Marianne Eliassen, PT. PhD. førsteamanuensis ved master i helsefaglig utviklingsarbeid, Institutt for helse og omsorgsfag, UiT Norges Arktiske Universitet.
Marit Sørvoll, PT. PhD. førsteamanuensis ved master i fysioterapi, studieretning nevrologisk fysioterapi, Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT Norges Arktiske Universitet.
Synne Garder Pedersen, PT. PhD. spesialist i nevrologisk fysioterapi, seksjon for fysioterapi, rehabiliteringsavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge HF.
Ellen Arntzen, PT. PhD. spesialist i nevrologisk fysioterapi, Kongsgården fysioterapi AS / forsker for Nordlandssykehuset HF / førsteamanuensis ved master i helsevitenskap, Nord Universitet, Bodø.
Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.
I Fysioterapeuten nr. 4/21 (1) kan vi lese fagessayet Den gylne middelvei innen nevrologisk fysioterapi av Joakim Halvorsen, Martin Hellevik og Jennifer Moore. Forfatterne kritiserer mange fysioterapeuter for å vandre trygt på den gylne middelvei, mens andre kaster faglige håndgranater mot hverandre. Fysioterapeuter mistenkes videre av forfatterne for å bruke tradisjonelle og mindre effektive behandlingsmetoder og for å holde fast ved tidligere vedtatte sannheter som dermed begrenser pasientene og fratar dem muligheter. Som fagpersoner opplever vi at fagessayet framstiller provoserende antakelser om fysioterapeuters faglige integritet, og vi skulle heller ønske oss en debatt der vi snakker med hverandre om nevrologisk fysioterapi. Vi vil likevel applaudere forfatterne for sitt ønske om å heve kvaliteten i nevrologisk fysioterapi. Essayet framstår dog såpass unyansert at vi ønsker å stille spørsmål ved forfatternes fremstilling av kunnskapsbasert praksis, der oppfølging av pasienter er beskrevet som konseptstyrt og kun oppnår legitimitet dersom de har bevist sin effekt gjennom randomiserte kontrollerte forsøk.
I det følgende vil vi ta for oss disse spørsmålene med et ønske om å belyse at nevrologisk fysioterapi er et komplekst fagfelt som forutsetter mangefasettert kunnskap og avanserte kliniske ferdigheter for å kunne gi pasientene god og individualisert oppfølging.
Hva er kunnskapsbasert praksis?
Debatten om hva kunnskapsbasert praksis er, og ikke er, var het på slutten av 90-tallet og har gjennom de siste tiårene vært utgangspunktet for utviklingen av en samlende forståelse av begrepet som omfatter forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap og br
