Fysioterapeuten
01.12.2021
Et intervju med professor og forskningssjef Per KjærProfessor Per Kjær ser forbi ryggpasienten som utfordring, og setter søkelyset på hele mennesket med vondt i ryggen.
Pasienter med uspesifikke langvarige ryggsmerter er mange og anses som en klinisk utfordring. Konsekvensen er en stor samfunnskostnad.
Fysioterapeuter forventes å praktisere i tråd med biopsykososial modell for forståelse av sykdom og helse. Hvordan forholder fysioterapeuten seg til smertens mange dimensjoner under sin kliniske resonnering? Hvilke forutsetninger har fysioterapeuten for å se og behandle et helt menneske?
TEKST Lone Omholt Lossius, lossius@fysio.no FOTO Jens Nørgaard LarsenI snart 40 år har han samlet klinisk erfaring, undervist og forsket med fokus på ryggsmerter. Per Kjær er et kjent navn for mange fysioterapeuter. Mest kjent er han kanskje blant dem med interesse for muskel- og skjelettlidelser - og langvarige ryggsmerter spesielt. Den danske professoren drev egen klinikk gjennom flere år, senest i Odense. Han har gjentatte ganger blitt hentet inn for å bidra i utarbeidingen av Sundhedsstyrelsens kliniske retningslinjer for pasientgruppen. Sundhedsstyrelsen er Danmarks svar på Helsedirektoratet.
Kjær er i dag ansatt som professor ved Syddansk Universitet og som forskningssjef i avdeling for anvendt sunnhetsforskning ved University College Lillebælt (UCL) i Odense. Gjennom sin karriere har han vært involvert i flere prosjekter som søker å implementere nyeste vitenskap i fysioterapeutisk behandling av ryggsmerter, både i privat og kommunal sektor. Konseptet GLA:D Ryg er innført med stor suksess i Danmark og senere overført til flere andre land.
I korridoren på UCL på Niels Bohrs Allé i Odense hviler en nervøs spenning i luften. En muntlig eksamen skal overstås før studentene forhåpentlig kan slippe skuldrene ned og «holde weekend». Bak en glassdør i et stort kontorlokale er stemningen langt mer avslappet. De fleste av Kjærs kolleger har tatt helg, og det er stille i det åpne landskapet. Jeg blir tilbudt både kaffe og te før Kjær leder oss inn i et mindre møtelokale. Vi småprater litt om intervjuet, og det kommer frem at han har vært litt usikker på hva det er jeg egentlig vil spørre ham om. Så snart jeg bekrefter at spørsmålene vil dreie seg om ryggsmerter og om fysioterapeutens tilnærming til denne pasientgruppen, smiler han bredt.
- Det var da heldig! Det er et tema jeg er god på, sier han og ler varmt.
Hvorfor får noen vondt i ryggen og andre ikke?
Langvarige ryggsmerter utgjør en stor årlig samfunnskostnad, og problematikken anses fremdeles som en tverrfaglig klinisk utfordring. Som en del av utredningen kategoriseres smertene etter varighet og årsakssammenheng, og behandleren må kartlegge henholdsvis røde, gule og grønne flagg. Den enkelte «case» kan være komplisert, med flere diagnostiske og behandlingsmessige fallgruver.
Kjær har hatt lang tid på å bli god på området. I 2005 tok han doktorgrad på emnet med utgangspunkt i spørsmålet «hvorfor får noen vondt i ryggen og andre ikke?». Han forteller at forskningen den gang var drevet av egne erfaringer fra klinisk praksis og en opplevelse av at det manglet nok forskning å bygge behandlingen av ryggsmerter på. Jeg er usikker på om han har funnet svaret nå - over 15 år senere - men det er tydelig at han har tilegnet seg nok kunnskap til å kunne gi en beskrivelse av etiologien.
- Det rammer mange. Og ved økende alder blir an
Gå til medietFysioterapeuter forventes å praktisere i tråd med biopsykososial modell for forståelse av sykdom og helse. Hvordan forholder fysioterapeuten seg til smertens mange dimensjoner under sin kliniske resonnering? Hvilke forutsetninger har fysioterapeuten for å se og behandle et helt menneske?
TEKST Lone Omholt Lossius, lossius@fysio.no FOTO Jens Nørgaard LarsenI snart 40 år har han samlet klinisk erfaring, undervist og forsket med fokus på ryggsmerter. Per Kjær er et kjent navn for mange fysioterapeuter. Mest kjent er han kanskje blant dem med interesse for muskel- og skjelettlidelser - og langvarige ryggsmerter spesielt. Den danske professoren drev egen klinikk gjennom flere år, senest i Odense. Han har gjentatte ganger blitt hentet inn for å bidra i utarbeidingen av Sundhedsstyrelsens kliniske retningslinjer for pasientgruppen. Sundhedsstyrelsen er Danmarks svar på Helsedirektoratet.
Kjær er i dag ansatt som professor ved Syddansk Universitet og som forskningssjef i avdeling for anvendt sunnhetsforskning ved University College Lillebælt (UCL) i Odense. Gjennom sin karriere har han vært involvert i flere prosjekter som søker å implementere nyeste vitenskap i fysioterapeutisk behandling av ryggsmerter, både i privat og kommunal sektor. Konseptet GLA:D Ryg er innført med stor suksess i Danmark og senere overført til flere andre land.
I korridoren på UCL på Niels Bohrs Allé i Odense hviler en nervøs spenning i luften. En muntlig eksamen skal overstås før studentene forhåpentlig kan slippe skuldrene ned og «holde weekend». Bak en glassdør i et stort kontorlokale er stemningen langt mer avslappet. De fleste av Kjærs kolleger har tatt helg, og det er stille i det åpne landskapet. Jeg blir tilbudt både kaffe og te før Kjær leder oss inn i et mindre møtelokale. Vi småprater litt om intervjuet, og det kommer frem at han har vært litt usikker på hva det er jeg egentlig vil spørre ham om. Så snart jeg bekrefter at spørsmålene vil dreie seg om ryggsmerter og om fysioterapeutens tilnærming til denne pasientgruppen, smiler han bredt.
- Det var da heldig! Det er et tema jeg er god på, sier han og ler varmt.
Hvorfor får noen vondt i ryggen og andre ikke?
Langvarige ryggsmerter utgjør en stor årlig samfunnskostnad, og problematikken anses fremdeles som en tverrfaglig klinisk utfordring. Som en del av utredningen kategoriseres smertene etter varighet og årsakssammenheng, og behandleren må kartlegge henholdsvis røde, gule og grønne flagg. Den enkelte «case» kan være komplisert, med flere diagnostiske og behandlingsmessige fallgruver.
Kjær har hatt lang tid på å bli god på området. I 2005 tok han doktorgrad på emnet med utgangspunkt i spørsmålet «hvorfor får noen vondt i ryggen og andre ikke?». Han forteller at forskningen den gang var drevet av egne erfaringer fra klinisk praksis og en opplevelse av at det manglet nok forskning å bygge behandlingen av ryggsmerter på. Jeg er usikker på om han har funnet svaret nå - over 15 år senere - men det er tydelig at han har tilegnet seg nok kunnskap til å kunne gi en beskrivelse av etiologien.
- Det rammer mange. Og ved økende alder blir an
