Fysioterapeuten
01.09.2021
Få andre land har like høy andel fagorganiserte som Norge, men norske fysioterapeuter er unntaket. Kun 63 prosent av landets sysselsatte fysioterapeuter er medlem i Norsk Fysioterapeutforbund. Hvorfor velger så mange bort fellesskapet?
En fersk Fafo-rapport slår fast: Nordmenn er positive til fagorganisasjoner, og et stort flertall - 70 prosent - tar avstand fra påstander om at fagforeninger er gammeldagse løsninger på nåtidens utfordringer. Faktisk sier hele fire av fem at sterke arbeidstakerorganisasjoner er en fordel for folk flest.
Forskningen levner heller ingen tvil: Det lønner seg å være fagorganisert. Menn har i snitt åtte prosent høyere lønn. Kvinnelige fagorganiserte har seks prosent høyere lønn enn sine ikke-organiserte søstre.
Så hvorfor er det da bare et knapt flertall av norske fysioterapeuter som tenker det er verdt pengene?
I Kirkegata 15 i Oslo sentrum sitter litt over 30 medarbeidere og jobber for medlemmene til Norsk Fysioterapeutforbund. Jurister, et par advokater, en haug med fysioterapeuter, et par økonomer og noen merkantilt ansatte sørger for å fremme fysioterapeuters rettigheter, lønns- og arbeidsvilkår samt utvikling av faget, for å nevne noe.
Innerst i lokalene sitter fem medarbeidere som utgjør redaksjonen til Tidsskriftet Fysioterapeuten.
Intet hadde vært mulig uten at cirka 10.000 fysioterapeuter hver måned betaler sin kontingent.
Susanne Gallala, Ole Eskil Edvardsen og Monica Haugen jobber i tre ulike avdelinger i NFF. Du møter de tre på de neste sidene.
Men tilbake til hovedspørsmålet. Hvorfor velger noen å være medlem, mens andre velger det bort?
Ble medlem i turnusperioden
I 2012 startet fysioterapeut Martine Solberg Olsen i turnustjeneste. Samtidig meldte hun seg inn i Norsk Fysioterapeutforbund. Det var et naturlig valg. Foreldrene hadde vært fagorganiserte, hun ønsket å være en del av et fellesskap, delta på kurs og få faglig påfyll samt dra nytte av gode forsikringsordninger. I tillegg fikk hun gode anbefalinger fra kolleger.
- Det var et naturlig valg, og absolutt et valg jeg fortsatt forsvarer og står ved. Hvis vi skal ha gode rettigheter, trenger vi noen som jobber for det. Da må jeg gi mitt bidrag. Jeg kan ikke forvente høyere lønn og gode arbeidsvilkår, hvis jeg ikke selv er med og betaler regningen.
Olsen ser på medlemskapet som en investering for fremtiden. Hun er med for å gjøre fysioterapi til et enda bedre yrke. I tillegg vil hun kunne se seg i speilet når hun stiller krav.
Olsen har valgt å gå lenger enn å være vanlig medlem. For litt over ett år siden ble hun hovedtillitsvalgt. Med kun noen få frikjøpte timer hver måned, tar hun fritiden til hjelp for å sikre gode arbeidsvilkår for seg og sine kolleger.
Da de
Gå til medietForskningen levner heller ingen tvil: Det lønner seg å være fagorganisert. Menn har i snitt åtte prosent høyere lønn. Kvinnelige fagorganiserte har seks prosent høyere lønn enn sine ikke-organiserte søstre.
Så hvorfor er det da bare et knapt flertall av norske fysioterapeuter som tenker det er verdt pengene?
I Kirkegata 15 i Oslo sentrum sitter litt over 30 medarbeidere og jobber for medlemmene til Norsk Fysioterapeutforbund. Jurister, et par advokater, en haug med fysioterapeuter, et par økonomer og noen merkantilt ansatte sørger for å fremme fysioterapeuters rettigheter, lønns- og arbeidsvilkår samt utvikling av faget, for å nevne noe.
Innerst i lokalene sitter fem medarbeidere som utgjør redaksjonen til Tidsskriftet Fysioterapeuten.
Intet hadde vært mulig uten at cirka 10.000 fysioterapeuter hver måned betaler sin kontingent.
Susanne Gallala, Ole Eskil Edvardsen og Monica Haugen jobber i tre ulike avdelinger i NFF. Du møter de tre på de neste sidene.
Men tilbake til hovedspørsmålet. Hvorfor velger noen å være medlem, mens andre velger det bort?
Ble medlem i turnusperioden
I 2012 startet fysioterapeut Martine Solberg Olsen i turnustjeneste. Samtidig meldte hun seg inn i Norsk Fysioterapeutforbund. Det var et naturlig valg. Foreldrene hadde vært fagorganiserte, hun ønsket å være en del av et fellesskap, delta på kurs og få faglig påfyll samt dra nytte av gode forsikringsordninger. I tillegg fikk hun gode anbefalinger fra kolleger.
- Det var et naturlig valg, og absolutt et valg jeg fortsatt forsvarer og står ved. Hvis vi skal ha gode rettigheter, trenger vi noen som jobber for det. Da må jeg gi mitt bidrag. Jeg kan ikke forvente høyere lønn og gode arbeidsvilkår, hvis jeg ikke selv er med og betaler regningen.
Olsen ser på medlemskapet som en investering for fremtiden. Hun er med for å gjøre fysioterapi til et enda bedre yrke. I tillegg vil hun kunne se seg i speilet når hun stiller krav.
Olsen har valgt å gå lenger enn å være vanlig medlem. For litt over ett år siden ble hun hovedtillitsvalgt. Med kun noen få frikjøpte timer hver måned, tar hun fritiden til hjelp for å sikre gode arbeidsvilkår for seg og sine kolleger.
Da de
