Fysioterapeuten
28.10.2016
Hvor enn vi snur oss, oppfordres vi til å trene mer. For bedre helse og et lengre liv. Men det finnes de som tar til motmæle.
- DET Å LÅSE BEVEGELSE og fysisk aktivitet til å handle om effekt og utbytte, synes jeg er veldig reduserende. Det siste nå, er at fysisk aktivitet også skal være medisin. Bevegelse er et mer grunnleggende, sammensatt og uoversiktlig tema enn som så, sier Gro Rugseth, fysioterapeut og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
- Norsk Fysioterapeutforbund har «Min medisin er fysisk aktivitet» som motto?
- Som fysioterapeut, skulle jeg ønske at fysioterapien som fagområde dyrket frem andre og mer utvidede forståelser av fysisk aktivitet. Ved å kalle det medisin, sier de implisitt at fysisk aktivitet kan doseres ut som en hvilken som helst pille; et riktig antall repetisjoner vil gi ønsket effekt. Da ekskluderer vi en stor gruppe mennesker som ikke kan identifisere seg med den måten å tenke aktivitet på, sier Rugseth.
Drit i å trene
I mai i år, skrev hun et blogginnlegg med tittelen: «Drit i å trene da vel! ». Her hevder hun blant annet at trening kan være fullstendig unyttig, og etterlyser et offentlig språk om hvordan det erfares å trene.
- Jeg skrev bloggen som en reaksjon på det jeg ser som tidstypisk innenfor helsefeltet akkurat nå, nemlig at individet skal stå ansvarlig for egen helse, og at trening er veien mot målet. Det er en kraftig forenkling av de sammenhengene vi lever i hver dag. Hvis du trekker dette perspektivet helt ut, isolerer vi mennesket fra de omgivelsene det er født inn i, og alt det andre som gjør oss til den vi er. Fordi den offentlige samtalen om betydningen av trening marginaliserer bevegelse og aktivitet som eksistensielle fenomener, trenger den motstand. Vi mangler et språk i det daglige rundt bevegelse langs andre dimensjoner, et språk som ikke hele tiden etterspør effekt og utbytte av aktiviteten, sier hun.
Generasjonene før oss har kjempet hardt for det samfunnet vi har i dag. Ingen v
Gå til mediet- Norsk Fysioterapeutforbund har «Min medisin er fysisk aktivitet» som motto?
- Som fysioterapeut, skulle jeg ønske at fysioterapien som fagområde dyrket frem andre og mer utvidede forståelser av fysisk aktivitet. Ved å kalle det medisin, sier de implisitt at fysisk aktivitet kan doseres ut som en hvilken som helst pille; et riktig antall repetisjoner vil gi ønsket effekt. Da ekskluderer vi en stor gruppe mennesker som ikke kan identifisere seg med den måten å tenke aktivitet på, sier Rugseth.
Drit i å trene
I mai i år, skrev hun et blogginnlegg med tittelen: «Drit i å trene da vel! ». Her hevder hun blant annet at trening kan være fullstendig unyttig, og etterlyser et offentlig språk om hvordan det erfares å trene.
- Jeg skrev bloggen som en reaksjon på det jeg ser som tidstypisk innenfor helsefeltet akkurat nå, nemlig at individet skal stå ansvarlig for egen helse, og at trening er veien mot målet. Det er en kraftig forenkling av de sammenhengene vi lever i hver dag. Hvis du trekker dette perspektivet helt ut, isolerer vi mennesket fra de omgivelsene det er født inn i, og alt det andre som gjør oss til den vi er. Fordi den offentlige samtalen om betydningen av trening marginaliserer bevegelse og aktivitet som eksistensielle fenomener, trenger den motstand. Vi mangler et språk i det daglige rundt bevegelse langs andre dimensjoner, et språk som ikke hele tiden etterspør effekt og utbytte av aktiviteten, sier hun.
Generasjonene før oss har kjempet hardt for det samfunnet vi har i dag. Ingen v
