Fagpressenytt

Allerede på slutten av 1700tallet var idealet å skille kjøkken fra stue og soveværelse fra oppholdsrom, men i praksis ble de fleste funksjoner samlet i ett rom. Stua var et allrom hvor det ble kokt og spist, vevd og spikket, og her sov også bondestanden tett. Hele husholdet sov sammen, på tvers av alder, kjønn og sosial stilling. Utfordringen var å holde varmen gjennom vinteren.
- De første sengene var veggfaste, og bak et forheng kunne husbonden og hans kone og de minste ungene kanskje få litt privatliv, forteller førstekonservator ved Norsk Folkemuseum, Bjørn Sverre Hol Haugen. Resten av husstanden måtte dele på den plassen som var. Større barn lå kanskje i ei skuvseng. Mange senger kunne trekkes ut i lengden eller bredden. Han viser rundt på museet. Først i ei stue fra Numedal, innredet som den var i 1851, så i et hus fra Lende på Jæren - innredet som det kan ha sett ut våren 1907. Kuldegradene biter, og det er lett å forstå hvorfor de sov samlet.
- Selv hos bøndene som hadde store hus og mange rom, sov de konsentrert om vinteren, forteller Hol Haugen.
Når våren kom flyttet ungdommen og tjenestefolket opp på loftet, ut i låven eller ut i andre rom som ikke var oppvarmet.
Folkeminnegranskeren Eilert Sundt likte dårlig de tette boformene på 1800-tallet. De førte til usedelighet, mente han. Kvinner og menn sov ikke bare i samme rom, men også i samme sen