Fysioterapeuten
10.03.2021
Innledning
Skuldersmerter er den tredje hyppigste muskel- og skjelettplagen, og subacromialt smertesyndrom (SASS) er den vanligste skulderlidelsen (1). Diagnosen omtales under flere navn, for eksempel rotatorcuff-syndrom og impingementsyndrom (2). Typiske symptomer ved SASS er smerte og svakhet, ofte i forbindelse med utadrotasjon og elevasjon (3).
Treningsterapi er et førstevalg for pasienter med SASS, noe som ser ut til å bli viktigere fremover da kirurgi ikke lengre anbefales som behandling for SASS (1). Flere studier har undersøkt effekten av ulike typer treningsintervensjoner, og for at studienes resultater skal kunne implementeres til klinisk praksis er det avgjørende at intervensjonene er fullstendig beskrevet. De siste årene har det imidlertid blitt avdekket mangelfull rapportering på flere områder innen helseforskning, noe som har ført til utvikling av flere sjekklister for rapportering av intervensjoner. Sjekklisten TIDieR ble utviklet i 2014 for å forbedre fullstendigheten av rapporteringen av alle typer intervensjoner (4), og i 2016 ble sjekklisten CERT utviklet for å få en veileder spesifikt rettet mot rapportering av treningsintervensjoner (5). Vurdering av rapportering av forskning er et dagsaktuelt tema det har blitt publisert flere studier på de siste årene (6-8).
Potensielle årsaker til mangelfull rapportering kan tenkes å være lite oppmerksomhet rundt viktigheten av dette, og at fagfelleprosessen ikke er grundig nok. Det kan derfor være interessant å undersøke om rapporteringsgraden har endret seg (blitt bedre) over tid, og om artikler i tidsskrifter med antatt høy kvalitet (høy journal impact factor (JIF)) har en bedre rapporteringsgrad enn tidsskrifter av lavere kvalitet.
Hensikten med studien er å vurdere fullstendigheten av rapporteringen av treningsintervensjonene i randomiserte kontrollerte studier (RCT-studier) som sammenligner trening med alle andre intervensjoner for personer med SASS. Vurderingene vil bli gjort med utgangspunkt i de to sjekklistene CERT og TIDieR. Vi vil også vurdere om det
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
er noen sammenheng mellom resultatene for de to sjekklistene, samt mellom resultatene for sjekklistene og variablene publiseringsår og JIF.
Materiale og metode
Søket
Det ble utarbeidet et søk for å finne frem til flere aktuelle systematiske oversikter som kunne gi gode primærstudier. For å avgrense søkeprosessen og datautvelgelsen ble søket kun gjort i Cochrane Library (9). Søket inneholdt ulike ord for populasjonen «subacromialt smertesyndrom» og intervensjonen «trening». I tillegg ble «MeSH-ord», «fritekstord», «wildcards», samt de boolske operatorene AND og OR benyttet i søket (10).
Seleksjonskriterier
Populasjonen som ble inkludert var personer diagnostisert med SASS, mens deltakere med fulltykkelsesrupturer ble ekskludert. Andre inklusjonskriterier var at studien inneholdt en form for treningsintervensjon utført som eneste intervensjon, eller i kombinasjon med rådgivning. Når det gjaldt sammenligningsintervensjon ble alle andre typer behandlinger inkludert. Eksklusjonskriterier var studier som sammenlignet ulike treningsintervensjoner (utført som eneste intervensjon) med hverandre, eller som sammenlignet trening med en kontrollgruppe. Studier ble likevel inkludert dersom det ble gitt ulike typer tilleggsbehandlinger på likt grunnlag i alle intervensjonene i den aktuelle studien, men ble ekskludert dersom det viste seg at de hadde fått for eksempel kortisoninjeksjoner som en fast behandling i kombinasjon med treningsprogrammet. Det var også et inklusjonskriterium at studiene var designet som en RCT-studie, samt at studien var skrevet på enten skandinavisk eller engelsk språk.
Studieutvalg
Studieutvelgelsen ble gjort av en person i to omganger, med ca. fire ukers mellomrom. De systematiske oversiktenes titler og sammendrag ble vurdert for inklusjon ut fra seleksjonskriteriene. Deretter ble alle de inkluderte systematiske oversiktenes primærstudier lastet opp i Endnote for en ny gjennomgang. Først ble duplikater tatt bort, deretter ble alle primærstudienes titler og sammendrag lest gjennom og vurdert opp mot seleksjonskriteriene. For å ikke miste relevante artikler ble studiene inkludert dersom det oppsto usikkerhet angående inklusjon. Videre ble alle de inkluderte referansene lest i fulltekst, og igjen vurdert opp mot seleksjonskriteriene. De gjenværende referansene ble inkludert i studien.
Datainnsamling
Til dataekstraksjonen ble de inkluderte artiklene benyttet, i tillegg til eventuell(e) tilleggsmateriale(r) referert til i artikkelen. I forkant av datainnsamlingen ble det utformet en tabell for å samle studiekarakteristikk (tabell 1), samt to ulike skjemaer for dataekstraksjon ut fra de to sjekklistene CERT og TIDieR (4, 5). Dataekstraksjonen til tabell 1 ble gjort av kun den ene forfatteren, mens dataekstraksjonen til de to sjekklistene ble gjennomført individuelt av to personer. For hver av de inkluderte studiene ble det fylt ut en sjekkliste for både CERT og TIDieR. For å standardisere informasjonen som ble hentet ut fra hver av de inkluderte studiene ble det benyttet to artikler som beskrev hvordan hver av de to sjekklistene skulle benyttes ved rapportering av forskning (4, 5). Med utgangspunkt i retningslinjene til disse to artiklene ble det utarbeidet egne «veiledere» for dataekstraksjon for både CERT og TIDieR, som inneholdt veiledende kriterier for hvordan poenggivningen skulle gjøres. Ved eventuelle uenigheter i vurderingene skulle disse diskuteres og forsøkes løses dem imellom. Dersom det skulle bli aktuelt var også en tredjeperson tilgjengelig for å løse eventuell uenighet. I forkant av dataekstraksjonen ble det gjort en pilot-test med tre av de inkluderte studiene (9).
Poenggivning
Hvert punkt i sjekklistene ble scoret enten «1» (kriteriet ble oppfylt, indikerte at punktet var tydelig rapportert) eller «0» (kriteriet ble ikke oppfylt, indikerte at punktet ikke var tydelig rapportert). Poenggivningen var avhengig av informasjonen som ble hentet ut av studien for hvert av spørsmålene. Kriteriet for å få poeng var at punktet var utvetydig og ble beskrevet tydelig nok - og i så stor grad at det er mulig å gjenta det. Hver studie fikk til slutt en samlet poengsum mellom 0-12 for TIDieR, og mellom 0-19 for CERT. Poengsummen 0 indikerte at ingen punkter var tydelig beskrevet, og en score på 12 eller 19 indikerte at alle punktene i henholdsvis TIDieR/CERT var tydelig beskrevet.
Etter at begge forskerne hadde gjennomført dataekstraksjonen ble resultatene diskutert. Ulike vurderinger ble drøftet mellom forfatterne, før de kom frem til et samlet resultat. Deretter ble det laget en felles tabell
Gå til medietTreningsterapi er et førstevalg for pasienter med SASS, noe som ser ut til å bli viktigere fremover da kirurgi ikke lengre anbefales som behandling for SASS (1). Flere studier har undersøkt effekten av ulike typer treningsintervensjoner, og for at studienes resultater skal kunne implementeres til klinisk praksis er det avgjørende at intervensjonene er fullstendig beskrevet. De siste årene har det imidlertid blitt avdekket mangelfull rapportering på flere områder innen helseforskning, noe som har ført til utvikling av flere sjekklister for rapportering av intervensjoner. Sjekklisten TIDieR ble utviklet i 2014 for å forbedre fullstendigheten av rapporteringen av alle typer intervensjoner (4), og i 2016 ble sjekklisten CERT utviklet for å få en veileder spesifikt rettet mot rapportering av treningsintervensjoner (5). Vurdering av rapportering av forskning er et dagsaktuelt tema det har blitt publisert flere studier på de siste årene (6-8).
Potensielle årsaker til mangelfull rapportering kan tenkes å være lite oppmerksomhet rundt viktigheten av dette, og at fagfelleprosessen ikke er grundig nok. Det kan derfor være interessant å undersøke om rapporteringsgraden har endret seg (blitt bedre) over tid, og om artikler i tidsskrifter med antatt høy kvalitet (høy journal impact factor (JIF)) har en bedre rapporteringsgrad enn tidsskrifter av lavere kvalitet.
Hensikten med studien er å vurdere fullstendigheten av rapporteringen av treningsintervensjonene i randomiserte kontrollerte studier (RCT-studier) som sammenligner trening med alle andre intervensjoner for personer med SASS. Vurderingene vil bli gjort med utgangspunkt i de to sjekklistene CERT og TIDieR. Vi vil også vurdere om det
© Author(s) (or their employer(s)) 2021. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.
er noen sammenheng mellom resultatene for de to sjekklistene, samt mellom resultatene for sjekklistene og variablene publiseringsår og JIF.
Materiale og metode
Søket
Det ble utarbeidet et søk for å finne frem til flere aktuelle systematiske oversikter som kunne gi gode primærstudier. For å avgrense søkeprosessen og datautvelgelsen ble søket kun gjort i Cochrane Library (9). Søket inneholdt ulike ord for populasjonen «subacromialt smertesyndrom» og intervensjonen «trening». I tillegg ble «MeSH-ord», «fritekstord», «wildcards», samt de boolske operatorene AND og OR benyttet i søket (10).
Seleksjonskriterier
Populasjonen som ble inkludert var personer diagnostisert med SASS, mens deltakere med fulltykkelsesrupturer ble ekskludert. Andre inklusjonskriterier var at studien inneholdt en form for treningsintervensjon utført som eneste intervensjon, eller i kombinasjon med rådgivning. Når det gjaldt sammenligningsintervensjon ble alle andre typer behandlinger inkludert. Eksklusjonskriterier var studier som sammenlignet ulike treningsintervensjoner (utført som eneste intervensjon) med hverandre, eller som sammenlignet trening med en kontrollgruppe. Studier ble likevel inkludert dersom det ble gitt ulike typer tilleggsbehandlinger på likt grunnlag i alle intervensjonene i den aktuelle studien, men ble ekskludert dersom det viste seg at de hadde fått for eksempel kortisoninjeksjoner som en fast behandling i kombinasjon med treningsprogrammet. Det var også et inklusjonskriterium at studiene var designet som en RCT-studie, samt at studien var skrevet på enten skandinavisk eller engelsk språk.
Studieutvalg
Studieutvelgelsen ble gjort av en person i to omganger, med ca. fire ukers mellomrom. De systematiske oversiktenes titler og sammendrag ble vurdert for inklusjon ut fra seleksjonskriteriene. Deretter ble alle de inkluderte systematiske oversiktenes primærstudier lastet opp i Endnote for en ny gjennomgang. Først ble duplikater tatt bort, deretter ble alle primærstudienes titler og sammendrag lest gjennom og vurdert opp mot seleksjonskriteriene. For å ikke miste relevante artikler ble studiene inkludert dersom det oppsto usikkerhet angående inklusjon. Videre ble alle de inkluderte referansene lest i fulltekst, og igjen vurdert opp mot seleksjonskriteriene. De gjenværende referansene ble inkludert i studien.
Datainnsamling
Til dataekstraksjonen ble de inkluderte artiklene benyttet, i tillegg til eventuell(e) tilleggsmateriale(r) referert til i artikkelen. I forkant av datainnsamlingen ble det utformet en tabell for å samle studiekarakteristikk (tabell 1), samt to ulike skjemaer for dataekstraksjon ut fra de to sjekklistene CERT og TIDieR (4, 5). Dataekstraksjonen til tabell 1 ble gjort av kun den ene forfatteren, mens dataekstraksjonen til de to sjekklistene ble gjennomført individuelt av to personer. For hver av de inkluderte studiene ble det fylt ut en sjekkliste for både CERT og TIDieR. For å standardisere informasjonen som ble hentet ut fra hver av de inkluderte studiene ble det benyttet to artikler som beskrev hvordan hver av de to sjekklistene skulle benyttes ved rapportering av forskning (4, 5). Med utgangspunkt i retningslinjene til disse to artiklene ble det utarbeidet egne «veiledere» for dataekstraksjon for både CERT og TIDieR, som inneholdt veiledende kriterier for hvordan poenggivningen skulle gjøres. Ved eventuelle uenigheter i vurderingene skulle disse diskuteres og forsøkes løses dem imellom. Dersom det skulle bli aktuelt var også en tredjeperson tilgjengelig for å løse eventuell uenighet. I forkant av dataekstraksjonen ble det gjort en pilot-test med tre av de inkluderte studiene (9).
Poenggivning
Hvert punkt i sjekklistene ble scoret enten «1» (kriteriet ble oppfylt, indikerte at punktet var tydelig rapportert) eller «0» (kriteriet ble ikke oppfylt, indikerte at punktet ikke var tydelig rapportert). Poenggivningen var avhengig av informasjonen som ble hentet ut av studien for hvert av spørsmålene. Kriteriet for å få poeng var at punktet var utvetydig og ble beskrevet tydelig nok - og i så stor grad at det er mulig å gjenta det. Hver studie fikk til slutt en samlet poengsum mellom 0-12 for TIDieR, og mellom 0-19 for CERT. Poengsummen 0 indikerte at ingen punkter var tydelig beskrevet, og en score på 12 eller 19 indikerte at alle punktene i henholdsvis TIDieR/CERT var tydelig beskrevet.
Etter at begge forskerne hadde gjennomført dataekstraksjonen ble resultatene diskutert. Ulike vurderinger ble drøftet mellom forfatterne, før de kom frem til et samlet resultat. Deretter ble det laget en felles tabell
