Fagpressenytt

Da Kolonihagene ble etablert var de ikke ment for å være kun et feriested. Parsellene leies for det meste ut av kommunene, og de ble etablert for de av byens borgere som ikke hadde tilgang til egen hage. Siden det er kommunen som eier jorda, stilles det egne krav til vedlikehold av fellesområder, parseller og hytter som man ikke finner i andre hyttegrender. I dag stiller mange seg spørsmålet om kolonihagene tar opp for mye verdifull plass i sentrum av byene ettersom de kun er et gode for noen få heldige.

- Dette koker ned til hva samfunnet skal velge for at velferdens skal bli størst. Hvis kolonihagene får være urørte, vil det være til glede for de privilegerte som har rett til å bo der. Taperne vil typiske være småbarnsfamilier som enten må botrangt, dyrt eller langt unna arbeidsplassen, sier professor Erling Rød-Larsen.



For få

Røed-Larsen er professor i økonomi ved institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Han mener kolonihagene ikke lenger spiller en viktig rolle. Plassen må vike for andre hensyn. Skal vi ha kolonihager i sentrum, eller er det på tide å bruke disse arealene til bol