BUSKAP
02.05.2016
For å analysere grovfôrkostnadene med analyseverktøyet Grovfôrøkonomi (se ramme side 43) må man for alle gårdene legge inn alle arealene som hører til
...gården, jordleie, arronderingsfaktor, km-avstand til de forskjellige teigene og veistandard, hvilken sone en tilhører og om en driver økologisk eller konvensjonelt. Areal- og kulturlandskapstilskuddet kommer til fratrekk i grovfôrkostnaden. Hele maskinparken må legges inn, med avskriving ut fra forventet levetid, rentesats, forsikring, lagerplass hvis utstyret lagres inn og vedlikeholdskostnader. Vedlikeholdskostnadene knyttet til hver enkelt maskin/redskap legges inn basert på regnskapstall, erfaringer og informasjon fra selgere og skal dekke deler som er forventet utskiftet i løpet av levetiden til maskinen pluss tiden det tar å smøre og utføre nødvendig vedlikehold. Dette er helt klart den største utfordringen, spesielt på i-mek-siden.
Grunnlagsdata Alle driftsmidler med pris legges inn, i tillegg til timespris på eget og leid arbeid. Når alle grunnlagsdataene knyttet til den spesifikke gård er lagt inn, legger en inn alle operasjonene en utfører knyttet til dyrking, høsting og fôring. Hvilken traktor og redskap en velger når en for eksempel sår, arbeidsbredde, kjørehastighet, effektivitetsprosent, om en utfører jobben selv eller leier inn noen til en fastsatt pris til å gjøre det. På samme måte kan en velge forskjellig utfôringsutstyr på opptil fire fôrbrett og en fôrsentral.
Fôret produsert, blir avstemt opp mot fôrforbruket i besetningen og fôr kjøpt eller solgt og svinn.
Litt mye arbeid, vil sikkert noen si, men svaret blir ikke bedre enn forutsetningene som er lagt til grunn! Alle disse dataene sammen gir dermed muligheten for en samtidig optimalisering av både agronomi, teknikk, fôring og økonomi. Ved beregningene kan vi finne økonomiske utslag av ulike tilpasninger og endringer og få fram den billigste, beste og mest lønnsomme tilpasningen og mekaniseringsopplegget.
Erfaringsgruppe Denne runden i Telemark var på mange måter et prøveprosjekt. Vi startet med litt blanke ark og håp om at dette kunne fungere fint i en gruppe som jeg selv har fulgt gjennom mange år. Denne erfaringsgruppen har mer eller mindre eksistert siden jeg og fagrådgiver Turid Haga Vange startet den sammen i 2011. Et godt utgangspunkt med andre ord! At de som meldte seg på, skulle synes
Gå til medietGrunnlagsdata Alle driftsmidler med pris legges inn, i tillegg til timespris på eget og leid arbeid. Når alle grunnlagsdataene knyttet til den spesifikke gård er lagt inn, legger en inn alle operasjonene en utfører knyttet til dyrking, høsting og fôring. Hvilken traktor og redskap en velger når en for eksempel sår, arbeidsbredde, kjørehastighet, effektivitetsprosent, om en utfører jobben selv eller leier inn noen til en fastsatt pris til å gjøre det. På samme måte kan en velge forskjellig utfôringsutstyr på opptil fire fôrbrett og en fôrsentral.
Fôret produsert, blir avstemt opp mot fôrforbruket i besetningen og fôr kjøpt eller solgt og svinn.
Litt mye arbeid, vil sikkert noen si, men svaret blir ikke bedre enn forutsetningene som er lagt til grunn! Alle disse dataene sammen gir dermed muligheten for en samtidig optimalisering av både agronomi, teknikk, fôring og økonomi. Ved beregningene kan vi finne økonomiske utslag av ulike tilpasninger og endringer og få fram den billigste, beste og mest lønnsomme tilpasningen og mekaniseringsopplegget.
Erfaringsgruppe Denne runden i Telemark var på mange måter et prøveprosjekt. Vi startet med litt blanke ark og håp om at dette kunne fungere fint i en gruppe som jeg selv har fulgt gjennom mange år. Denne erfaringsgruppen har mer eller mindre eksistert siden jeg og fagrådgiver Turid Haga Vange startet den sammen i 2011. Et godt utgangspunkt med andre ord! At de som meldte seg på, skulle synes
