NNN-arbeideren
06.11.2022
Regjeringen krever milliardskatt fra havbruksnæringa. Men i fiskeindustrien er skepsisen stor. Grunnrenteskatten kan bli 40 prosent og vil gi mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner årlig til staten
Det slo inn som et sjokk i havbruksnæringa og fiskeindustrien 28. september. Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum innkalte til pressekonferanse og fortalte om regjeringens nye skatteleggingsplan.
Der fortalte de at også oppdrett av laks, ørret og regnbueørret skal omfattes av såkalt grunnrenteskatt - populært kalt «lakseskatten» allerede fra 2019, da denne skatten først ble utredet.
Og hvorfor skal den betales? Jo, kort oppsummert mener regjeringen at mye av inntektene kommer fordi næringa får bruke norsk natur. Den delen av inntjeninga mener man skal gå tilbake til det norske samfunnet.
Mange utenfor næringa støtter forslaget, og mener det er på høy tid at næringa og dens «laksebaroner» bidrar med flere skattekroner inn i statskassa. Aviskommentaren «Hurra for grunnrenta» fra Stavanger Aftenblad oppsummerer brorparten av reaksjonene i norsk presse.
RIKINGVEKST
Det er ingen hemmelighet at mange har tjent store penger på oppdrett av laks. Næringslivsavisa NT24.no har via Kapitals rikingliste regnet seg fram til at Norge nå har fått 48 sjømatmilliardærer. De fleste kommer fra oppdrett. Sjømatnæringa er dermed den fjerde største milliardærbransjen her til lands. Laksearving Gustav Witzøe junior har for eksempel blitt «kåret» til Norges nest rikeste.
Konklusjonen er klar fra regjeringshold: Mer må gå til fellesskapet, og grunnrenteskatten vil gi mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner årlig til staten.
Oppdrettsnæringa mener den nye skatten, som er på 40 prosent, er altfor kraftig kost. Store selskap og organisasjoner var raskt på banen etter lanseringa av skatten, og konkluderte tidlig med at lysene langs kysten kommer til å bli slukket.
Det ble kanskje ropt litt for høyt, litt for fort - for tillitsvalgte i NNN får nå høre at de bare er en del av sjefenes mediestrategi. At de er lurt inn i debatten av «laksebaronene». Det er helt feil, sier Roald Jensen, slakteriansatt på Hjelmeland og konserntillitsvalgt i Mowi. Han vil ikke bli beskyldt for å være en del av «lakselobbyen».
- Vi er ikke i lomma på eierne, som jeg har hørt og lest flere steder. Jeg har ikke blitt bedt om å gå ut i media, jeg representerer meg selv og kollegaer som har valgt meg, sier klubbleder Jensen.
- FOR VOLDSOMT
Og Jensen er tydelig på at han mener regjeringen har tatt en
Les opprinnelig artikkelDer fortalte de at også oppdrett av laks, ørret og regnbueørret skal omfattes av såkalt grunnrenteskatt - populært kalt «lakseskatten» allerede fra 2019, da denne skatten først ble utredet.
Og hvorfor skal den betales? Jo, kort oppsummert mener regjeringen at mye av inntektene kommer fordi næringa får bruke norsk natur. Den delen av inntjeninga mener man skal gå tilbake til det norske samfunnet.
Mange utenfor næringa støtter forslaget, og mener det er på høy tid at næringa og dens «laksebaroner» bidrar med flere skattekroner inn i statskassa. Aviskommentaren «Hurra for grunnrenta» fra Stavanger Aftenblad oppsummerer brorparten av reaksjonene i norsk presse.
RIKINGVEKST
Det er ingen hemmelighet at mange har tjent store penger på oppdrett av laks. Næringslivsavisa NT24.no har via Kapitals rikingliste regnet seg fram til at Norge nå har fått 48 sjømatmilliardærer. De fleste kommer fra oppdrett. Sjømatnæringa er dermed den fjerde største milliardærbransjen her til lands. Laksearving Gustav Witzøe junior har for eksempel blitt «kåret» til Norges nest rikeste.
Konklusjonen er klar fra regjeringshold: Mer må gå til fellesskapet, og grunnrenteskatten vil gi mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner årlig til staten.
Oppdrettsnæringa mener den nye skatten, som er på 40 prosent, er altfor kraftig kost. Store selskap og organisasjoner var raskt på banen etter lanseringa av skatten, og konkluderte tidlig med at lysene langs kysten kommer til å bli slukket.
Det ble kanskje ropt litt for høyt, litt for fort - for tillitsvalgte i NNN får nå høre at de bare er en del av sjefenes mediestrategi. At de er lurt inn i debatten av «laksebaronene». Det er helt feil, sier Roald Jensen, slakteriansatt på Hjelmeland og konserntillitsvalgt i Mowi. Han vil ikke bli beskyldt for å være en del av «lakselobbyen».
- Vi er ikke i lomma på eierne, som jeg har hørt og lest flere steder. Jeg har ikke blitt bedt om å gå ut i media, jeg representerer meg selv og kollegaer som har valgt meg, sier klubbleder Jensen.
- FOR VOLDSOMT
Og Jensen er tydelig på at han mener regjeringen har tatt en
