Fysioterapeuten
08.06.2022
Eskil Soleng, MSc., spesialfysioterapeut ved HelseIArbeid, Universitetssykehuset Nord-Norge. eskil.soleng@live.com. Randi Sviland, PhD.
, privatpraktiserende fysioterapeut, spesialist innen psykomotorisk fysioterapi (MNFF), førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet.
Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 3. februar 2022. Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), og ble på forhånd meldt inn til Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Ingen interessekonflikter oppgitt.
Innledning
Selv om bruk av hender og berøring av pasientene har lang tradisjon innen fysioterapifaget, har pasientenes opplevelse av dette blitt lite utforsket (1-5).
Behandlingstiltak innenfor fysioterapi blir ofte fremstilt dikotomisk, som aktive eller passive. Passive behandlingstiltak viser til at pasienten antas å ikke medvirke, det er kun terapeuten som er aktiv (6). Berøring og massasje anses å falle inn under passiv behandling. Norsk Fysioterapeutforbunds (NFF) slagord «Fysioterapeuter gjør det med hendene» ble i 1984 gjenstand for kritikk, med henhold til de seksuelle undertonene og debatten aktiv-passiv fysioterapi (7). NFFs vending til slagordet «Min medisin er fysisk aktivitet» understreker et økt fokus på fysisk aktivitet i faget (6). Dette skjer i en tid der økende vekt på effektivitet og lønnsomhet preger helsesektoren, og integrering av forskningsbasert kunnskap synes å føre til favorisering av såkalte aktive behandlingstiltak.
Bakgrunn: Til tross for at berøring er en stor del av fysioterapipraksis, har berøring som fenomen blitt forholdsmessig lite utforsket i forskningsfeltet. Studien utforsker pasienters opplevelse av berøring i norsk psykomotorisk fysioterapibehandling (NPMF), og hvilke terapeutiske potensialer som knytter seg til berøring.
Metode: Semistrukturerte intervju danner grunnlaget for temabasert tverrgående analyse. Kropps- og kunnskapssynet i NPMF og Benjamins intersubjektive relasjonsteori utgjør studiens teoretiske perspektiv.
Funn: Funnene viser at berøring i NPMF oppleves av pasientene som en toveis interaksjon. Relasjonen mellom pasient og terapeut er av stor betydning for hvordan berøringen oppleves, og berøringen kan i seg selv også bidra til en nærere relasjon til terapeuten. Berøringens terapeutiske potensialer
Kunnskapsbasert praksis skal forene brukermedvirkning med erfaring og forskningsbasert kunnskap (8). Akademiseringen av helsefagene har siden 1970-tallet ført til økt fokus på teoretisk kunnskap, med stor vekt på tradisjonelle akademiske kriterier for kunnskapsdannelse (9). Forskningsdesign med potensiale for generalisering er foretrukket. Samtidig stilles det spørsmål ved om dette har gått på bekostning av fagenes praktiske og kliniske profil (9).
Kunnskapsutviklingen preges av økende fokus på «objektiv» tallfestet kunnskap om kroppens strukturer og prosesser, gjerne fremskaffet via teknisk utstyr (10). Fysioterapi befinner seg i spenningsfeltet mellom ulike former for kunnskap om målbare forhold og meningsfulle fenomener. Verdien av fysioterapeuters kroppslige kunnskap med bruk av hendene i undersøkelse, behandling og samhandling med pasientene befinner seg i denne konteksten. Artikkelen, som viderefører funn fra førsteforfatters
omfatter det å lindre symptomer, bedre kontakt med egen kropp, fremme erkjennelse av sammenhenger mellom levd liv, følelsesmessige belastning og kroppslige helseplager, samt å bidra til opplevelse av kroppslig forankret eksistens.
Konklusjon: Berøring i NPMF oppleves av pasientene i studien som noe de mottar og samtidig er aktivt sammen med terapeuten om. I lys av Benjamins intersubjektive relasjonsteori fremheves anerkjennende berøring som utgangspunkt i et berøringssamspill, der både kroppslige og verbale uttrykksformer gjensidig komplementerer hverandre. Slik blir berøring kilde til pasientens selvfornemmelse, selvforståelse og utvikling.
Nøkkelord: Norsk psykomotorisk fysioterapi, berøring, intersubjektivitet, samhandling og terapeutisk relasjon.
masteroppgave, utforsker pasienters erfaring med berøring i norsk psykomotorisk fysioterapibehandling (NPMF), og hvilke terapeutiske potensialer berøring kan ha.
Metode
Studien baserer seg på fem individuelle semistrukturerte intervju av et strategisk utvalg av kvinnelige pasienter som har gått til NPMF i primærhelsetjenesten. Alle har gått til kvinnelige terapeuter. Informantene har mellom et halvt år og tjue års erfaring fra behandling og har aldersspredning fra 20-60 årene.
Intervjuene, ledet av en intervjuguide, varte 45-60 minutter og ble tatt opp på båndopptaker. Transkribert tekstmateriale dannet grunnlaget for temabasert tverrgående analyse som beskrevet i Malteruds systematiske tekstkondensering (11). Gjennom gjentatte lesninger og drøftinger utviklet forfatterne tre kodegrupper som hver især rommet to eller tre subgrupper. Subgruppene representerer ulike nyanser i den aktuelle koden. En analytisk tekst for hver av kodegruppene ble utarbeidet og rådata ble hentet frem for
Studien er et bidrag inn i en debatt som kan sies å ha blitt hjemsøkt av polarisering i en årrekke.
Denne studien fremhever at berøring og massasje anvendt i NPMF ikke lar seg redusere og plassere i en dikotomisk fremstilling som enten noe aktivt eller noe passivt.
Videre underbygger studiens funn at fysioterapeuter bør omfavne, løfte frem, og utforske de mulighetene som ligger i yrkesrollens berøringsmandat.
Til sist kan studien både synliggjøre og skape refleksjon omkring berøring som et potent terapeutisk verktøy i møte med pasienter.å sikre at meningsinnholdet samsvarte med det opprinnelige materialet.
Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), og ble på forhånd meldt inn til Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Informantene underskrev informert samtykkeskjema. Informantene ble opplyst om at de når som helst kunne trekke sitt samtykke og kreve sletting av innsamlede opplysninger med mindre opplysningene allerede var inngått i analyser eller brukt i vitenskapelige publikasjoner.
Kropps- og kunnskapssyn i NPMF var utgangspunktet for studiens teoretiske perspektiv. Perspektivet er utlagt og brukt i mange studier innen fysioterapi og vil derfor bare beskrives gjennom drøfting av funnene (2, 5, 12). Benjamins (13) intersubjektive relasjonsteori viste seg relevant f�
Gå til medietDenne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 3. februar 2022. Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), og ble på forhånd meldt inn til Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Ingen interessekonflikter oppgitt.
Innledning
Selv om bruk av hender og berøring av pasientene har lang tradisjon innen fysioterapifaget, har pasientenes opplevelse av dette blitt lite utforsket (1-5).
Behandlingstiltak innenfor fysioterapi blir ofte fremstilt dikotomisk, som aktive eller passive. Passive behandlingstiltak viser til at pasienten antas å ikke medvirke, det er kun terapeuten som er aktiv (6). Berøring og massasje anses å falle inn under passiv behandling. Norsk Fysioterapeutforbunds (NFF) slagord «Fysioterapeuter gjør det med hendene» ble i 1984 gjenstand for kritikk, med henhold til de seksuelle undertonene og debatten aktiv-passiv fysioterapi (7). NFFs vending til slagordet «Min medisin er fysisk aktivitet» understreker et økt fokus på fysisk aktivitet i faget (6). Dette skjer i en tid der økende vekt på effektivitet og lønnsomhet preger helsesektoren, og integrering av forskningsbasert kunnskap synes å føre til favorisering av såkalte aktive behandlingstiltak.
Bakgrunn: Til tross for at berøring er en stor del av fysioterapipraksis, har berøring som fenomen blitt forholdsmessig lite utforsket i forskningsfeltet. Studien utforsker pasienters opplevelse av berøring i norsk psykomotorisk fysioterapibehandling (NPMF), og hvilke terapeutiske potensialer som knytter seg til berøring.
Metode: Semistrukturerte intervju danner grunnlaget for temabasert tverrgående analyse. Kropps- og kunnskapssynet i NPMF og Benjamins intersubjektive relasjonsteori utgjør studiens teoretiske perspektiv.
Funn: Funnene viser at berøring i NPMF oppleves av pasientene som en toveis interaksjon. Relasjonen mellom pasient og terapeut er av stor betydning for hvordan berøringen oppleves, og berøringen kan i seg selv også bidra til en nærere relasjon til terapeuten. Berøringens terapeutiske potensialer
Kunnskapsbasert praksis skal forene brukermedvirkning med erfaring og forskningsbasert kunnskap (8). Akademiseringen av helsefagene har siden 1970-tallet ført til økt fokus på teoretisk kunnskap, med stor vekt på tradisjonelle akademiske kriterier for kunnskapsdannelse (9). Forskningsdesign med potensiale for generalisering er foretrukket. Samtidig stilles det spørsmål ved om dette har gått på bekostning av fagenes praktiske og kliniske profil (9).
Kunnskapsutviklingen preges av økende fokus på «objektiv» tallfestet kunnskap om kroppens strukturer og prosesser, gjerne fremskaffet via teknisk utstyr (10). Fysioterapi befinner seg i spenningsfeltet mellom ulike former for kunnskap om målbare forhold og meningsfulle fenomener. Verdien av fysioterapeuters kroppslige kunnskap med bruk av hendene i undersøkelse, behandling og samhandling med pasientene befinner seg i denne konteksten. Artikkelen, som viderefører funn fra førsteforfatters
omfatter det å lindre symptomer, bedre kontakt med egen kropp, fremme erkjennelse av sammenhenger mellom levd liv, følelsesmessige belastning og kroppslige helseplager, samt å bidra til opplevelse av kroppslig forankret eksistens.
Konklusjon: Berøring i NPMF oppleves av pasientene i studien som noe de mottar og samtidig er aktivt sammen med terapeuten om. I lys av Benjamins intersubjektive relasjonsteori fremheves anerkjennende berøring som utgangspunkt i et berøringssamspill, der både kroppslige og verbale uttrykksformer gjensidig komplementerer hverandre. Slik blir berøring kilde til pasientens selvfornemmelse, selvforståelse og utvikling.
Nøkkelord: Norsk psykomotorisk fysioterapi, berøring, intersubjektivitet, samhandling og terapeutisk relasjon.
masteroppgave, utforsker pasienters erfaring med berøring i norsk psykomotorisk fysioterapibehandling (NPMF), og hvilke terapeutiske potensialer berøring kan ha.
Metode
Studien baserer seg på fem individuelle semistrukturerte intervju av et strategisk utvalg av kvinnelige pasienter som har gått til NPMF i primærhelsetjenesten. Alle har gått til kvinnelige terapeuter. Informantene har mellom et halvt år og tjue års erfaring fra behandling og har aldersspredning fra 20-60 årene.
Intervjuene, ledet av en intervjuguide, varte 45-60 minutter og ble tatt opp på båndopptaker. Transkribert tekstmateriale dannet grunnlaget for temabasert tverrgående analyse som beskrevet i Malteruds systematiske tekstkondensering (11). Gjennom gjentatte lesninger og drøftinger utviklet forfatterne tre kodegrupper som hver især rommet to eller tre subgrupper. Subgruppene representerer ulike nyanser i den aktuelle koden. En analytisk tekst for hver av kodegruppene ble utarbeidet og rådata ble hentet frem for
Studien er et bidrag inn i en debatt som kan sies å ha blitt hjemsøkt av polarisering i en årrekke.
Denne studien fremhever at berøring og massasje anvendt i NPMF ikke lar seg redusere og plassere i en dikotomisk fremstilling som enten noe aktivt eller noe passivt.
Videre underbygger studiens funn at fysioterapeuter bør omfavne, løfte frem, og utforske de mulighetene som ligger i yrkesrollens berøringsmandat.
Til sist kan studien både synliggjøre og skape refleksjon omkring berøring som et potent terapeutisk verktøy i møte med pasienter.å sikre at meningsinnholdet samsvarte med det opprinnelige materialet.
Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), og ble på forhånd meldt inn til Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Informantene underskrev informert samtykkeskjema. Informantene ble opplyst om at de når som helst kunne trekke sitt samtykke og kreve sletting av innsamlede opplysninger med mindre opplysningene allerede var inngått i analyser eller brukt i vitenskapelige publikasjoner.
Kropps- og kunnskapssyn i NPMF var utgangspunktet for studiens teoretiske perspektiv. Perspektivet er utlagt og brukt i mange studier innen fysioterapi og vil derfor bare beskrives gjennom drøfting av funnene (2, 5, 12). Benjamins (13) intersubjektive relasjonsteori viste seg relevant f�
