale føringer for prioritering i helsetjenesten?
Teoretisk perspektiv
Studiens materiale belyses med bakgrunn i teori om kunnskapsbasert praksis (KBP). KBP er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerens ønsker og behov i en gitt situasjon.
Formålet med KBP er å styrke beslutningsgrunnlaget til personer som jobber i helse- og sosialsektoren og bevisstgjøre hvor de henter sin kunnskap fra (13). Ifølge Sackett et al. (1996) handler det om å integrere egen klinisk ekspertise med best tilgjengelig forskning, tilpasset det enkelte individ i den spesifikke konteksten som beslutningen skal tas i (14). Med denne bakgrunnen forstår vi avtalefysioterapeuten som en yrkesutøver som alltid vil utøve sitt fag i en kontekstuell sammenheng i den kulturen den opererer i. Fysioterapeuten tar prioriteringsbeslutning i det unike møtet med personen som henvender seg og den situasjonen denne befinner seg i.
Modellen for KBP har blitt kritisert for å mangle klare retningslinjer for hvordan de tre kunnskapskomponentene skal kombineres og anvendes sammen, og for at terapeutens kliniske ekspertise og pasienterfaringer ofte blir underkjent (15,16). For å styrke KBP-modellen anbefaler Engebretsen et al (2015) en mer systematisk prosess for innhenting og behandling av data før beslutningen tas (15,16).
Greenhalgh (2014) argumenterer for at vektlegging av vitenskapelig bevis, signifikante forskjeller og guidelines i KBP kan gi et feilaktig bilde av virkeligheten og enkeltindividet. Hun er bekymret for at de svakeste gruppene faller utenfor, og mener KBP kun er en støtte til samtalen med den enkelte i beslutningstaking om hva som er det beste for hver person under gitte omstendigheter (17,18).
Metode
Materiale og utvalg
Før datainnsamling ble det utarbeidet et henvendelsesskjema for innhenting av standardisert informasjon om hver person som henvendte seg og ble satt på venteliste. Utvalget vårt er seks fysioterapipraksiser med til sammen 27 avtalefysioterapeuter. Fem av praksisene hadde felles venteliste, mens den siste hadde to ventelister. Fysioterapeutene selv mottok og behandlet henvendelsene, bortsett fra ved en praksis der det ble utført av kontorpersonell. Henvendelsene ble mottatt per telefon, post eller ved personlig oppmøte. Noen fysioterapipraksiser hadde fast telefontid, andre mottok henvendelser sporadisk mellom annet arbeid eller pasientbehandling. Materiale og utvalg er nærmere beskrevet i første del av studien (2).
I løpet av de seks månedene registreringen pågikk ble det fylt ut i alt 837 henvendelsesskjemaer. Fysioterapeutene skulle for hver henvendelse gi prioritet 1-4 etter kommunens prioriteringsnøkkel (tabell 1). Deretter skulle de i et åpent tekstfelt begrunne prioriteringen. I første del av studien ble data fra henvendelsesskjemaene lagt inn og analysert i SPSS. Tekstene med fysioterapeutenes begrunnelse for prioritering ble sortert gjennom SPSS etter de fire prioriteringsnivåene. I tillegg var det noen få henvendelser der det ikke var oppgitt prioritet som utgjorde en femte gruppe (2). I denne artikkelen er det fysioterapeutenes begrunnelse for gitt prioritet som analyseres og beskrives.
Tekstanalyse
Vi har brukt hermeneutisk tekstanalyse (19), og sett på tek
Gå til medietAina Kristin Paulsen, fysioterapeut kommunehelsetjenesten og Akershus Universitetssykehus. Hospitant FYSIOPRIM. Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Aina. smedsrud@gmail.com.
Wenche Bjorbækmo, fysioterapeut. Forsker ved Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Professor i fysioterapi ved OsloMet - storbyuniversitetet.
Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 17.februar 2020. Studien er godkjent av Norsk senter for forskningsdata AS (NSD).
Ingen interessekonflikter oppgitt. Merknad: Delt 1. forfatterskap mellom Askland Øyehaug og Paulsen.
Innledning
Studien tar utgangspunkt i prosjektet «Vondt å vente» som undersøkte ventelistene hos avtalefysioterapeuter i to mellomstore kommuner på Østlandet (1). Studien er todelt, og i denne delen har vi undersøkt hvordan avtalefysioterapeutene vurderte haste- og prioriteringsgrad av henvendelser.
© Author(s) (or their employer(s)) 2020. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
Første del av studien viste karakteristika ved personene på ventelistene i de to kommunene. Den viste også at de fleste, i henhold til en gitt prioriteringsnøkkel, måtte vente lengre enn maks anbefalt ventetid (2). I denne andre delen av studien beskriver vi først rammebetingelser for avtalefysioterapeutenes prioriteringsbeslutninger, og deretter fysioterapeutenes begrunnelser for prioritering av nye henvendelser. Til slutt diskuterer vi fysioterapeutenes prioriteringer opp mot nasjonale og kommunale føringer for prioritering.
Bakgrunn
Bakgrunnen for å studere ventelistene hos avtalefysioterapeutene, var tilbakemeldinger fra avtalefysioterapeuter om større tilsig av henvendelser enn hva de klarte å håndtere (1). Fysioterapeutene sto daglig i vanskelige situasjoner, der de måtte velge hvem som skulle få behandling før andre.
Helsepolitiske rammebetingelser for prioritering
Avtalefysioterapeutene driver sin virksomhet regulert gjennom avtaler og takster, og finansieres gjennom driftstilskudd fra kommunen, refusjoner fra folketrygden og egenandeler fra pasientene (3).
Rammer for prioritering er blant annet gitt i Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale. Denne sier at prioritering skal gjøres med bakgrunn i vurdering av hasteog alvorlighetsgrad, best utnyttelse av fysioterapeutenes kapasitet, samt nasjonale og kommunale føringer (4). Vi skal her se nærmere på nasjonale føringer for prioriteringer i primærhelsetjenesten utarbeidet i NOU 2018: 16 (5), og kommunale prioriteringer gitt i kommunens prioriteringsnøkkel for avtalefysioterapeuter (1).
NOU 2018: 16 Det viktigste først har i samsvar med Prioriteringsmeldingen (6), fastslått tre hovedkriterier som skal gjelde for prioritering: alvorlighet, nytte og ressurs. Kriteriene skal samlet understøtte helsepersonell med å prioritere i henhold til hastegrad, mulig gevinst av et tiltak og bruk av ressurser (5,6). Innholdet i kriteriene er nærmere beskrevet i tabell 4.
Den kommunale prioriteringsnøkkelen for ergo- og fysioterapitjenesten ble utarbeidet av et nettverk bestående av de ti største kommunene i Norge (ASSS) for å veilede terapeutene i prioritering av henvendelser (7). Nøkkelen bruker prioriteringsnivå 1-4 med angitt tidsfrist for når helsehjelp skal iverksettes.
Tidligere forskning
Noen utenlandske studier har vist at bruk av prioriteringsverktøy medførte at fysioterapeutene i større grad prioriterte akutte tilstander, mens personer med langvarige plager måtte vente lenge på fysioterapi (8, 9). En eldre norsk spørreundersøkelse viste at avtaleterapeuter prioriterte oftest med bakgrunn i egne faglige vurderinger (60%), deretter instituttets prioriteringer (20%) og bare seks prosent med bakgrunn i kom-munens prioriteringer (10). Andre norske studier fant at fysioterapeutene opplevde kapasiteten i primærhelsetjenesten som for lav, og at de fikk lite støtte fra kommunen i prioriteringsbeslutningene (11,12).
Med denne studien søker vi å få bedre forståelse for fysioterapeutenes prioriteringsbeslutninger. Vi håper det kan gi innspill for videreutvikling av gode prioriteringsverktøy som grunnlag for mer lik fordeling av fysioterapiressursene og støtte til avtalefysioterapeutene i deres prioriteringsbeslutninger.
Todelt forskningsspørsmål:
Hvordan begrunner avtalefysioterapeutene sin prioritering av nye henvendelser? Hvordan samsvarer fysioterapeutenes prioritering med nasjonale og kommunale føringer for prioritering i helsetjenesten?
Teoretisk perspektiv
Studiens materiale belyses med bakgrunn i teori om kunnskapsbasert praksis (KBP). KBP er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukerens ønsker og behov i en gitt situasjon.
Formålet med KBP er å styrke beslutningsgrunnlaget til personer som jobber i helse- og sosialsektoren og bevisstgjøre hvor de henter sin kunnskap fra (13). Ifølge Sackett et al. (1996) handler det om å integrere egen klinisk ekspertise med best tilgjengelig forskning, tilpasset det enkelte individ i den spesifikke konteksten som beslutningen skal tas i (14). Med denne bakgrunnen forstår vi avtalefysioterapeuten som en yrkesutøver som alltid vil utøve sitt fag i en kontekstuell sammenheng i den kulturen den opererer i. Fysioterapeuten tar prioriteringsbeslutning i det unike møtet med personen som henvender seg og den situasjonen denne befinner seg i.
Modellen for KBP har blitt kritisert for å mangle klare retningslinjer for hvordan de tre kunnskapskomponentene skal kombineres og anvendes sammen, og for at terapeutens kliniske ekspertise og pasienterfaringer ofte blir underkjent (15,16). For å styrke KBP-modellen anbefaler Engebretsen et al (2015) en mer systematisk prosess for innhenting og behandling av data før beslutningen tas (15,16).
Greenhalgh (2014) argumenterer for at vektlegging av vitenskapelig bevis, signifikante forskjeller og guidelines i KBP kan gi et feilaktig bilde av virkeligheten og enkeltindividet. Hun er bekymret for at de svakeste gruppene faller utenfor, og mener KBP kun er en støtte til samtalen med den enkelte i beslutningstaking om hva som er det beste for hver person under gitte omstendigheter (17,18).
Metode
Materiale og utvalg
Før datainnsamling ble det utarbeidet et henvendelsesskjema for innhenting av standardisert informasjon om hver person som henvendte seg og ble satt på venteliste. Utvalget vårt er seks fysioterapipraksiser med til sammen 27 avtalefysioterapeuter. Fem av praksisene hadde felles venteliste, mens den siste hadde to ventelister. Fysioterapeutene selv mottok og behandlet henvendelsene, bortsett fra ved en praksis der det ble utført av kontorpersonell. Henvendelsene ble mottatt per telefon, post eller ved personlig oppmøte. Noen fysioterapipraksiser hadde fast telefontid, andre mottok henvendelser sporadisk mellom annet arbeid eller pasientbehandling. Materiale og utvalg er nærmere beskrevet i første del av studien (2).
I løpet av de seks månedene registreringen pågikk ble det fylt ut i alt 837 henvendelsesskjemaer. Fysioterapeutene skulle for hver henvendelse gi prioritet 1-4 etter kommunens prioriteringsnøkkel (tabell 1). Deretter skulle de i et åpent tekstfelt begrunne prioriteringen. I første del av studien ble data fra henvendelsesskjemaene lagt inn og analysert i SPSS. Tekstene med fysioterapeutenes begrunnelse for prioritering ble sortert gjennom SPSS etter de fire prioriteringsnivåene. I tillegg var det noen få henvendelser der det ikke var oppgitt prioritet som utgjorde en femte gruppe (2). I denne artikkelen er det fysioterapeutenes begrunnelse for gitt prioritet som analyseres og beskrives.
Tekstanalyse
Vi har brukt hermeneutisk tekstanalyse (19), og sett på tek
