Fysioterapeuten
16.12.2016
I behandlingsrommet er det lett å falle for fristelsen å fokusere på pasientens smerteopplevelse i stedet for det helhetlige mennesket, på vår egen fagekspertise i stedet for å bygge tillit til pasienten. Er det ikke på tide at vi går vår egen relasjonskompetanse etter i sømmene, på lik linje som vi finspikrer vår evne til å stille riktig diagnose? Tør vi å sette vår tradisjonelle yrkesidentitet
...på prøve?. Å jobbe som fysioterapeut krever åpenbart god relasjonskompetanse og mellommenneskelige kommunikasjonsevner. Det er en forutsetning for meningsfulle og, ikke minst, virkningsfulle konsultasjoner med pasientene. De relasjonelle virkemidlene våre er antagelig vel så viktige som de tekniske ferdighetene for å oppnå tillit hos pasienten. Den hyggelige, aktivt lyttende og empatiske terapeuten påvirker sannsynligvis utfallet av et behandlingsforløp i vel så stor grad som fysioterapeuten med sitt imponerende håndlag og sin fremragende øvelsesbank.
Faktorer for et godt samspill
En positiv interaksjon mellom pasient og terapeut er assosiert med redusert smerte, redusert uførhet og høyere tilfredshet med behandlingen (1,2,3). Et sterkt bånd og god relasjon mellom pasient og terapeut kan dessuten være med på å forsterke effekten av de intervensjonene vi velger å bruke (4). Det er dermed grunn til å tro at effekten av behandlingen kan optimaliseres dersom våre manuelle ferdigheter settes inn i en multimodal tilnærming sammen med den relasjonelle interaksjonen (4). Dette går inn under betegnelsen uspesifikke faktorer i den kliniske tilnærmingen. Disse faktorene er assosiert med «kjemien», det abstrakte i rommet, selve «settingen», og det som danner kontekst i behandlingsforløpet (4,5,6).
Hvordan står det egentlig til med vår relasjonelle verktøykasse?
For et vellykket samspill mellom pasient og terapeut, er det særlig tre markører som er essensielle, ifølge O'Keefe (2015):
• Enighet om mål mellom pasient og terapeut.
• Enighet om intervensjon. • Tilknytningen («det affektive bånd») mellom pasient og terapeut.
O´Keefe (2015) så nærmere på dette samspillet, og fant ytterligere fire faktorer for fasiliteringen av dette; fysioterapeutens mellommenneskelige kommunikasjonsevner, praktiske ferdigheter, individualisert pasientsentrert behandling, organisatoriske faktorer og miljøfaktorer. Det er den førstnevnte faktoren vi er interessert i her; den innebærer evnen til å lytte aktivt, være empatisk og vennlig, være oppmuntrende, vise passende selvtillit og humor, samt ha god nonverbal kommunikasjon (4).
Å behandle et helt menneske
For å forstå viktigheten av fysioterapeutens evne til kommunikasjon og forståelse, tar vi utgangspunkt i et fiktivt scenario i behandlingsrommet, som de fleste praktikere nok vil kjenne seg igjen i.
Mari kommer til deg med et desperat ønske om å bli frisk. Hun har i lang tid slitt med smertefull nakke, hodepine nesten hver dag, og vondt nedover i ryggen. Tidvis får hun verkende smerter rundt hofter og knær. Smertene gjør det vanskelig for henne å være i daglig aktivitet. Hun har dessuten diffuse smerter i magen, men har ikke funnet årsaken til dette. Det har resultert i d�
Gå til medietFaktorer for et godt samspill
En positiv interaksjon mellom pasient og terapeut er assosiert med redusert smerte, redusert uførhet og høyere tilfredshet med behandlingen (1,2,3). Et sterkt bånd og god relasjon mellom pasient og terapeut kan dessuten være med på å forsterke effekten av de intervensjonene vi velger å bruke (4). Det er dermed grunn til å tro at effekten av behandlingen kan optimaliseres dersom våre manuelle ferdigheter settes inn i en multimodal tilnærming sammen med den relasjonelle interaksjonen (4). Dette går inn under betegnelsen uspesifikke faktorer i den kliniske tilnærmingen. Disse faktorene er assosiert med «kjemien», det abstrakte i rommet, selve «settingen», og det som danner kontekst i behandlingsforløpet (4,5,6).
Hvordan står det egentlig til med vår relasjonelle verktøykasse?
For et vellykket samspill mellom pasient og terapeut, er det særlig tre markører som er essensielle, ifølge O'Keefe (2015):
• Enighet om mål mellom pasient og terapeut.
• Enighet om intervensjon. • Tilknytningen («det affektive bånd») mellom pasient og terapeut.
O´Keefe (2015) så nærmere på dette samspillet, og fant ytterligere fire faktorer for fasiliteringen av dette; fysioterapeutens mellommenneskelige kommunikasjonsevner, praktiske ferdigheter, individualisert pasientsentrert behandling, organisatoriske faktorer og miljøfaktorer. Det er den førstnevnte faktoren vi er interessert i her; den innebærer evnen til å lytte aktivt, være empatisk og vennlig, være oppmuntrende, vise passende selvtillit og humor, samt ha god nonverbal kommunikasjon (4).
Å behandle et helt menneske
For å forstå viktigheten av fysioterapeutens evne til kommunikasjon og forståelse, tar vi utgangspunkt i et fiktivt scenario i behandlingsrommet, som de fleste praktikere nok vil kjenne seg igjen i.
Mari kommer til deg med et desperat ønske om å bli frisk. Hun har i lang tid slitt med smertefull nakke, hodepine nesten hver dag, og vondt nedover i ryggen. Tidvis får hun verkende smerter rundt hofter og knær. Smertene gjør det vanskelig for henne å være i daglig aktivitet. Hun har dessuten diffuse smerter i magen, men har ikke funnet årsaken til dette. Det har resultert i d�
