BUSKAP
02.05.2016
Etter inseminering er ikke målet lenger høy tilvekst, men utvikling av vomvolum.
Det er skrevet mye om betydningen av god tilvekst i oppdrettsperioden for å få robuste og produktive melkekyr. Mange produsenter har mye å hente på at kvigene vokser mer i kalveperioden og fram til inseminering. Men det har kanskje ikke kommet klart nok fram at etter inseminering endres målsetningen. Da er vi ikke lenger tjent med for energirikt fôr og for stor tilvekst på dyra. Målet blir da at kvigene skal utvikle stort volum på vomma uten at de blir feite. Strukturrikt grovfôr bør da stå på fôrresepten.
Flere feite kvigeslakt Vi ønsker ikke feite kviger, siden feitere dyr ved kalving vil ha et lavere fôropptak etter kalving og mobiliserer mer kroppsfett, noe som gir økt risiko for sjukdommer og dårlig fruktbarhet. Det blir dessuten mindre inntjening per slaktedyr, siden feite dyr trekkes i pris og dyret er påkosta unødvendig mye fôr.
Slaktedata fra Kukontrollen kan si noe generelt om fôring av kviger. Figur 1 viser en økning i andelen feite kviger til slakt fra 2012 til 2015. NRF-kviger med gjennomsnittlig alder på 20 måneder havna i snitt mellom fettklasse 2+ og 3-i 2012, og i 2015 var snittet økt til nærmere 3. Det vil si at vi har flere slakt i de øverste klassene karakterisert som feite. Fettklassen øker generelt i takt med slaktealderen. Sterkere fôring i perioder der kvigene har avtagende tilvektskapasitet er sannsynligvis hovedårsaken til at det har blitt flere feite dyr. Det er grunn til å følge med utviklingen framover, og spesielt rette oppmerksomheten på fôring av kviger etter inseminering.
Naturlig vekstutvikling Generelt vokser dyr, så vel som oss mennesker, godt i ung alder. Tilveksten er på sitt høgeste i ungdommen, for deretter å gradvis avta og gå mot null, når vi nærmer oss voksen vekt. I ung alder består hver kg tilvekst av mye bein og sener. Dette etterfølges av en periode der muskelmasse utgjør mye av vektøkningen. I denne delen av oppdrettet, vil en høg fôrintensitet til kviger gi god tilvekst uten at det blir for mye fettavleiring. Som vist i figur 2, har kvigene den største tilvekst mellom 5 og 11 måneder. Nyere forskning bekrefter at tilvekstnivået på 850 gram /dag ikke vil ha negativ effekter på jurutvikling og seinere ytelse. Vi har tidligere beskrevet dette i brosjyren «Godt kvigeoppdrett».
Jo nærmere et individ kommer utvokst størrelse avtar den daglige tilveksten, samtidig som fettandelen øker og muskelandelen minker i hver kg tilvekst. Dersom dyra tilføres mer næringsstoffer enn det kroppen genetisk sett kan utnytte, deponeres overskuddet som kroppsfett. Overfôring blir først synlig når dyra blir rundere i formen, og ryggrad, sittebein og hofteknoker dekkes med underhudsfett. Slik vektøkning er ikke ønskelig, og er et klart tegn på at næringstilgangen er for stor sett i forhold til dyras genetiske vekstpotensial.
Inseminer etter brystmål og kroppsvekt - ikke alder! Det er en positiv genetisk sammenheng mellom melkeytelse- og tilvekstkapasitet. Avlsarbeidet de siste 30 åra har systematisk vært rettet mot høgere avdrått. Dette ha
Gå til medietFlere feite kvigeslakt Vi ønsker ikke feite kviger, siden feitere dyr ved kalving vil ha et lavere fôropptak etter kalving og mobiliserer mer kroppsfett, noe som gir økt risiko for sjukdommer og dårlig fruktbarhet. Det blir dessuten mindre inntjening per slaktedyr, siden feite dyr trekkes i pris og dyret er påkosta unødvendig mye fôr.
Slaktedata fra Kukontrollen kan si noe generelt om fôring av kviger. Figur 1 viser en økning i andelen feite kviger til slakt fra 2012 til 2015. NRF-kviger med gjennomsnittlig alder på 20 måneder havna i snitt mellom fettklasse 2+ og 3-i 2012, og i 2015 var snittet økt til nærmere 3. Det vil si at vi har flere slakt i de øverste klassene karakterisert som feite. Fettklassen øker generelt i takt med slaktealderen. Sterkere fôring i perioder der kvigene har avtagende tilvektskapasitet er sannsynligvis hovedårsaken til at det har blitt flere feite dyr. Det er grunn til å følge med utviklingen framover, og spesielt rette oppmerksomheten på fôring av kviger etter inseminering.
Naturlig vekstutvikling Generelt vokser dyr, så vel som oss mennesker, godt i ung alder. Tilveksten er på sitt høgeste i ungdommen, for deretter å gradvis avta og gå mot null, når vi nærmer oss voksen vekt. I ung alder består hver kg tilvekst av mye bein og sener. Dette etterfølges av en periode der muskelmasse utgjør mye av vektøkningen. I denne delen av oppdrettet, vil en høg fôrintensitet til kviger gi god tilvekst uten at det blir for mye fettavleiring. Som vist i figur 2, har kvigene den største tilvekst mellom 5 og 11 måneder. Nyere forskning bekrefter at tilvekstnivået på 850 gram /dag ikke vil ha negativ effekter på jurutvikling og seinere ytelse. Vi har tidligere beskrevet dette i brosjyren «Godt kvigeoppdrett».
Jo nærmere et individ kommer utvokst størrelse avtar den daglige tilveksten, samtidig som fettandelen øker og muskelandelen minker i hver kg tilvekst. Dersom dyra tilføres mer næringsstoffer enn det kroppen genetisk sett kan utnytte, deponeres overskuddet som kroppsfett. Overfôring blir først synlig når dyra blir rundere i formen, og ryggrad, sittebein og hofteknoker dekkes med underhudsfett. Slik vektøkning er ikke ønskelig, og er et klart tegn på at næringstilgangen er for stor sett i forhold til dyras genetiske vekstpotensial.
Inseminer etter brystmål og kroppsvekt - ikke alder! Det er en positiv genetisk sammenheng mellom melkeytelse- og tilvekstkapasitet. Avlsarbeidet de siste 30 åra har systematisk vært rettet mot høgere avdrått. Dette ha
