Ren Mat
12.09.2023
Vannets betydning for alt liv er selvsagt, og trenger ingen manneforklaringer. Sammen med oksygenet vi puster inn fra vi blir født til vi ånder ut for siste gang, er vann den ene substansen vi ikke klarer oss uten. Uten vann stopper livets prosesser hurtig opp.
DET ER IKKE SMÅPENGER som brukes til romforskning. «Finnes det annet liv der ute i det kolde intet?» Selv om kosmos har en ubeskrivelig mengde mineralske objekter, er det mellomrommene mellom dem som dominerer stort. Enda sjeldnere er valgbare alternativer til vår egen planet. Den kritiske betingelsen er ... tilgangen på vann.
Du må gjerne mene at det er både naivt og hensiktsløst å bruke knappe ressurser på å glane etter alternative bosteder, i stedet for å redde den kloden vi allerede har. Den har tross alt gitt all møysommelig utviklet biologi ly og næring i millioner av år. Slik forskning skjer likevel på det fulleste alvor, og faget kalles - hold deg fast - astrobiologi. «Finnes det - eller har det vært - liv på fjerne planeter?», spør astrobiologen. Svaret han leter etter er spor etter vann, og helst rennende, rent og livgivende vann.
Vann er det fundamentale vilkåret for at enkle former for liv kan dannes og utvikle seg videre. Uten vann, ingen atmosfære, ingenting som beskytter planetens eventuelle biologi fra dødelig stråling fra kosmos. Uten lokalt vann vil alle andre verdifulle mineraler være utilgjengelige for oss uansett, og slik sett er vann universets mest verdifulle molekyl.
VANN ER LIKE VERDIFULLT i mikroskopet. Siden alt levende er bygget opp av celler med felles hovedstruktur - og derfor sannsynligvis alle stammer fra én eneste stamcelle - er alle celler fylt av en vannbestandig væske, cytosol. Denne væsken, som også inneholder arvemateriale, spesialiserte proteiner og mye annet, holdes på plass av et fettholdig membran. Punkteres denne celleveggen av sykdom eller andre forhold, vil væsken lekke ut og cellen dø. Dør mange celler samtidig, så har du som levende menneske dårlige utsikter. Over årene blir cellenes evne til å holde på vann svekket, noe som blant annet gir oss rynker og mindre elastisk hud gjennom alderdomsprosessene. Det skjer selv om vannmolekylenes komponenter er mye eldre enn livet selv. For at livet skal være til å leve med er det derfor helt avgjørende å holde på vannet, hvis du skjønner hva jeg mener.
Bonden snakker gjerne om vannhusholdningen på gården. Det handler om at jordsmonnet i åker og eng bør ha en fornuftig vannøkonomi, at jordas evne til å holde på og gjøre nytte av vannet er god. Vann er for mange bønder en minimumsfaktor, noe av det som kan avgjøre om avlingen blir god eller dårlig. Er det for kraftig gjennomstrømming av vann blir verdifulle næringsstoffer vasket ut av jorda og ut i vassdragene. Hvis jorda er hard og pakket, klarer ikke regnvann å trenge ned i molda, og skyller med seg det viktige topplaget ut i fjord og hav. Det er slett ikke bra for matproduksjonen vår. Men om vannet blir stående stille i jorda, er det like ille. Et surt og oksygenfattig miljø oppstår, med opphopning av mineralstoffer som rett og slett blir giftig og til ulempe for matplantene. Et godt og kostbart virkemiddel for å skape en god vannhusholdning er å drenere jorda, slik at naturlige vannårer i grunnen får passere uten å vaske ut næringsstoffene der. Naturen har mange mekanismer som også hjelper vannhusholdningen, om vi er villige til å høre på henne. Meitemarker graver ganger som drenerer matjorda, og mikrobiologi og sopp har sinnrike og symbiotiske mekanismer for å samle jordpartikler til aggregater. Slike små jordklumper skaper hulrom for oksygen og vann, selve kjennetegnet
Gå til medietDu må gjerne mene at det er både naivt og hensiktsløst å bruke knappe ressurser på å glane etter alternative bosteder, i stedet for å redde den kloden vi allerede har. Den har tross alt gitt all møysommelig utviklet biologi ly og næring i millioner av år. Slik forskning skjer likevel på det fulleste alvor, og faget kalles - hold deg fast - astrobiologi. «Finnes det - eller har det vært - liv på fjerne planeter?», spør astrobiologen. Svaret han leter etter er spor etter vann, og helst rennende, rent og livgivende vann.
Vann er det fundamentale vilkåret for at enkle former for liv kan dannes og utvikle seg videre. Uten vann, ingen atmosfære, ingenting som beskytter planetens eventuelle biologi fra dødelig stråling fra kosmos. Uten lokalt vann vil alle andre verdifulle mineraler være utilgjengelige for oss uansett, og slik sett er vann universets mest verdifulle molekyl.
VANN ER LIKE VERDIFULLT i mikroskopet. Siden alt levende er bygget opp av celler med felles hovedstruktur - og derfor sannsynligvis alle stammer fra én eneste stamcelle - er alle celler fylt av en vannbestandig væske, cytosol. Denne væsken, som også inneholder arvemateriale, spesialiserte proteiner og mye annet, holdes på plass av et fettholdig membran. Punkteres denne celleveggen av sykdom eller andre forhold, vil væsken lekke ut og cellen dø. Dør mange celler samtidig, så har du som levende menneske dårlige utsikter. Over årene blir cellenes evne til å holde på vann svekket, noe som blant annet gir oss rynker og mindre elastisk hud gjennom alderdomsprosessene. Det skjer selv om vannmolekylenes komponenter er mye eldre enn livet selv. For at livet skal være til å leve med er det derfor helt avgjørende å holde på vannet, hvis du skjønner hva jeg mener.
Bonden snakker gjerne om vannhusholdningen på gården. Det handler om at jordsmonnet i åker og eng bør ha en fornuftig vannøkonomi, at jordas evne til å holde på og gjøre nytte av vannet er god. Vann er for mange bønder en minimumsfaktor, noe av det som kan avgjøre om avlingen blir god eller dårlig. Er det for kraftig gjennomstrømming av vann blir verdifulle næringsstoffer vasket ut av jorda og ut i vassdragene. Hvis jorda er hard og pakket, klarer ikke regnvann å trenge ned i molda, og skyller med seg det viktige topplaget ut i fjord og hav. Det er slett ikke bra for matproduksjonen vår. Men om vannet blir stående stille i jorda, er det like ille. Et surt og oksygenfattig miljø oppstår, med opphopning av mineralstoffer som rett og slett blir giftig og til ulempe for matplantene. Et godt og kostbart virkemiddel for å skape en god vannhusholdning er å drenere jorda, slik at naturlige vannårer i grunnen får passere uten å vaske ut næringsstoffene der. Naturen har mange mekanismer som også hjelper vannhusholdningen, om vi er villige til å høre på henne. Meitemarker graver ganger som drenerer matjorda, og mikrobiologi og sopp har sinnrike og symbiotiske mekanismer for å samle jordpartikler til aggregater. Slike små jordklumper skaper hulrom for oksygen og vann, selve kjennetegnet
