Fagpressenytt

Det er kanskje ikke så opplagt hvordan fysioterapeuter jobber med seksuell helse. Jeg har avtalt å møte Jenny Toftner fra Storo og Nydalen Mensendieck-Fysioterapi og en av hennes pasienter. Helst skulle jeg møtt dem begge to, over en kaffekopp. Temaet fortjener at vi møtes ansikt til ansikt. Men smittesituasjonen har igjen plassert oss bak en skjerm.
Toftner er mensendieck-fysioterapeut og har vært på Storo siden 2009. Hun er også autorisert spesialist i sexologisk rådgivning NACS. Når hun tar imot pasientene ved klinikken, har hun begge hattene sine på. Arbeidshverdagen hennes består primært av kliniske problemstillinger innen kvinnehelse, sex og samliv.
- Jeg er glad for at dere tok kontakt! sier hun entusiastisk.
Hun synes ikke å bry seg det spor om de digitale rammene for intervjuet.
- Det viktigste er at vi snakker om det, forsikrer hun. - Når vi gjør det, er vi med på å bryte tabuer og forestillinger. Mange forbinder seksualitet med det nesten vulgære og seksuell rådgivning med en praksis hvor man hjelper folk med å «piffe opp» sexlivet. Seksuell helse handler egentlig om de helt enkle og nære tingene. Om å være fortrolig med seg selv. Og med sin egen kropp, sier Toftner.

«Kvinnehelse-fysioterapeuten»
Toftner tror generelt på mer åpenhet rundt tema seksuell helse i fysioterapi. Både mellom fysioterapeut og pasient, og mellom oss kolleger.
- Det burde vært på agendaen i en mye større grad, sier hun.
Det var på ingen måte gitt at Toftner skulle jobbe med fagområdene hun gjør i dag. Hun beskriver det nesten som en ren tilfeldighet.
- Under turnustjenesten hadde jeg mensendieck-grupper ved klinikken, og jeg trivdes godt. Da jeg skulle søke jobb, tok jeg kontakt med daglig leder for å undersøke muligheten for å fortsette. Hun sa at de sårt trengte noen som kunne ta imot pasienter med problemstillinger innen kvinnehelse. Ventelistene var lange og behovet derfor stort, minnes hun.
Toftner forteller at det først kjentes skummelt å takke ja til oppgaven, og at hun opplevde fagområdet som et dypt og ukjent farvann. Hun synes hun manglet tilstrekkelig med verktøy fra grunnutdanningen, for hun kunne ikke huske å ha lært noe særlig om kvinnehelse. Men Toftner var også nysgjerrig, og hun bestemte seg for å ta utfordringen på strak arm.
- Jeg forsikret meg likevel om at det fantes en mulighet for retrett, og jeg fikk pasienter med andre problemstillinger i starten, forteller hun.
Heldigvis ble det aldri nødvendig for Toftner å snu. Tryggheten kom med erfaringen, litt etter litt, og hun trivdes med problemstillingene de kvinnelige pasientene kom med til henne på klinikken.
- Jeg har blitt værende på Storo. Etter alle disse årene føler jeg at jeg kan kalle meg selv for en «kvinnehelse-fysioterapeut», sier hun.

Kvinnehelse og seksuell helse - ofte hånd i hånd
Det viste seg imidlertid at det å behandle kvinnehelselidelser i stor grad også handlet om å bistå pasienter med problemstillinger innenfor sex og samliv. Toftner forsto raskt at plager som vaginisme, inkontinens og langvarige underlivssmerter fikk innvirkning på pasientens seksualliv - og for pasientens nære relasjoner.
- Det var mange av pasientene som fortalte at de opplevde smerter under samleie. Sex og intimitet var områder av pasientens liv som i stor grad var berørt av en underlivsproblematikk, og dermed var det også nødvendig å tematisere dette i behandling. I starten henviste jeg pasientene til en sexolog, men det føltes etter hvert litt tungvint - for alle parter. Samtidig som jeg fattet mer interesse for sexologi selv. Jeg hadde også en sterk oppfatning av at disse to områdene hang ganske så naturlig sammen.
Toftner synes ikke hun hadde den kompetansen hun gjerne ønsket for å hjelpe pasienter med seksuallivsproblematikk. Selv om hun påpeker at man med mensendieckmetoden lærer å se «hele mennesket». I 2014 valgte hun derfor å utdanne seg innen seksuell rådgivning ved Universitet i Agder (UiA). På den tverrfaglige utdannelsen var hun en av svært få fysioterapeuter.
- Studentenes bakgrunn var