Finansfokus
14.12.2020
- Jeg liker å drive butikk. Jeg har hatt en «ordentlig» jobb siden jeg var liten, og det var utrolig morsomt og lærerikt å bli født inn i næringslivet. Det at jeg så tidlig fikk forståelsen for hvordan ting henger sammen, har vært viktig bagasje for meg, forteller konsernsjefen i DNB, Kjerstin Braathen (50).
Karrieren til sjefen for Norges største - og en av verdens mest lønnsomme - finansinstitusjoner startet altså tidlig. Allerede som 11-åring var hun ekstrahjelp i farens dameklesbutikk «Rasmussen på Torget» hjemme i Lillestrøm.
- Jeg tenkte jo at jeg skulle ta meg en utdanning på si, for så å ta over butikken. Jeg ville blitt tredje generasjon, min storesøster var ikke interessert. Dette var en liten familiebedrift med 15 ansatte. Omsetningen kom inn hver dag, fysiske penger i kassen skulle telles opp hver kveld, og vi hadde direkte kontakt med kundene. Jeg lærte utrolig mye som jeg har hatt god nytte av senere i livet, forteller hun.
Vi befinner oss på DNBs hovedkontor i Bjørvika samme dag som regjeringen legger fram Statsbudsjettet for 2021. På grunn av korona-tiltakene er det ikke så mange mennesker på kontorene, men de vi observerer, virker alle oppglødde og fornøyde. På vei inn i heisen som skal ta oss opp til konsernsjefens indre gemakker, overhører vi to DNB-medarbeidere som fornøyd konstaterer at budsjettet holder seg noenlunde innenfor handlingsregelen.
FRA FASHION TIL FINANS
Klokka er 10.00, og Kjerstin Elisabeth Rasmussen Braaten har vært på jobb siden 07.45. Hun tar imot oss med et stort smil, kledd i en lekker drakt og en hvit silkebluse. Rundt halsen henger et diskret gullsmykke.
- Uff, jeg er jo så typisk «bank-kledd» i dag, sier hun da fotografen en time senere skal ta bilder.
- Men du jobber jo i bank, repliserer Thomas Midteide med et smil. Han er konserndirektør for Communications i DNB og overværer intervjuet.
Det er ikke umulig at klesdrakten ville vært litt mindre «bank-aktig» om hun hadde fulgt sin opprinnelige plan om å overta klesbutikken i Lillestrøm, men for Kjerstin ble det altså finans i stedet for fashion.
- Jeg følte aldri noe press fra foreldrene mine, i ungdommen levde jeg litt etter impulsmetoden.
- Var det din interesse for klær og mote som gjorde at du bestemte deg for å dra til motelandet Frankrike for å studere som 19-åring, uten å kunne ett ord fransk?
- Det å flytte til Frankrike var en impulsiv beslutning, og hadde nok ingenting med interesse for mote å gjøre. Klærne som vi solgte i butikken, kjøpte vi stort sett inn i Tyskland og Danmark, Rasmussen på Torget var mer konfeksjon enn high fashion. Dette var tross alt i Lillestrøm!, sier hun med et smil.
- Grunnen til at jeg dro til Frankrike var noe så banalt som at jeg syntes fransk språk hørtes så fantastisk ut. Det var litt slitsomt i starten, men ble veldig gøy etterhvert. Og så må jeg jo innrømme at jeg lærte mye annet enn fransk det første året. Vi var studenter fra forskjellige kulturer om studerte sammen, og det gikk mye på engelsk i begynnelsen. Det var en morsom tid med en haug av ungdommer som hadde et litt lettere liv, nesten litt sånn som å gå på folkehøyskole - men i utlandet.
- Var det der du raste fra deg? Og ble disiplinert etterpå?
- Ja, jeg raste fra meg. Men om jeg ble disiplinert etterpå? Vel... Hun drar på det.
KORONA ENDRET ARBEIDSDAGEN
Hun beskrives som «ryddig og ordentlig». En som er veldig kompetent, og som kan faget sitt godt. Folk som kjenner henne privat, sier at hun er uredd, lys til sinns, hyggelig og inkluderende.
- Jeg tipper at du, i likhet med de fleste andre topplederne i finansbransjen, starter hver morgen med en knallhard treningsøkt? Og at du er på plass på kontoret klokken 07.00, nydusjet og nytrent?
- Nei, jeg trener ikke h
Gå til mediet- Jeg tenkte jo at jeg skulle ta meg en utdanning på si, for så å ta over butikken. Jeg ville blitt tredje generasjon, min storesøster var ikke interessert. Dette var en liten familiebedrift med 15 ansatte. Omsetningen kom inn hver dag, fysiske penger i kassen skulle telles opp hver kveld, og vi hadde direkte kontakt med kundene. Jeg lærte utrolig mye som jeg har hatt god nytte av senere i livet, forteller hun.
Vi befinner oss på DNBs hovedkontor i Bjørvika samme dag som regjeringen legger fram Statsbudsjettet for 2021. På grunn av korona-tiltakene er det ikke så mange mennesker på kontorene, men de vi observerer, virker alle oppglødde og fornøyde. På vei inn i heisen som skal ta oss opp til konsernsjefens indre gemakker, overhører vi to DNB-medarbeidere som fornøyd konstaterer at budsjettet holder seg noenlunde innenfor handlingsregelen.
FRA FASHION TIL FINANS
Klokka er 10.00, og Kjerstin Elisabeth Rasmussen Braaten har vært på jobb siden 07.45. Hun tar imot oss med et stort smil, kledd i en lekker drakt og en hvit silkebluse. Rundt halsen henger et diskret gullsmykke.
- Uff, jeg er jo så typisk «bank-kledd» i dag, sier hun da fotografen en time senere skal ta bilder.
- Men du jobber jo i bank, repliserer Thomas Midteide med et smil. Han er konserndirektør for Communications i DNB og overværer intervjuet.
Det er ikke umulig at klesdrakten ville vært litt mindre «bank-aktig» om hun hadde fulgt sin opprinnelige plan om å overta klesbutikken i Lillestrøm, men for Kjerstin ble det altså finans i stedet for fashion.
- Jeg følte aldri noe press fra foreldrene mine, i ungdommen levde jeg litt etter impulsmetoden.
- Var det din interesse for klær og mote som gjorde at du bestemte deg for å dra til motelandet Frankrike for å studere som 19-åring, uten å kunne ett ord fransk?
- Det å flytte til Frankrike var en impulsiv beslutning, og hadde nok ingenting med interesse for mote å gjøre. Klærne som vi solgte i butikken, kjøpte vi stort sett inn i Tyskland og Danmark, Rasmussen på Torget var mer konfeksjon enn high fashion. Dette var tross alt i Lillestrøm!, sier hun med et smil.
- Grunnen til at jeg dro til Frankrike var noe så banalt som at jeg syntes fransk språk hørtes så fantastisk ut. Det var litt slitsomt i starten, men ble veldig gøy etterhvert. Og så må jeg jo innrømme at jeg lærte mye annet enn fransk det første året. Vi var studenter fra forskjellige kulturer om studerte sammen, og det gikk mye på engelsk i begynnelsen. Det var en morsom tid med en haug av ungdommer som hadde et litt lettere liv, nesten litt sånn som å gå på folkehøyskole - men i utlandet.
- Var det der du raste fra deg? Og ble disiplinert etterpå?
- Ja, jeg raste fra meg. Men om jeg ble disiplinert etterpå? Vel... Hun drar på det.
KORONA ENDRET ARBEIDSDAGEN
Hun beskrives som «ryddig og ordentlig». En som er veldig kompetent, og som kan faget sitt godt. Folk som kjenner henne privat, sier at hun er uredd, lys til sinns, hyggelig og inkluderende.
- Jeg tipper at du, i likhet med de fleste andre topplederne i finansbransjen, starter hver morgen med en knallhard treningsøkt? Og at du er på plass på kontoret klokken 07.00, nydusjet og nytrent?
- Nei, jeg trener ikke h
