Fysioterapeuten
01.12.2021
Sammendrag Innledning: Norge er i verdenstoppen når det kommer til forekomst av nakkesmerter.
Over to av tre yrkesaktive i Norge har sittestillende kontorarbeid, og kontorarbeidere er den yrkesgruppen med høyest andel nye tilfeller av arbeidsrelaterte nakkesmerter. Viktigheten av forebyggende tiltak fremheves, men kunnskap om risikofaktorer gir et sammensatt bilde. Denne artikkelen diskuterer en av intervensjonene som ofte oppfattes som hensiktsmessig, nemlig trening på arbeidsplassen, og treningens effekt som forebyggende tiltak og nytte i en større kontekst.
Hoveddel: Forskning på området har i hovedsak undersøkt effekten av rehabilitering av nakkesymptomer, mens få studier ser spesifikt på primærforebyggende tiltak. Forskningen har dessuten stor variasjon i type intervensjon, arbeidsmiljø og symptomgruppe. Ergonomiske eller aktivitetsbaserte tiltak på arbeidsplassen har lenge vært ansett som viktig for å redusere nye episoder / omfanget av nakkesmerter, til tross for delvis manglende forskningsstøtte. Imidlertid har psykososiale og organisatoriske faktorer på arbeidsplassen vesentlig betydning for arbeidsrelaterte nakkesmerter, og det er grunn til å være nøktern til effekten av tiltak som kun fokuserer på fysiske faktorer, og ikke ivaretar et bredere syn på arbeidsmiljøet.
Avslutning: Det er flere utfordringer og mangler med vår kunnskap om hvilke tiltak som kan være effektive i forebygging av arbeidsrelaterte nakkesmerter innen stillesittende yrkesgrupper. Aktivitetsbaserte intervensjoner på arbeidsplassen kan ha effekt for noen, men bør ikke være enkeltstående tiltak. Nøye og bred kartlegging på den aktuelle arbeidsplassen kan være nødvendig for å kunne imøtekomme en sammensatt utfordring og for å optimalisere tiltak.
Nøkkelord: Forebygging, nakkesmerter, intervensjoner, fysisk aktivitet, kontorarbeid.
Innledning
Norge har verdens høyeste forekomst av nakkesmerter, ifølge Global Burden of Disease Study (1). Smertene kan ha komplekse årsaksmekanismer, og risikoaspektet virker å være multifaktorielt. Epidemiologisk forskning har vist en sammenheng mellom muskel- og skjelettlidelser og ulike arbeidsplassfaktorer (2). Kontorarbeid skiller seg spesielt ut der arbeidsrelaterte nakkesmerter har eskalert gjennom de siste tiårene (2). På grunn av store endringer i næringsstrukturen og sysselsettingen de siste 50 årene, der jordbruk og industri har måttet vike for tjenesteproduksjon (3), har i overkant to av tre yrkesaktive jobber i stillesittende yrker som på kontor i dag (4). I tråd med kontinuerlig utvikling av ny teknologi og digitalisering er det lite sannsynlig at slik type arbeid vil avta i fremtiden. Dette kan by på en rekke helseutfordringer, både på samfunns- og individnivå i tiden fremover. Helsedirektoratet fremhever derfor viktigheten av tiltak for å redusere sykdomsbyrden i samfunnet, deriblant forebyggende aktiviteter på arbeidsplassen for å redusere omfanget av muskel- og skjelettsmerter (5). Imidlertid er de samlede tiltakene som anbefales i hovedsak biomedisinsk rettet med fokus på livsstil, og er i mindre grad rettet mot sosiale mekanismer. Med kunnskap om kjente risikofaktorer kan man stille spørsmål ved om slike arbeidsplassintervensjoner egentlig er effektive som forebyggende tiltak? Man kan samtidig spørre seg om nytten sammenlignet med andre tiltaksområder.
Rollekonflikt på arbeidsplassen kan være en av de risikofaktorene som har størst innvirkning på arbeidsrelaterte nakkesmerter (6). Dersom dette er tilfelle, bør man kanskje løfte blikket og sette søkelyset i større grad mot det organisatoriske og biopsykososiale bildet. I lys av dette diskuterer denne artikkelen en av intervensjonene som ofte oppfattes som hensiktsmessig mot nakkesmerter; nemlig trening på arbeidsplassen og treningens effekt som forebyggende tiltak og nytte i en større kontekst.
Hoveddel
Nakkesmerter
Nakkesmerter er en tilstand som kan defineres som smerter i minst 24 timer og lokalisert til muskler, ledd og benete strukturer mellom 7. halsvirvel og bakhodet, inkludert muskulaturen bak den skrå halsmuskelen med eller uten referert smerte til en eller begge av de øvre ekstremitetene (1, 7). Arbeidsrelaterte nakkesmerter som begrep har en bred betydning, hvor alt som kan knytte smertene til arbeidsforhold forenklet forstås som en direkte eller medvirkende årsak til, eller forverring av, nakkesmertene. Disse årsakene kan overordnet deles inn i individbaserte, fysiske og organisatoriske/psykososiale faktorer (7). Hva som er av størst betydning for utvikling av nakkesmerter er mindre klart, og varierer mellom ulike yrker og virksomheter.
Kontorarbeid og risikofaktorer
Kontorarbeidere vil generelt beskrives som personer i yrkesaktiv alder sittende på kontor, og som utøver sitt arbeid hovedsakelig gjennom datamaskinbruk, møter, presentasjoner, telefonsamtaler og lesing i minst 30 timer per uke (8, 9). I det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet er det essensielt å identifisere og eliminere risikofaktorer for sykefravær, uførhet og helseplager for å hindre frafall fra arbeidslivet (4). Det er god dokumentasjon for at fysiske elementer som f.eks. stillesitting, statiske og ubekvemme posisjoner, repetitive og ensidige skulder- og nakkebevegelser gir økt risiko for nakkesmerter. PC-bruk og annet presisjonsarbeid er også faktorer forbundet med risiko, i tillegg til lite fysisk aktivitet (10). Individfaktorer som uhensiktsmessig arbeidsteknikk, tidligere muskel- og skjelettplager, overvekt og røyking er andre viktige risikofaktorer (7). Man har dessuten sett at psykososiale- og organisatoriske faktorer som stor arbeidsmengde med høye kvantitative krav, tidspress, lav kontroll over egen arbeidssituasjon og organisering av arbeidet, fravær av støttende kolleger, ledelse og rollekonflikter, har betydning for arbeidsrelaterte nakkesmerter (4).
Utbredelse og konsekvenser
Nakkesmerter er vanlig blant kontorarbeidere, hvor den årlige prevalensen er 42-63%, og av alle yrker har kontorarbeidere den høyeste insidensen av nakkelidelser (1721%) (11). Sammen med ryggsmerter er nakkesmerter den ledende årsaken til samlet sykdomsbyrde og ikke-dødelig helsetap i Norge (12). Akutte nakkesmerter antas å ha lig-nende prognose som ryggsmerter, med rask bedring for de fleste. Imidlertid rapporterer 34-49% av kon
Gå til medietHoveddel: Forskning på området har i hovedsak undersøkt effekten av rehabilitering av nakkesymptomer, mens få studier ser spesifikt på primærforebyggende tiltak. Forskningen har dessuten stor variasjon i type intervensjon, arbeidsmiljø og symptomgruppe. Ergonomiske eller aktivitetsbaserte tiltak på arbeidsplassen har lenge vært ansett som viktig for å redusere nye episoder / omfanget av nakkesmerter, til tross for delvis manglende forskningsstøtte. Imidlertid har psykososiale og organisatoriske faktorer på arbeidsplassen vesentlig betydning for arbeidsrelaterte nakkesmerter, og det er grunn til å være nøktern til effekten av tiltak som kun fokuserer på fysiske faktorer, og ikke ivaretar et bredere syn på arbeidsmiljøet.
Avslutning: Det er flere utfordringer og mangler med vår kunnskap om hvilke tiltak som kan være effektive i forebygging av arbeidsrelaterte nakkesmerter innen stillesittende yrkesgrupper. Aktivitetsbaserte intervensjoner på arbeidsplassen kan ha effekt for noen, men bør ikke være enkeltstående tiltak. Nøye og bred kartlegging på den aktuelle arbeidsplassen kan være nødvendig for å kunne imøtekomme en sammensatt utfordring og for å optimalisere tiltak.
Nøkkelord: Forebygging, nakkesmerter, intervensjoner, fysisk aktivitet, kontorarbeid.
Innledning
Norge har verdens høyeste forekomst av nakkesmerter, ifølge Global Burden of Disease Study (1). Smertene kan ha komplekse årsaksmekanismer, og risikoaspektet virker å være multifaktorielt. Epidemiologisk forskning har vist en sammenheng mellom muskel- og skjelettlidelser og ulike arbeidsplassfaktorer (2). Kontorarbeid skiller seg spesielt ut der arbeidsrelaterte nakkesmerter har eskalert gjennom de siste tiårene (2). På grunn av store endringer i næringsstrukturen og sysselsettingen de siste 50 årene, der jordbruk og industri har måttet vike for tjenesteproduksjon (3), har i overkant to av tre yrkesaktive jobber i stillesittende yrker som på kontor i dag (4). I tråd med kontinuerlig utvikling av ny teknologi og digitalisering er det lite sannsynlig at slik type arbeid vil avta i fremtiden. Dette kan by på en rekke helseutfordringer, både på samfunns- og individnivå i tiden fremover. Helsedirektoratet fremhever derfor viktigheten av tiltak for å redusere sykdomsbyrden i samfunnet, deriblant forebyggende aktiviteter på arbeidsplassen for å redusere omfanget av muskel- og skjelettsmerter (5). Imidlertid er de samlede tiltakene som anbefales i hovedsak biomedisinsk rettet med fokus på livsstil, og er i mindre grad rettet mot sosiale mekanismer. Med kunnskap om kjente risikofaktorer kan man stille spørsmål ved om slike arbeidsplassintervensjoner egentlig er effektive som forebyggende tiltak? Man kan samtidig spørre seg om nytten sammenlignet med andre tiltaksområder.
Rollekonflikt på arbeidsplassen kan være en av de risikofaktorene som har størst innvirkning på arbeidsrelaterte nakkesmerter (6). Dersom dette er tilfelle, bør man kanskje løfte blikket og sette søkelyset i større grad mot det organisatoriske og biopsykososiale bildet. I lys av dette diskuterer denne artikkelen en av intervensjonene som ofte oppfattes som hensiktsmessig mot nakkesmerter; nemlig trening på arbeidsplassen og treningens effekt som forebyggende tiltak og nytte i en større kontekst.
Hoveddel
Nakkesmerter
Nakkesmerter er en tilstand som kan defineres som smerter i minst 24 timer og lokalisert til muskler, ledd og benete strukturer mellom 7. halsvirvel og bakhodet, inkludert muskulaturen bak den skrå halsmuskelen med eller uten referert smerte til en eller begge av de øvre ekstremitetene (1, 7). Arbeidsrelaterte nakkesmerter som begrep har en bred betydning, hvor alt som kan knytte smertene til arbeidsforhold forenklet forstås som en direkte eller medvirkende årsak til, eller forverring av, nakkesmertene. Disse årsakene kan overordnet deles inn i individbaserte, fysiske og organisatoriske/psykososiale faktorer (7). Hva som er av størst betydning for utvikling av nakkesmerter er mindre klart, og varierer mellom ulike yrker og virksomheter.
Kontorarbeid og risikofaktorer
Kontorarbeidere vil generelt beskrives som personer i yrkesaktiv alder sittende på kontor, og som utøver sitt arbeid hovedsakelig gjennom datamaskinbruk, møter, presentasjoner, telefonsamtaler og lesing i minst 30 timer per uke (8, 9). I det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet er det essensielt å identifisere og eliminere risikofaktorer for sykefravær, uførhet og helseplager for å hindre frafall fra arbeidslivet (4). Det er god dokumentasjon for at fysiske elementer som f.eks. stillesitting, statiske og ubekvemme posisjoner, repetitive og ensidige skulder- og nakkebevegelser gir økt risiko for nakkesmerter. PC-bruk og annet presisjonsarbeid er også faktorer forbundet med risiko, i tillegg til lite fysisk aktivitet (10). Individfaktorer som uhensiktsmessig arbeidsteknikk, tidligere muskel- og skjelettplager, overvekt og røyking er andre viktige risikofaktorer (7). Man har dessuten sett at psykososiale- og organisatoriske faktorer som stor arbeidsmengde med høye kvantitative krav, tidspress, lav kontroll over egen arbeidssituasjon og organisering av arbeidet, fravær av støttende kolleger, ledelse og rollekonflikter, har betydning for arbeidsrelaterte nakkesmerter (4).
Utbredelse og konsekvenser
Nakkesmerter er vanlig blant kontorarbeidere, hvor den årlige prevalensen er 42-63%, og av alle yrker har kontorarbeidere den høyeste insidensen av nakkelidelser (1721%) (11). Sammen med ryggsmerter er nakkesmerter den ledende årsaken til samlet sykdomsbyrde og ikke-dødelig helsetap i Norge (12). Akutte nakkesmerter antas å ha lig-nende prognose som ryggsmerter, med rask bedring for de fleste. Imidlertid rapporterer 34-49% av kon
