Fysioterapeuten
09.03.2022
Katrine Øydvin, psykomotorisk fysioterapeut (MNFF), MSc., Føyka fysioterapi. Anne Gudrun Langaas, fysioterapeut, PhD., førsteamanuensis, OsloMet - storbyuniversitetet. Hilde Sylliaas, fysioterapeut, PhD., førsteamanuensis, OsloMet - storbyuniversitetet. Korresponderende forfatter. hilde.sylliaas@oslomet.no.
... Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 8. desember 2021. Studien er godkjent av NSD - Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste, med referansenummer 417173. Ingen interessekonflikter oppgitt. Artikkelen ble først publisert på www.fysioterapeuten.no. Innledning
Ved pandemiens utbrudd ble fysioterapeuter pålagt å stenge praksis. Noen psykomotoriske fysioterapeuter valgte å prøve ut videokonsultasjon for å opprettholde pasientkontakten. Innenfor psykomotorisk fysioterapi er digitale behandlingsløsninger lite utprøvd, mens andre deler av helsetjenesten har tatt i bruk digitale flater de siste årene (1). Regjeringen ønsker å øke og styrke digitalisering i helse- og omsorgssektoren og fremtidsscenarioet er at det skal være like lett å ta kontakt med helsetjenester på nett som det er å bruke nettbanken (2).
Samhandling mellom pasient og terapeut, hva kropper i samhandling gjør, og hvordan kroppen gis mening eller blir forstått, beskrives som sentralt i psykomotorisk fysioterapi (3). Artikkelen tar utgangspunkt i psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer med å benytte videokonsultasjon i egen praksis. Forfatterne søker å få frem kunnskap om hvorvidt deler av faget psykomotorisk fysioterapi egner seg for videokonsultasjon, basert på informantenes erfaringer.
Teoretisk perspektiv
Som teoretisk rammeverk benyttes tidligere forskning og beskrivelser av psykomotorisk fysioterapi. I tillegg har vi valgt filosofiske perspektiver som er utviklet innenfor dans, filosofi og antropologi da vi vurderer de som relevante for å belyse psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer og refleksjoner om bruk av videokonsultasjoner.
Psykomotorisk fysioterapi har som mål at pasienten skal oppleve kroppen og oppleve via kroppen. At terapeut og pasient gjør noe sammen gir en helt annen tilgang til hverandres verden enn hva man gjør i en samtale (4,5). Dette resonnerer med Polanyis (6) kjente utsagn om at; man kan vite mer enn man kan si. Han introduserer begrepet taus kunnskap', altså at måten kropper kan og vet på, ikke kan uttrykkes uttømmende gjennom verbalspråk, men snarere kommer til uttrykk gjennom det kropper gjør (6), I psykomotorisk fysioterapi foregår samtalen under selve behandlingen og kan ikke skilles fra bevegelser, berøring, massasje, instruksjonen, reaksjonen og smerten (3). Kroppen er grunnlaget for vår kontakt med andre mennesker, og berøring og kroppskontakt har betydning for menneskers utvikling og evne til å etablere relasjoner senere i livet (4-6). Sheets-Johnstone (7) presenterer begrepet ongoing or prolonged present' (s.405), som kan oversettes til pågående eller forlenget tilstedeværelse'. Dette beskriver en situasjon eller tilstand hvor man utforsker og reflekterer gjennom å bevege seg, noe hun også kaller thinking in movement' (s.402). Dette kan forstås som en oppmerksom tilstedeværelse som kan danne grunnlag for samtalen i psykomotorisk fysioterapi, som dreier seg primært om å sette ord på det som skjer i kroppen. Gjennom å oppleve kroppen på nye måter kan det også åpne opp for å tenke annerledes om livet (4), og kroppslige opplevelser kan ha stor betydning selv om man ikke kan beskrive dem uttømmende verbalt (5-7).
Gjennom terapeutens berøring av pasientens kropp jobber man ikke bare med muskulatur, pust og bevegelighet, men også med følelser og det pasienten har med seg av livserfaring (4). Berøring bygger opp og realitetsorienterer, og
kan gi mennesker en følelse av å være enhetlig og avgrenset fra omgivelsene og andre mennesker (4-6).
Pasienter oppfatter berøring som medfølelse, empati, omsorg og tilstedeværelse og at det binder mennesker sammen på en annen måte enn samtaler gjør (8,9). Massasje kan bidra til at pasienter blir bedre kjent med egen kropp, kan sette ord på det de kjenner i kroppen, og bli tryggere på egne følelser og reaksjoner (8,9). Berøring skiller seg fra annen sanselig påvirkning ved at vi selv blir berørt samtidig som vi berører (9). Despret (10) vektlegger samhandling som noe som forutsetter interesse, og at man engasjerer seg i mangfoldet av problemer, gleder og egenskaper ved et annet individ, organisme eller objekt. Hun er også opptatt av at emosjoner er involvert i oppmerksom tilstedeværelse og at det styrer handling (10). Ved å anvende filosofiske perspektiver kan måter å forstå hva kropper kan, vet og gjør forhandles, endres eller bekreftes gjennom tolkningsprosesser i fysisk og sosial samhandling (11).
Metode
For å få tilgang til deltakernes erfaringer og refleksjoner ble det valgt kvalitativ tilnærming med fire individuelle dybdeintervjuer. Deltakerne var psykomotoriske fysioterapeuter fra ulike kommuner i Norge som har benyttet seg av videokonsultasjon under Covid-19- pandemien. Alle hadde driftstilskudd og avtale med Helfo. Informantene var av begge kjønn og i ulik alder. De har mangeårig terapeuterfaring. Rekrutteringen foregikk ved å lansere problemstillingen for kollegaer og andre psykomotoriske fysioterapeuter, som igjen foreslo terapeuter som kunne kontaktes som informanter (12). Alle forespurte takket ja. Tre av intervjuene ble gjennomført ved fysisk oppmøte og ett ved bruk av den digitale løsningen Zoom. Intervjuene ble foretatt høsten 2020. Studien er godkjent av NSD, og informantene ble informert om at de kunne trekke seg når som helst uten at det ville få konsekvenser. I forkant av intervjuene ble det utarbeidet en intervjuguide som omhandlet ulike sider ved å benytte videokonsultasjon. Det ble lagt opp til at deltakerne skulle få snakke fritt om det de var opptatt av, og intervjuer stilte oppfølgingsspørsmål og holdt samtalen innenfor de tematiske rammen
Gå til medietVed pandemiens utbrudd ble fysioterapeuter pålagt å stenge praksis. Noen psykomotoriske fysioterapeuter valgte å prøve ut videokonsultasjon for å opprettholde pasientkontakten. Innenfor psykomotorisk fysioterapi er digitale behandlingsløsninger lite utprøvd, mens andre deler av helsetjenesten har tatt i bruk digitale flater de siste årene (1). Regjeringen ønsker å øke og styrke digitalisering i helse- og omsorgssektoren og fremtidsscenarioet er at det skal være like lett å ta kontakt med helsetjenester på nett som det er å bruke nettbanken (2).
Samhandling mellom pasient og terapeut, hva kropper i samhandling gjør, og hvordan kroppen gis mening eller blir forstått, beskrives som sentralt i psykomotorisk fysioterapi (3). Artikkelen tar utgangspunkt i psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer med å benytte videokonsultasjon i egen praksis. Forfatterne søker å få frem kunnskap om hvorvidt deler av faget psykomotorisk fysioterapi egner seg for videokonsultasjon, basert på informantenes erfaringer.
Teoretisk perspektiv
Som teoretisk rammeverk benyttes tidligere forskning og beskrivelser av psykomotorisk fysioterapi. I tillegg har vi valgt filosofiske perspektiver som er utviklet innenfor dans, filosofi og antropologi da vi vurderer de som relevante for å belyse psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer og refleksjoner om bruk av videokonsultasjoner.
Psykomotorisk fysioterapi har som mål at pasienten skal oppleve kroppen og oppleve via kroppen. At terapeut og pasient gjør noe sammen gir en helt annen tilgang til hverandres verden enn hva man gjør i en samtale (4,5). Dette resonnerer med Polanyis (6) kjente utsagn om at; man kan vite mer enn man kan si. Han introduserer begrepet taus kunnskap', altså at måten kropper kan og vet på, ikke kan uttrykkes uttømmende gjennom verbalspråk, men snarere kommer til uttrykk gjennom det kropper gjør (6), I psykomotorisk fysioterapi foregår samtalen under selve behandlingen og kan ikke skilles fra bevegelser, berøring, massasje, instruksjonen, reaksjonen og smerten (3). Kroppen er grunnlaget for vår kontakt med andre mennesker, og berøring og kroppskontakt har betydning for menneskers utvikling og evne til å etablere relasjoner senere i livet (4-6). Sheets-Johnstone (7) presenterer begrepet ongoing or prolonged present' (s.405), som kan oversettes til pågående eller forlenget tilstedeværelse'. Dette beskriver en situasjon eller tilstand hvor man utforsker og reflekterer gjennom å bevege seg, noe hun også kaller thinking in movement' (s.402). Dette kan forstås som en oppmerksom tilstedeværelse som kan danne grunnlag for samtalen i psykomotorisk fysioterapi, som dreier seg primært om å sette ord på det som skjer i kroppen. Gjennom å oppleve kroppen på nye måter kan det også åpne opp for å tenke annerledes om livet (4), og kroppslige opplevelser kan ha stor betydning selv om man ikke kan beskrive dem uttømmende verbalt (5-7).
Gjennom terapeutens berøring av pasientens kropp jobber man ikke bare med muskulatur, pust og bevegelighet, men også med følelser og det pasienten har med seg av livserfaring (4). Berøring bygger opp og realitetsorienterer, og
kan gi mennesker en følelse av å være enhetlig og avgrenset fra omgivelsene og andre mennesker (4-6).
Pasienter oppfatter berøring som medfølelse, empati, omsorg og tilstedeværelse og at det binder mennesker sammen på en annen måte enn samtaler gjør (8,9). Massasje kan bidra til at pasienter blir bedre kjent med egen kropp, kan sette ord på det de kjenner i kroppen, og bli tryggere på egne følelser og reaksjoner (8,9). Berøring skiller seg fra annen sanselig påvirkning ved at vi selv blir berørt samtidig som vi berører (9). Despret (10) vektlegger samhandling som noe som forutsetter interesse, og at man engasjerer seg i mangfoldet av problemer, gleder og egenskaper ved et annet individ, organisme eller objekt. Hun er også opptatt av at emosjoner er involvert i oppmerksom tilstedeværelse og at det styrer handling (10). Ved å anvende filosofiske perspektiver kan måter å forstå hva kropper kan, vet og gjør forhandles, endres eller bekreftes gjennom tolkningsprosesser i fysisk og sosial samhandling (11).
Metode
For å få tilgang til deltakernes erfaringer og refleksjoner ble det valgt kvalitativ tilnærming med fire individuelle dybdeintervjuer. Deltakerne var psykomotoriske fysioterapeuter fra ulike kommuner i Norge som har benyttet seg av videokonsultasjon under Covid-19- pandemien. Alle hadde driftstilskudd og avtale med Helfo. Informantene var av begge kjønn og i ulik alder. De har mangeårig terapeuterfaring. Rekrutteringen foregikk ved å lansere problemstillingen for kollegaer og andre psykomotoriske fysioterapeuter, som igjen foreslo terapeuter som kunne kontaktes som informanter (12). Alle forespurte takket ja. Tre av intervjuene ble gjennomført ved fysisk oppmøte og ett ved bruk av den digitale løsningen Zoom. Intervjuene ble foretatt høsten 2020. Studien er godkjent av NSD, og informantene ble informert om at de kunne trekke seg når som helst uten at det ville få konsekvenser. I forkant av intervjuene ble det utarbeidet en intervjuguide som omhandlet ulike sider ved å benytte videokonsultasjon. Det ble lagt opp til at deltakerne skulle få snakke fritt om det de var opptatt av, og intervjuer stilte oppfølgingsspørsmål og holdt samtalen innenfor de tematiske rammen
