NNN-arbeideren
08.12.2022
Ituc-kongressen vedtar ikke så mye konkret politikk. Det viktigste er hvem man treffer der.Det var 933 deltakere fra 122 land på Ituc-konferansen i Melbourne. Vi spurte noen av dem hva som er den største utfordringen og de viktigste kampene for fagbevegelsen i deres land.
... «Det aller viktigste for oss er å få gjeninnført helt grunnleggende rettigheter: Retten til forsamling, til å organisere seg, til ytringsfrihet.». Ituc er den største faglige hovedsammenslutningen i verden, og representerer rundt 200 millioner arbeidere. Det er et slags «Verdens-LO», og da den avholdt sin femte kongress i Melbourne i november, var norsk fagbevegelse til stede med en stor delegasjon.
Inkludert LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Som fikk sine tre tilmålte minutter fra talerstolen - men de knappe minuttene der er ikke grunnen til at man reiser jorda rundt. Det handler mer om å lære, både bort til og av andre.
- Det er viktig å være til stede her og faktisk bidra som en del av den internasjonale fagbevegelsen, understreket LO-lederen overfor NNN-arbeideren.
- Vi er invitert til å sitte i en del paneler og på sidearrangementer. Vi har et nordisk samarbeidsmøte hver morgen. Det er mye å lære og mye å ta med seg herfra, sa Følsvik underveis i konferansen.
VAGT OG VIKTIG
Kongressens formelle oppgave var å vedta et dokument som skal være en slags handlingsplan for de fire neste årene. Det har tittelen «A new social contract» - egentlig best oversatt med «Sterkere sosiale bånd» - og sier mye generelt om hva fagbevegelsen ønsker seg: Jobber til alle, med levelige lønninger. Kamp mot klimaendringer, som samtidig ivaretar alle i en «rettferdig omstilling». Slutt på diskriminering. Sosiale velferdsordninger og helsestell til alle.
Med andre ord ting som absolutt alle på konferansen var enige i. Så var det da ikke mye dissens å spore fra talerne. Alle som en gikk opp og sa at dette måtte man jobbe for å få til.
Men de sa det med svært forskjellig utgangspunkt. Fagbevegelsen verden rundt jobber jo under mildt sagt ulike kår (se intervjuer de neste sidene), og dette er for den norske delegasjonen kanskje det mest sentrale ved å delta på en konferanse på den andre siden av kloden: Å lære og å lytte; å sette norske erfaringer i en sammenheng.
HER OG DER
- Vi treffer jo folk som har reist hit nærmest med livet som innsats. Det minner oss på veien denne bevegelsen har gått, sier Jørn Eggum fra Fellesforbundet, som var til stede under kongressen.
Både han og LO-leder Følsvik understreker betydninga av å organisere medlemmer - og viktigheten av å følge dem godt opp i etterkant.
- Det er mange som er interessert i det vi gjør i Norge, og vil ha det som oss, med trepartssamarbeid og så
Les opprinnelig artikkelInkludert LO-leder Peggy Hessen Følsvik. Som fikk sine tre tilmålte minutter fra talerstolen - men de knappe minuttene der er ikke grunnen til at man reiser jorda rundt. Det handler mer om å lære, både bort til og av andre.
- Det er viktig å være til stede her og faktisk bidra som en del av den internasjonale fagbevegelsen, understreket LO-lederen overfor NNN-arbeideren.
- Vi er invitert til å sitte i en del paneler og på sidearrangementer. Vi har et nordisk samarbeidsmøte hver morgen. Det er mye å lære og mye å ta med seg herfra, sa Følsvik underveis i konferansen.
VAGT OG VIKTIG
Kongressens formelle oppgave var å vedta et dokument som skal være en slags handlingsplan for de fire neste årene. Det har tittelen «A new social contract» - egentlig best oversatt med «Sterkere sosiale bånd» - og sier mye generelt om hva fagbevegelsen ønsker seg: Jobber til alle, med levelige lønninger. Kamp mot klimaendringer, som samtidig ivaretar alle i en «rettferdig omstilling». Slutt på diskriminering. Sosiale velferdsordninger og helsestell til alle.
Med andre ord ting som absolutt alle på konferansen var enige i. Så var det da ikke mye dissens å spore fra talerne. Alle som en gikk opp og sa at dette måtte man jobbe for å få til.
Men de sa det med svært forskjellig utgangspunkt. Fagbevegelsen verden rundt jobber jo under mildt sagt ulike kår (se intervjuer de neste sidene), og dette er for den norske delegasjonen kanskje det mest sentrale ved å delta på en konferanse på den andre siden av kloden: Å lære og å lytte; å sette norske erfaringer i en sammenheng.
HER OG DER
- Vi treffer jo folk som har reist hit nærmest med livet som innsats. Det minner oss på veien denne bevegelsen har gått, sier Jørn Eggum fra Fellesforbundet, som var til stede under kongressen.
Både han og LO-leder Følsvik understreker betydninga av å organisere medlemmer - og viktigheten av å følge dem godt opp i etterkant.
- Det er mange som er interessert i det vi gjør i Norge, og vil ha det som oss, med trepartssamarbeid og så


































































































