Ingen kan påstå at det ikke finnes anatomiske og biologiske forskjeller mellom kvinnekroppen og mannskroppen. De fleste er heldigvis klar over at særtrekk ved kvinnekroppen på ingen måte indikerer at kvinner er underlegne menn eller predikerer kvinners kompetanse, kunnskap eller samfunnsansvar. Et bredere bekken er ikke ensbetydende med ansvaret for å reprodusere. En spedere kropp eller et mindre hode har ingen innvirkning på et individs arbeidskapasitet. Slike misoppfatninger hører til et langt og sørgelig kapittel i historiebøkene. Likevel kan det fremdeles virke som det ligger et forhistorisk slør over kvinnekroppen. Et slør som dekker til alt som ikke kan eller vil forstås. Et slør vi som fysioterapeuter kan bidra til å lette på.
Underprioritert og understudert
Det er velkjent at diagnostiseringen av endometriose er årelang og preget av forsinkelse (1-4). Det er riktignok et faktum at noen av symptomene kan overlappe med andre lidelser, som irritabel tarmsyndrom (Irritabel Bowel Syndrome, IBS). Likevel: En norsk undersøkelse fra 2003 fant en mediantid på 5 år, regnet fra debut av smerter i bekkenet og til diagnosen ble satt (2), og det er vel lite som indikerer at prosessen går særlig mye raskere i dag. Endometriose-lidelsen blir ofte brukt nettopp for å illustrere at kvinnehelse fremdeles er et underprioritert, understudert og relativt ukjent område for klinikere i den vestlige verden (1). Hvilke bevisste og ubevisste misoppfattelser og holdninger er det som ligger bak en stadig neglisjering av kvinnehelse?
Beskrevet av menn og basert på uvitenhet
Historisk sett har livmoren i lang tid blitt til


































































































