Fagpressenytt

Kløvergras og mais ensilert i plansiloer er typisk for dansk grovfôrproduksjon.

I Storbritannia og New Zealand er det entreprenører med spesialutstyr som setter opp husdyrgjerder. Nå tas metoden i bruk i Norge.

Beiting gir rimelig fôr, trivelig arbeid, men krever tett oppfølging.

Tetlia DA er ei samdrift i Overhalla i Nord-Trøndelag med 2 deltakere. Jord, kvote og arbeid er delt 71 prosent og 29 prosent. Kvota er på 316 000 liter og besetningen har 40 årskyr og en ytelse på 9 300 kg. Samdrifta har en DeLaval robot med smartgate.

Etter inseminering er ikke målet lenger høy tilvekst, men utvikling av vomvolum.

Godt og rimeleg grovfôr er avgjerande for lønsam produksjon av mjølk og kjøt på drøvtyggarar. Det er lettast å oppnå god gjæringskvalitet i surfôr, når plantane er forholdsvis tørre, og når innhaldet av vassløyselege karbohydrat (sukker) er høgt.

70 prosent av melka i Norge blir produsert i fjøs med under 200 000 liter i kvote. Størstedelen av disse fjøsene er båsfjøs. Fra rådgiverstaben blir vi møtt med at det ikke er lønnsomt å bygge uten at vi utvider til minst 350 000 liter. Dette gjør at flere vegrer seg. Vi i produsentlaga i Steinkjer ønsker å bidra til holdningsendring og legge nye fakta og løsninger på bordet. Vi inviterte derfor

For å analysere grovfôrkostnadene med analyseverktøyet Grovfôrøkonomi (se ramme side 43) må man for alle gårdene legge inn alle arealene som hører til

Beiteopptaket til en økologisk melkebesetning på 190 kyr utgjør hele 30-40 prosent av totalt årlig fôropptak. Gårdbrukerne Anna og Anders Carlsson sier at fôrkostnadene minker med en halv prosent for hver prosent de klarer å øke beiteopptaket.

Kontrollregimet i dansk arbeidsliv blir utfordret. Ansatte skroter stoppeklokka og stoler på egen faglig kompetanse.