Fysioterapeuten
09.03.2022
Hege Handeland, høgskolelektor, MSc., fysioterapeut, spesialist innen barne- og ungdomsfysioterapi (MNFF). Bergen kommune, ergo- og fysioterapitjenesten for barn og unge og Høgskulen på Vestlandet, Fakultet for helse- og sosialvitskap, Institutt for helse og funksjon, bachelor i fysioterapi. hege.handeland@hvl.no. Hilde Stendal Robinson, professor, PhD.
... , fysioterapeut, spesialist innen manuellterapi (MNFF). Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 13. desember 2021. Studien er en del av FYSIOPRIM, godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (saksnr. 2013/2030, endringsmelding 2017). Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning
Kommunenes helsetjeneste har som oppgaver å fremme folkehelse og forebygge, diagnostisere og behandle sykdom og skader (1). Barnefysioterapeutene ansatt i Bergen kommune har ansvar for å forebygge og behandle aktuelle tilstander hos barn. Barna henvises fra helsestasjon, barnehage, skole, PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste), fra spesialisthelsetjenesten eller ved at foreldrene selv tar kontakt. Spedbarnsasymmetri, som er en samlebetegnelse for en skjevstilling av hode og nakke, har blitt en av de hyppigste årsakene til at spedbarn henvises til kommunefysioterapeut. I denne spørreundersøkelsen blant fysioterapeuter i Bergen kommune ønsket vi å kartlegge fysioterapipraksis for spedbarn fra 0-12 måneder.
Bakgrunn
Spedbarnsasymmetri er en klinisk tilstand med stor variasjon i etiologi, lokalisasjon, alvorlighetsgrad og kliniske funn (2). Barn med spedbarnsasymmetri kan ha både strukturelle og/eller funksjonelle symptomer, som viser seg som avvikende form eller posisjonering for deler av kroppen. Det er ingen enighet om nomenklatur, og litteraturen benytter ulike betegnelser, som torticollis og plagiocephaly (2).
Torticollis betyr skjev nakke (fra latin; tortus=vridd/ skjev, collum=nakke), og blir definert som en lokalisert asymmetri, til stede i tidlig barnealder, med en foretrukket posisjon av hodet og asymmetriske bevegelser av nakken (2-4). Torticollis betegnes ofte som Congenital muskulær torticollis (CMT) eller posisjonell Torticollis (PoT). CMT er karakterisert av en unilateral forkortelse av sternocleidomastoideus muskelen med eller uten påvist fibrøs masse (5-7), og blir også beskrevet som en skade på den samme muskelen, som resulterer i en forkortelse eller økt kontraksjon. Ved CMT ses barnets hode tiltet til en side; nakken er bøyd mot siden med den affiserte muskelen, og hodet rotert mot motsatt side (6). Ved PoT ligger barnet med hodet vendt mot en side store deler av tiden, både i våken og sovende tilstand. PoT blir definert som en begrensning av bevegelsesutslaget i nakken, i hovedsak aktiv rotasjon av nakken, grunnet ubalanse i muskulaturen (2). Plagiocephaly blir definert som skalleasymmetri, og er den mest vanlige asymmetrien hos spedbarn (8). Ved plagiocephaly tilpasser hodeskallen seg ytre krefter, og kraniet blir deformert (811). Plagiocephaly utvikler seg fordi barnet får et ensidig trykk på hodeskallen, noe som hindrer vekst på den ene siden samtidig som hodeskallen vokser på den andre siden.
Ensidig stilling av hodet vendt mot en side i våken, og særlig i sovende tilstand, er en risikofaktor for å utvikle plagiocephaly (10, 11). Andre risikofaktorer er assistert fødsel, prematuritet, trange forhold intrauterint, og begrenset tid tilbragt i mageleie. I tillegg er det påvist en overhyppighet av plagiocephaly hos gutter og blant førstefødte barn (911). PoT har vist å være sterkt assosiert med plagiocephaly (11). Etter at det å sove i mageleie eller sideleie tidligere ble identifisert som en medvirkende årsak til krybbedød, og spedbarn derfor ble anbefalt å sove i ryggleie, har man sett en kraftig økning av spedbarnsasymmetrier (11). I klinisk praksis snakker man om at barnet har en favorittside, i betydningen av barnet har hodet ensidig vendt mot en side. Spedbarnsasymmetri blir i dag benyttet som en samlebetegnelse på CMT, PoT, plagiocephaly og favorittside.
Forekomst
Studier har vist stor variasjon i forekomst av spedbarnsasymmetri, men også at forekomsten oppgis i forskjellig alder (8, 12-15). For nyfødte oppgis forekomsten av CMT fra 3,9% til 16% (15, 16), mens forekomsten av posisjonell torticollis frem til åtte måneders alder hevdes å være 8,2 % (12). For plagiocephaly er forekomsten mellom 18 og 19,7 % avhengig av alder, med en topp ved fire måneder (8). Van Vlimmeren (2007) hevder at forekomsten er høyest ved sju ukers alder, men at kun 1 % har alvorlig grad av plagiocephaly ved fem års alder (11). Ifølge Stellwagen et al. (2008) diagnostiseres opp til 73 % av alle nyfødte med en eller flere former for asymmetri; 16 % med torticollis, 42 % med ansiktsasymmetrier og som mange som 61 % blir diagnostisert med hodeasymmetrier (13).
Behandling og prognose
Det er ingen enighet om behandling av spedbarnsasymmetri, verken med hensyn til tiltak eller tidspunkt for oppstart (16). Viktigheten av tidlig intervensjon fremheves likevel for å oppnå best mulig resultat (11, 14, 16, 17). Hensikt med intervensjonene er i hovedsak å normalisere bevegelsesutslag i nakken og fremme en symmetrisk bevegelsesutvikling (7, 16, 18). Tiltak som anbefales er fysioterapi og veiledning av foreldre. Foreldreveiledning omhandler opplæring i å stimulere barnet til aktivt å snu hodet i begge retninger, til posisjonering og håndtering av barnet, samt stimulere til å la barnet være i mageleie i våken tilstand (16, 19). Fysioterapi ved spedbarnsasymmetri omhandler håndtering av barnet og utførelse av ulike bevegelser for å oppnå fullt aktivt og passivt bevegelsesutslag av nakken (16, 18). Ved CMT anbefales tøyning av muskulatur som foreldrene instrueres i å utføre i flere økter daglig (16). Det finnes ingen entydig anbefaling av dosering og utførelse av tøyning. I en systematisk oversiktsartikkel fra Christensen et al., 2013, anbefales tøyning med lav intensitet, «holde» i 30 sekunder, gjenta fire ganger per dag, sju dager i uken (20).
I klinisk praksis forekommer det at foreldre anbefales at barnet skal bruke en spesiell pute for å avlaste trykket på bakhodet. Ved gjennomgang av litte
Gå til medietKommunenes helsetjeneste har som oppgaver å fremme folkehelse og forebygge, diagnostisere og behandle sykdom og skader (1). Barnefysioterapeutene ansatt i Bergen kommune har ansvar for å forebygge og behandle aktuelle tilstander hos barn. Barna henvises fra helsestasjon, barnehage, skole, PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste), fra spesialisthelsetjenesten eller ved at foreldrene selv tar kontakt. Spedbarnsasymmetri, som er en samlebetegnelse for en skjevstilling av hode og nakke, har blitt en av de hyppigste årsakene til at spedbarn henvises til kommunefysioterapeut. I denne spørreundersøkelsen blant fysioterapeuter i Bergen kommune ønsket vi å kartlegge fysioterapipraksis for spedbarn fra 0-12 måneder.
Bakgrunn
Spedbarnsasymmetri er en klinisk tilstand med stor variasjon i etiologi, lokalisasjon, alvorlighetsgrad og kliniske funn (2). Barn med spedbarnsasymmetri kan ha både strukturelle og/eller funksjonelle symptomer, som viser seg som avvikende form eller posisjonering for deler av kroppen. Det er ingen enighet om nomenklatur, og litteraturen benytter ulike betegnelser, som torticollis og plagiocephaly (2).
Torticollis betyr skjev nakke (fra latin; tortus=vridd/ skjev, collum=nakke), og blir definert som en lokalisert asymmetri, til stede i tidlig barnealder, med en foretrukket posisjon av hodet og asymmetriske bevegelser av nakken (2-4). Torticollis betegnes ofte som Congenital muskulær torticollis (CMT) eller posisjonell Torticollis (PoT). CMT er karakterisert av en unilateral forkortelse av sternocleidomastoideus muskelen med eller uten påvist fibrøs masse (5-7), og blir også beskrevet som en skade på den samme muskelen, som resulterer i en forkortelse eller økt kontraksjon. Ved CMT ses barnets hode tiltet til en side; nakken er bøyd mot siden med den affiserte muskelen, og hodet rotert mot motsatt side (6). Ved PoT ligger barnet med hodet vendt mot en side store deler av tiden, både i våken og sovende tilstand. PoT blir definert som en begrensning av bevegelsesutslaget i nakken, i hovedsak aktiv rotasjon av nakken, grunnet ubalanse i muskulaturen (2). Plagiocephaly blir definert som skalleasymmetri, og er den mest vanlige asymmetrien hos spedbarn (8). Ved plagiocephaly tilpasser hodeskallen seg ytre krefter, og kraniet blir deformert (811). Plagiocephaly utvikler seg fordi barnet får et ensidig trykk på hodeskallen, noe som hindrer vekst på den ene siden samtidig som hodeskallen vokser på den andre siden.
Ensidig stilling av hodet vendt mot en side i våken, og særlig i sovende tilstand, er en risikofaktor for å utvikle plagiocephaly (10, 11). Andre risikofaktorer er assistert fødsel, prematuritet, trange forhold intrauterint, og begrenset tid tilbragt i mageleie. I tillegg er det påvist en overhyppighet av plagiocephaly hos gutter og blant førstefødte barn (911). PoT har vist å være sterkt assosiert med plagiocephaly (11). Etter at det å sove i mageleie eller sideleie tidligere ble identifisert som en medvirkende årsak til krybbedød, og spedbarn derfor ble anbefalt å sove i ryggleie, har man sett en kraftig økning av spedbarnsasymmetrier (11). I klinisk praksis snakker man om at barnet har en favorittside, i betydningen av barnet har hodet ensidig vendt mot en side. Spedbarnsasymmetri blir i dag benyttet som en samlebetegnelse på CMT, PoT, plagiocephaly og favorittside.
Forekomst
Studier har vist stor variasjon i forekomst av spedbarnsasymmetri, men også at forekomsten oppgis i forskjellig alder (8, 12-15). For nyfødte oppgis forekomsten av CMT fra 3,9% til 16% (15, 16), mens forekomsten av posisjonell torticollis frem til åtte måneders alder hevdes å være 8,2 % (12). For plagiocephaly er forekomsten mellom 18 og 19,7 % avhengig av alder, med en topp ved fire måneder (8). Van Vlimmeren (2007) hevder at forekomsten er høyest ved sju ukers alder, men at kun 1 % har alvorlig grad av plagiocephaly ved fem års alder (11). Ifølge Stellwagen et al. (2008) diagnostiseres opp til 73 % av alle nyfødte med en eller flere former for asymmetri; 16 % med torticollis, 42 % med ansiktsasymmetrier og som mange som 61 % blir diagnostisert med hodeasymmetrier (13).
Behandling og prognose
Det er ingen enighet om behandling av spedbarnsasymmetri, verken med hensyn til tiltak eller tidspunkt for oppstart (16). Viktigheten av tidlig intervensjon fremheves likevel for å oppnå best mulig resultat (11, 14, 16, 17). Hensikt med intervensjonene er i hovedsak å normalisere bevegelsesutslag i nakken og fremme en symmetrisk bevegelsesutvikling (7, 16, 18). Tiltak som anbefales er fysioterapi og veiledning av foreldre. Foreldreveiledning omhandler opplæring i å stimulere barnet til aktivt å snu hodet i begge retninger, til posisjonering og håndtering av barnet, samt stimulere til å la barnet være i mageleie i våken tilstand (16, 19). Fysioterapi ved spedbarnsasymmetri omhandler håndtering av barnet og utførelse av ulike bevegelser for å oppnå fullt aktivt og passivt bevegelsesutslag av nakken (16, 18). Ved CMT anbefales tøyning av muskulatur som foreldrene instrueres i å utføre i flere økter daglig (16). Det finnes ingen entydig anbefaling av dosering og utførelse av tøyning. I en systematisk oversiktsartikkel fra Christensen et al., 2013, anbefales tøyning med lav intensitet, «holde» i 30 sekunder, gjenta fire ganger per dag, sju dager i uken (20).
I klinisk praksis forekommer det at foreldre anbefales at barnet skal bruke en spesiell pute for å avlaste trykket på bakhodet. Ved gjennomgang av litte
