I juli 2014 gjorde anleggsarbeidere et makabert funn på denne plenen. Mens de gravde i jorda for å legge drenering, kom de over de over en grop. Den var fylt til randen av det som skulle vise seg å være menneskeknokler. Det var klart at de hadde ligget der lenge.
Funnet ble imidlertid aldri ordentlig studert, noe universitetet senere fikk kritikk for. Etter å ha blitt undersøkt av rettsmedisinere, registrert og fotografert, ble knoklene kremert.
Blant knoklene, som det ble fastslått at hadde tilhørt minst 17 voksne og barn, lå også 10 runde plastetiketter med håndskrevne nummer på seg.
«Vitenskapelig rasisme»
Og funnstedet var ikke en hvilken som helst gressplen. Noen hundre meter unna, på det nåværende universitetsområdet, hadde nemlig en beryktet «forskningsinstitusjon» holdt til fram til 1945: «Keiser Wilhelms institutt for antropologi, menneskelig arvelære og eugenikk». Mistanken ble straks rettet i den retningen.
Instituttet ble kjent for å være et senter for «vitenskapelig rasisme» i Nazi-Tyskland. Bygningen står der fortsatt, i dag brukes den av instituttet for statsvitenskap ved Freie Universität Berlin.
Instituttet ble opprettet i 1927 og var ett av 59 forskningsinstitutter under Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft. Dette er forgjengeren til Max Planck-selskapet, en internasjonalt ledende forskningsorganisasjon med 38 nobelprisvinnere.
Eksperimenterte på mennesker
Rasehygiene var et sentralt begrep da instituttet ble opprettet, og mange mente Tyskland hang etter i utviklingen. Det hadde tre avdelinger. Antropologisk forskning ble ledet av Eugen Fischer, som var instituttets første direktør. Under naziregimet utviklet han fysiologiske spesifikasjoner for å klassifisere mennesker etter rase. Han og forskningsgruppen hans eksperimenterte blant annet på romfolk og afro-tyskere, hvor de tok blodprøver og målte hodeskaller for å teste teoriene.
En annen avdeling om menneskelig arvelære ble ledet av Otmar von Verschuer. Han var spesielt opptatt av tvillinger, som han
