I april 2020, fem måneder etter at den siste boliglånsforskriften trådte i kraft, fikk Finanstilsynet beskjed fra Finansdepartementet om å levere en vurdering av bankenes utlånspraksis og utviklingen i boligprisene.
Svaret fra tilsynet var at nordmenns høye gjeld er en «vesentlig sårbarhet for norsk økonomi». Derfor var konklusjonen også at bankene fortsatt bør reguleres. I tillegg foreslår tilsynet flere endringer i kravene:
Grensen for gjeld i forhold til inntekt (maksimal gjeldsgrad) reduseres fra 5 til 4,5 ganger årsinntekt.
Den maksimale belåningsgraden på 60 prosent for lån med pant i sekundærbolig i Oslo, fjernes, det vil si at den generelle grensen på 85 prosent vil gjelde i hele landet.
Bankenes fleksibilitetskvote for boliglån, det vil si adgangen til å gi lån som ikke oppfyller ett eller flere av kravene i forskriften, settes til 5 prosent over hele landet. I dag er kvoten 10 prosent utenfor Oslo, og 8 prosent i Oslo.
For lån som ikke har pant i bolig, foreslås ingen slik fleksibilitetskvote. I dag er kvoten 5 prosent for forbrukslån.
Den maksimale belåningsgraden på 60 prosent for lån med pant i sekundærbolig i Oslo, fjernes, det vil si at den generelle grensen på 85 prosent vil gjelde i hele landet.
Også lån med pant i andre eiendeler enn bolig, som bil og fritidsbåt, omfattes av reguleringen.
Forskriften skal ikke ha noen utløpsdato, men skal evalueres jevnlig, for eksempel annethvert år. Finanstilsynets forslag ligger ute på høring.
SENTRALBANKEN VENDER TOMMELEN NED
Også Norges Bank har skrevet brev om saken. Sentralbanken konkluderer med at utviklingen i norsk økonomi ikke krever endringer utlånsreglene. Flere eksperter tror at sentralbankens motstand vil føre til at regjeringen ikke strammer inn så mye Finanstilsynet ønsker. Til og med statssekretær Geir Olsen (V) i Finansdepartementet har, ifølge Nettavisen, sagt at han tror tilsynets forslag kommer ti


































































































