Av Liv Grønli Turtum, barnefysioterapeut i offentlig sektor
Det er kanskje flere som har kjent på et økende engasjement for lønnskamp i offentlig sektor etter streiken som ble avviklet mai i fjor. Jeg mener det er på høy tid at vi snakker om lønn, og at vi ser vår egen verdi som arbeidstakere på det offentlige markedet. Et punkt jeg mener vi er forbigått på, og som vi ikke får anerkjennelse for, er det fjerde året av utdanningen; turnusåret. Dette er obligatorisk for at vi skal få yrkestittelen fysioterapeut. Utover erfaringen og en fot i arbeidslivet gir dette året oss lite uttelling.
Tre eller fire år?
Vi fysioterapeuter må gå et løp på fire år for å kunne få autorisasjon. Bachelor på tre år med et påfølgende år i turnus, forhåpentligvis uten opphold. Utdanningen i Norge gir 180 studiepoeng. Dette likestiller oss med for eksempel ergoterapeuter, vernepleiere og sykepleiere med tanke på lengde av studieløp og antall studiepoeng. Unikt for fysioterapi blir derfor turnusåret det fjerde året. I KS' hovedtariffavtale havner «fysioterapeut» i samme bås som treårige helseutdanninger i kategorien «Lærer og stilling med krav om 3-årig U/H-utdanning (min. 180 studiepoeng)» (1). Hadde derimot det
