Da Finansfokus begynte å jobbe med denne artikkelen den første uken i oktober, var korona-retningslinjene fortsatt slik at det var mulig å arrangere et slags julebord. Men så kom det nye innstramminger, og julebordplanene begynte å ligne på julepresangen til Jensemann i Alf Prøysens kjente vise: Han skulle lage sybord til mor, men etter noen omganger med sag og høvel ble det til ei spekefjøl.
- Vi er in the making of the julebord-konsept, skrev kommunikasjonsdirektør Lars Galtung i If til oss i en melding 20. oktober.
Og så, noen dager senere: - Gitt siste tids endringer i smittevernet, har vi fortsatt dette til diskusjon. Derfor har vi ikke konkludert. Hovedprinsippet er at vi skal gjennomføre dette i tråd med gjeldende smittevernregler. Vi ønsker å være ansvarlige, derfor skal vi ikke utsette hverken egne ansatte eller andre for risiko.
Behovet for å gjøre noe sosialt er enda større enn i et vanlig år
Og så, ved månedsskiftet: - Vi ser at dette blir utfordrende. Smittesituasjonen har eskalert veldig. Vi har ikke landet ennå, men tanken er fortsatt å prøve å få det til. Om det ikke lar seg gjøre på denne siden av nyttår, vil vi sørge for en solid markering over nyttår, sier Galtung.
AVLYST, AVLYST, AVLYST
I dagspressen leser vi samtidig om avlyste julebord over hele landet. I en undersøkelse gjort blant drøyt 1 800 medlemsbedrifter i NHO, lå det i midten av oktober an til at 53 prosent av bedriftene ville droppe årets julebord, mens 26 prosent opprettholder tradisjonen og 21 prosent er usikre, ifølge NTB. I hovedstaden oppgir 61 prosent av bedriftene som arrangerte julebord i fjor, at de dropper det i år. Men det var altså før foreløpig siste innstramming for å få kontroll på pandemien. Avlysningene er ikke så vanskelige å forstå - selvsagt må smittevernreglene følges. Samtidig er konsekvensene store, både for serveringsbransjen og alle som på en eller annen måte blir rammet av avlysninger. Også dem som ikke får treffe kollegene.
- Med så mange som jobber hjemmefr
