Sammendrag
Hensikt: Å undersøke hvilke opplevelser ungdommer med funksjonsnedsettelser har med deltakelse i intensive, tidsavgrensede treningsopphold ved institusjon.
Metode: Fire tidligere deltakere ved institusjoner som tilbyr intensiv trening i gruppe for unge med funksjonsnedsettelser mellom 15 og 20 år, ble intervjuet med kvalitativt dybdeintervju. Materialet ble analysert i en induktiv prosess.
Funn: Ungdommene fokuserte på hvordan de kjente på egen kropp at noe forandret seg. Sterkest var fokuset på mestring av oppgaver. Felleskapet de opplevde med å møte andre i samme situasjon som seg selv, var viktig for dem. På institusjonene stiltes det krav til ungdommene. Det å stille krav ble sett på som positivt.
Konklusjon: Ungdommene opplevde fellesskap mellom deltakerne, de fikk mulighet til å utveksle og bruke hverandres erfaringer. De opplevde mening gjennom at noen hadde forventninger til dem. Sosialt felleskap og opplevd mestring anses som viktigere enn økt fysisk kapasitet.
Nøkkelord: Fysisk aktivitet, ungdom, funksjonsnedsettelser, sosiale relasjoner, intensiv trening.
Abstract
Adolescents experience with intensive training at inpatient rehabilitation centers. An interview study
Objective: To investigate the experience youth with disabilities have participating in intensive, time limited training at in-patient rehabilitation centers.
Method: Four former participants at in-patient rehabilitation centers, which offer intensive group training for adolescents with disabilities, between 15 to 20 years of age were interviewed using qualitative in-depth interviews. The transcribed interviews were analyzed in an inductive process.
Findings: The participants focused on how they felt that their body responded, and how they managed tasks. The togetherness they experienced with others in the same situation was important to them. The participants responded positively to demands put on them in rehabilitation centers.
Conclusion: The participants experienced togetherness with others in the same situation as themselves. In addition, they were given the opportunity to share experiences and learn from each other. The experience of managing tasks and a social bond with others is seen as more important than physical development.
Keywords: Physical activity, adolescents, disabilities, social relations, intensive training.
Bakgrunn
Fysisk aktivitet fremmer helse hos voksne og barn, med og uten sykdom og funksjonsnedsettelser. Det skjer gjennom styrking av muskulatur, beinhelse, kardiorespiratorisk funksjon samt forebygging av kardiovaskulære og metabolske sykdommer [1-3]. For personer med funksjonsnedsettelser kan fysisk aktivitet være en hjelp til å endre livsstil og bedre sosialt nettverk, samtidig som den fysiske aktiviteten kan gi fysisk utvikling og kompensere for funksjonsnedsettelsene [2, 4]. Fysisk aktivitet forstås som kroppslige bevegelser skapt av skjelettmuskulatur, som fører til en økning av energiforbruket utover energiforbruket i hvile [5]. Barn, unge og voksne er i mindre fysisk aktivitet enn før [1]. For barn og unge anses det som betydningsfullt for utviklinga at de deltar i aktiviteter som både gir utfordringer og er motiverende. Personer med funksjonsnedsettelser er i mindre grad aktive enn resten av befolkningen [6, 7]. Tre til fem prosent av barn som er født i Norge, fødes med eller utvikler sykdom som leder til nedsatt funksjonsevne [8], som vil si tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner [9]. Personer med funksjonsnedsettelser tar i mindre grad enn gjennomsnittsbefolkningen del i sosialt fellesskap [10]. Redusert deltakelse kan komme som følge av begrenset sosialt nettverk eller utfordringer med sosial relasjon og kan føre til isolasjon, redusert erfaring med håndtering av dagligdagse utfordringer og redusert opplevelse av mestring i sosial samhandling [10]. Funksjonsnedsettelsen kan oppfattes som noe negativt og medføre stigmatisering [11].
Fysioterapeuter følger ofte opp barn og unge med funksjonsnedsettelser og har et særskilt ansvar for å drive helsefremmende arbeid og fremme fysisk aktivitet gjennom tilpasning og tilrettelegging [12].
Nytten av fysisk aktivitet hos friske og personer med ulike former for funksjonsnedsettelser er godt dokumentert - både med hensyn til biologiske forhold og sosial deltakelse. I Norge er ulike trenings- og habiliteringstilbud til barn, unge og unge voksne med mål om å øke treningsmengde utviklet etter at foreldre har etterspurt treningstilbud som tilsvarer tilbud ved utenlandske institusjoner [13, 14]. Til tross for eller som følge av manglende dokumentasjon av effekt av de ulike intensive treningstilbudene i utlandet anbefales en ytterligere oppbygging av intensive treningstilbud innen spesialisthelsetjenesten i Norge [15]. Det vektlegges at treningstilbudet bygger på dokumenterte resultater. For unge voksne anbefales det at gruppeopphold legges til rette for trening og erfaringsutveksling med særlig fokus på helsefremming og forebygging [13]. Det fremgår ikke av anbefalingene hvorfor utveksling av erfaringer er nyttig. Gjennom litteratursøk har det vært vanskelig å finne studier som belyser ungdommer med funksjonsnedsettelse sine erfaringer med trening på institusjon. I denne studien er det søkt kunnskap om betydningen miljøendringer har for erfaringene ungdommer har med fysisk aktivitet. Dette er studert gjennom forskningsspørsmålet: Hvilke opplevelser har ungdommer med funksjonsnedsettelser med deltakelse i intensive, tidsavgrensede treningsopphold ved institusjon?
Teoretisk ramme, materiale og metode
Studien bygger på hermeneutisk kunnskapstradisjon med tekstfortolkning [16] og er gjennomført som en kvalitativ intervjustudi
