Fagpressenytt

Norske Sissel Tolaas er en av få kunstnere som jobber med lukt som materiale. Da hun viste arbeidene sine på Astrup Fearnley-museet i 2021, fikk besøkende ingen vanlig inngangsbillett - de fikk en flakong med lukten av penger. Parfymen var basert på lukten av faktiske sedler og mynter, og Kunstavisens anmelder beskrev duften som «henrivende!».
For en tid tilbake testet det japanske selskapet Takasago hvordan ulike dufter påvirket kontorarbeideres prestasjon. Ifølge undersøkelsen hadde 20 prosent av deltakerne færre skrivefeil med duft av lavendel i luften, og 54 prosent færre skrivefeil med duft av sitron.
Hva ville skjedd hvis man sprutet litt av Tolaas' duft ut i luften på en arbeidsplass? Ville lukten av penger gitt høyere motivasjon?
Det får bli med tanken, for ifølge interiørarkitekt Gaute Gjøl Dahle er lukt noe man ønsker minst mulig av i et kontorlandskap.
- Det har ofte hendt at jeg kjenner en lukt, og plutselig er jeg hjemme hos bestemor. Lukt er knyttet til minner, det er veldig individuelt. Kanskje er det derfor man ønsker seg fravær av lukt i et arbeidsmiljø, for å ta hensyn alle.
Gjøl Dahle jobber i interiørarkitektfirmaet IARK, et av landets ledende når det gjelder arbeidsplassutvikling. De har blant annet utformet kontorlokalene til Patentstyret og Innovasjon Norge og interiøret i Pressens hus.
Mens hoteller og butikker utvikler egne signaturdufter for å bygge identitet, er man i kontormiljøer først og fremst opptatt av luktene man ikke ønsker seg innendørs, forteller Gjøl Dahle - lekkasjer, avgassing eller annet som påvirker luftkvaliteten negativt. Kjenner man mugglukt, ja, da tar man affære.
Det finnes likevel lukter som naturlig følger aktiviteten og arkitekturen i et kontorlandskap, da ofte med positiv effekt.
- Ringer i vann er et begrep vi jobber med når vi planlegger et arbeidslokale, forklarer Gjø