Konsekvensen har blitt en nyog opphetet økonomidebatt mellomde nye universitetene og landets største høgskole på den ene siden, og de gamle universitetene på den andresiden.
- Selv om vi har støttet innføring av ny modell, ser vi at utslagene på noen punkter er langt fra slik intensjonen var. Det eneste rette nå er å utsette innføringen, så får regjeringen komme tilbake til Stortinget med redegjørelser og eventuelt justerte indikatorer, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Marianne Aasen, tilKhrono.
Debatt mellom nye oggamle
Den nye modellen er foreslått innført fra 2017, da bare med halv effekt, og først med full effekt fra2018.
Konsekvensene av den nye modellen var overraskende for mange, og de nye universitetene har vært tydelige på at de erskuffet.
Lesogså:
Den nye finansieringen best for degamle
UiB-rektor Olsen vil ha slutt på uetterrettelighet veduenighet
Og det er ikke bare Arbeiderpartiet blant partiene som har reagert på utslagene av den nyemodellen.
KrF har foreslått å nulle ut effekten av modellen i 2017, og også Venstre ønsker å kompensere de som taper påmodellen.
Uventakonsekvenser
Marianne Aasen understreker athennes parti var med og støttet innføring av en ny finansieringsmodell for universiteter oghøgskoler.
- Rett nok synes vi det hadde vært spennende om man også hadde fått på plass elementet med utviklingsavtaler fra dag 1, i tillegg til de elementene som nå er med, sier Aasen tilKhrono.
Men nå er de ikke fornøyd med utslagene deser.
Aasen sier at Ap vil at regjeringen spesielt bør redegjøre for punktene der det nye systemet bryter med faglige anbefalinger og hvor indikatorene synes å slå ut motsatt av hva hensiktenvar.
- I praksis betyr dette en utsettelse av innføringen av nytt system, og at vi vil gå inn for å fortsette med gjeldende system for budsjettåret 2017, sierAasen.
KrF og Venstre ogsåskeptiske
Tidligere har de to støttepartiene til regjeringen også uttrykt skepsis til konsekvensene av den nyefinansieringsmodellen.
Budsjettet til kunnskapsdepartementet
