Fysioterapeuten
17.02.2017
Bakgrunn Lov om Helsepersonell pålegger fysioterapeuter å utøve faglig forsvarlig fysioterapi og å holde seg faglig oppdatert. Imidlertid er det lite fokus på hvordan man kan undersøke om kvaliteten på fagutøvelsen er god nok.
Er behandlingen basert på oppdatert kunnskap og pasientenes ønsker og behov? Er det områder med behov for forbedring? I denne sammenheng kan kvalitetsindikatorer være et velegnet verktøy for å vurdere, kartlegge og overvåke kvalitet av behandlingen. Bruk av kvalitetsindikatorer kan gi fysioterapeuter økt oppmerksomhet rundt egen praksis og forenkle dokumentasjon av kvalitet [1]. Indikatorene kan også være et hjelpemiddel i kommunikasjonen mellom fysioterapeut og pasient om begrunnelse for og innhold i ulike fysioterapitiltak.
Helsedirektoratet har følgende definisjon på kvalitetsindikatorer:
«En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet og sier noe om kvaliteten på det området som måles»[2].
Kvalitetsindikatorer kan deles inn i indikatorer for struktur, prosess og resultat [2]. Strukturindikatorer beskriver den konteksten behandlingen foregår i, f.eks. lokaler, utstyr, antall ansatte og personalets kompetanse. Prosessindikatorer beskriver behandlingen som gis pasientene, f.eks. diagnostisering, tiltak og oppfølging. Resultatindikatorer gir informasjon om helsemessige effekter av behandlingen, f.eks. funksjon, arbeidsdeltakelse og helserelatert livskvalitet [3].
Utvikling av kvalitetsindikatorer bygger på åpne, systematiske og etterprøvbare metoder med grundig vurdering av eksisterende dokumentasjon; såkalte formaliserte konsensusprosesser [2]. I denne artikkelen beskrives de ulike trinn i en slik utviklingsprosess (figur 1). Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) har nylig gjennomført et prosjekt med å utvikle kvalitetsindikatorer for fysioterapi ved spondyloartritt (SpA). I artikkelen vil prosjektet omtales som «Kvalitetsindikator-prosjektet» og bli brukt som eksempel på en utviklingsprosess.
Arbeidsmetode
Kvalitetsindikatorene må ha legitimitet hos fagpersoner så vel som pasienter. Et kjernepunkt for å oppnå dette er å involvere både fagpersoner og pasienter i hele utviklingsprosessen, samt at valg og utvikling av indikatorene skjer gjennom åpne og etterprøvbare metoder. Det anbefales å bruke en formalisert konsensusprosess; den såkalte RAND/UCLA metoden [4]. Kjennetegn ved metoden er en systematisk tilnærming med tydelige krav til dokumentasjon av kunnskapsgrunnlaget og kriterier for valg av resultat. Målet er at endelige indikatorer er vurdert i henhold til eksplisitte kriterier som relevans, nytte, kunnskapsgrunnlag og gjennomførbarhet [1].
Hovedprinsippet ved RAND/UCLA metoden er at forskningsbasert kunnskap blir koblet med ekspertuttalelser og verdimessige prioriteringer [2]. Et viktig prinsipp ved metoden er at det arrangeres fellesmøter slik at prosjektdeltakerne får mulighet til å utveksle informasjon og diskutere relevante forhold underveis i utviklingsprosessen. RAND/UCLA-metoden innebærer en to-trinns prosess for valg og utvikling av kvalitetsindikatorer [2]. I første trinn skårer hver prosjektdeltaker de aktuelle indikatorene ut fra grad av relevans, validitet og nytteverdi. Deretter får den enkelte deltaker tilbakemelding med egne skåringer og gruppens skåringer (f.eks. gjennomsnittsskår og spredning). I neste trinn skårer prosjektdeltakerne igjen indikatorene, sett i lys av gruppens skåringer. Basert på resultat av siste skåringsrunde utarbeides endelige kvalitetsindikatorer.
Utvikling av kvalitetsindikatorer
I valg av kvalitetsindikatorer er det behov for å veie den vitenskapelige dokumentasjonen mot mer verdimessige preferanser. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har utarbeidet en veileder for utvikling av kvalitetsindikatorer [2]. Gangen i prosessen presenteres nedenfor og er illustrert i figur 1.
Trinn 1. Definere målsetting og rammer for prosjektet
Før oppstart av prosjektet er det viktig å avk
Gå til medietHelsedirektoratet har følgende definisjon på kvalitetsindikatorer:
«En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet og sier noe om kvaliteten på det området som måles»[2].
Kvalitetsindikatorer kan deles inn i indikatorer for struktur, prosess og resultat [2]. Strukturindikatorer beskriver den konteksten behandlingen foregår i, f.eks. lokaler, utstyr, antall ansatte og personalets kompetanse. Prosessindikatorer beskriver behandlingen som gis pasientene, f.eks. diagnostisering, tiltak og oppfølging. Resultatindikatorer gir informasjon om helsemessige effekter av behandlingen, f.eks. funksjon, arbeidsdeltakelse og helserelatert livskvalitet [3].
Utvikling av kvalitetsindikatorer bygger på åpne, systematiske og etterprøvbare metoder med grundig vurdering av eksisterende dokumentasjon; såkalte formaliserte konsensusprosesser [2]. I denne artikkelen beskrives de ulike trinn i en slik utviklingsprosess (figur 1). Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) har nylig gjennomført et prosjekt med å utvikle kvalitetsindikatorer for fysioterapi ved spondyloartritt (SpA). I artikkelen vil prosjektet omtales som «Kvalitetsindikator-prosjektet» og bli brukt som eksempel på en utviklingsprosess.
Arbeidsmetode
Kvalitetsindikatorene må ha legitimitet hos fagpersoner så vel som pasienter. Et kjernepunkt for å oppnå dette er å involvere både fagpersoner og pasienter i hele utviklingsprosessen, samt at valg og utvikling av indikatorene skjer gjennom åpne og etterprøvbare metoder. Det anbefales å bruke en formalisert konsensusprosess; den såkalte RAND/UCLA metoden [4]. Kjennetegn ved metoden er en systematisk tilnærming med tydelige krav til dokumentasjon av kunnskapsgrunnlaget og kriterier for valg av resultat. Målet er at endelige indikatorer er vurdert i henhold til eksplisitte kriterier som relevans, nytte, kunnskapsgrunnlag og gjennomførbarhet [1].
Hovedprinsippet ved RAND/UCLA metoden er at forskningsbasert kunnskap blir koblet med ekspertuttalelser og verdimessige prioriteringer [2]. Et viktig prinsipp ved metoden er at det arrangeres fellesmøter slik at prosjektdeltakerne får mulighet til å utveksle informasjon og diskutere relevante forhold underveis i utviklingsprosessen. RAND/UCLA-metoden innebærer en to-trinns prosess for valg og utvikling av kvalitetsindikatorer [2]. I første trinn skårer hver prosjektdeltaker de aktuelle indikatorene ut fra grad av relevans, validitet og nytteverdi. Deretter får den enkelte deltaker tilbakemelding med egne skåringer og gruppens skåringer (f.eks. gjennomsnittsskår og spredning). I neste trinn skårer prosjektdeltakerne igjen indikatorene, sett i lys av gruppens skåringer. Basert på resultat av siste skåringsrunde utarbeides endelige kvalitetsindikatorer.
Utvikling av kvalitetsindikatorer
I valg av kvalitetsindikatorer er det behov for å veie den vitenskapelige dokumentasjonen mot mer verdimessige preferanser. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har utarbeidet en veileder for utvikling av kvalitetsindikatorer [2]. Gangen i prosessen presenteres nedenfor og er illustrert i figur 1.
Trinn 1. Definere målsetting og rammer for prosjektet
Før oppstart av prosjektet er det viktig å avk
